Arrestert på eget universitet

– Det er helt forferdelig at studenter blir arrestert på sitt eget universitet.

Det sa Vesuki Nesiah, professor i menneskerettigheter ved New York University (NYU), etter at politiet hadde fjernet en teltleir utenfor hovedinngangen til universitetet, midt på Manhattan. Flere studenter ble arrestert.

Aksjonen fant sted få dager etter at en lignende teltleir ved Columbia University også var blitt ryddet bort av politiet. Også ved The New School, New Yorks tredje store universitet, har det vært demonstrasjoner, okkupasjoner og politiaksjoner.

Studentdemonstrasjonene i New York har siden spredd seg til nær sagt hele verden.  Krigen på Gaza har mobilisert studenter fra Paris, København og Roma, til Melbourne og Dhaka i Bangladesh – for ikke å nevne alle dem som demonstrerer på andre store amerikanske universiteter.

Vesuki Nesiah var en av mange ansatte som deltok i studentdemonstrasjonene.

Allerede i begynnelsen av april advarte Nesiah om at noe var på gang. Da skrev hun og kollegaen Paula Chakravartty et innlegg i New York Times, der de hevdet at universitetsledelsens og politiets hardhendte reaksjon på studentdemonstrasjoner til støtte for Palestina, utgjorde en trussel mot den akademiske friheten.

– Avisinnlegget signaliserte at problemet eksisterte – det som har skjedd siden viser at vi hadde rett, sier Nesiah.

Nesiah påpeker at solidaritet med Palestina og kritikk av Israel alltid har vært en mangelvare i amerikansk offentlig debatt. Brutaliteten i den israelske reaksjonen på 7. oktober-angrepet, fikk imidlertid følelsene til å koke over for mange.

Hun tror at det føles sterkere i USA enn mange andre steder.

– USA har makt til å gripe inn og faktisk gjøre noe. Det får mennesker her til å engasjere seg – de føler seg ansvarlige, sier Nesiah.

Demonstrantene har fremstilt en rekke krav til sin egen universitetsledelse. De ber om at opprørspolitiet fjernes fra universitetsområdet og at pro-palestinske aktivister ikke rettsforfølges i ettertid. Ikke minst krever de at NYUs campus i Tel Aviv skal stenges fordi den diskriminerer palestinske studenter.

– I USA er det ulovlig å diskriminere studenter på grunn av rase og opprinnelse, det er uakseptabelt at det samme universitetet tillater slik diskriminering i Israel, understreker Nesiah.

Et annet viktig krav er at universitetsstyrte investeringsfond trekker seg fra våpenproduksjon og fra investeringer som kan knyttes til den israelske okkupasjonen av Gaza.

– De fondene som investerer i våpenproduksjon, er de samme som brukes til å pensjonen min – når den tid kommer, understreker Nesiah, som også er kritisk til det hun opplever som en stadig sterkere tendens til å styre universitetet som om det var en vanlig bedrift.

– Ledelsen forsøker å bygge opp merkevaren «NYU», og de er mer opptatt av image enn av akademisk innhold. Samtidig må de også ta hensyn til hva donorene mener, forklarer hun.

Nesiah er enig i studentenes krav og har deltatt aktivt i protestene. Samtidig forteller hun at mange universitetsansatte som er mer tilbakeholdne med å stille seg bak de faktiske kravene, likevel støtter studentenes rett til å protestere.

– Mange av de ansatte bor på universitetsområdet. Hvis det samler seg mye politi rundt teltleiren på kvelden, har mange av dem gått ned på gaten for å beskytte studentene sine og vise at de støtter deres rett til å demonstrere, sier Nesiah.

Ifølge Nesiah er det ingen tilfeldighet at demonstrasjonene startet nettopp i New York. Her har det å okkupere bygninger en helt spesiell betydning fordi ekstremt høye eiendomspriser og begrenset plass til videre utbygging tvinger mange mennesker til å flytte bort fra sentrum.

– Det finnes ingen store, åpne plasser i New York som egner seg til demonstrasjoner. Når studentene okkuperer inngangen til universitetene, er det også en måte å skape seg en slik plass på. Dette er sterkt koblet til både ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, forklarer Nesiah.

Ifølge Nesiah kan de nåværende protestene mot Israel sees som et nytt kapittel i en okkupasjonstradisjon som går tilbake til 2011, da aktivister beleiret Wall Street i det som ble kjent som «Occupy Wall Street»-bevegelsen.

Også den spredde seg fra New York til store deler av verden og ble en global protestbevegelse.

Stefan Liebich, som jobber med sosiale bevegelser i Rosa Luxembourg-stiftelsen, er enig. Han trekker båndene enda lenger tilbake enn til Wall Street.

– Universitetsdemonstrasjoner har en lang historie i USA. Både borgerrettskampen, protestene mot Vietnam-krigen, studentkampanjen mot apartheid og antikrigsdemonstrasjonene under Irak-krigen er en del av denne historien. I alle disse tilfellene var det unge mennesker som stod i bresjen og mange av aksjonene fant sted på universitetscampuser rundt om i landet, sier Liebich.

Liebich forklarer at dagens demonstrasjoner likevel har spesielt mye til felles med Occupy Wall Street i 2011, men påpeker at de studentene som nå demonstrerer, har tydeligere krav enn den gang.

Spesielt trekker han frem kravet om at universitetene må gi innsyn i investeringsstrategiene sine, og at de trekker investeringer fra israelske bedrifter.

Ifølge Liebich er det ikke overraskende at protestaksjoner i New York raskt sprer seg til andre byer og land.

– New York er et sentrum både for globale finansmarkeder og for progressive bevegelser. Samtidig er alle store medier til stede her, så det er åpenbart at det som skjer her, raskt blir kjent andre steder.

Han påpeker likevel at det ofte er politiaksjoner mot demonstranter, mer enn selve demonstrasjonen, som får søkelyset til å rettes mot dem.

– Paradoksalt nok er det ofte politiets inngrep for å fjerne demonstrantene som gjør at de får så mye oppmerksomhet. Slik var det i 2011, og slikt har det vært i år, understreker Liebich.

Som de fleste demonstranter, understreker også Vesuki Nesiah at de nåværende demonstrasjonene er rettet mot staten Israel, og ikke mot jøder som sådan. Hun forteller også at en stor andel av demonstrantene er jødiske studentgrupper som er kritiske til Israel, den såkalte anti-sionistiske bevegelsen.

Til tross for det, har flere jødiske studentorganisasjoner reagert på demonstrasjonene, som de mener har sterke innslag av antisemittisme. Også jødiske politikere har kommet på banen – få dager etter politiaksjonen holdt en gruppe jødiske senatorer fra New Jersey en pressekonferanse utenfor Columbia University der de advarte mot å støtte Hamas – som i deres øyne er en terrororganisasjon.

– For oss studenter er det vanskelig å ikke ha en mening om krigen nå. Alt er blitt veldig polarisert, og mange ender opp med å støtte Hamas fordi de er motstandere av Israel.

Det sier «Joel» (han foretrekker å være anonym av sikkerhetsgrunner), en jødisk sisteårsstudent ved The New School. Han understreker at han ikke støtter måten Netanyahus regjering har håndtert krigen på, men at han likevel er en sterk tilhenger av Israel. Han tror likevel ikke det lenger er mulig å skille anti-semittisme og anti-sionisme.

– Jeg har blitt møtt med slagord som «Død over jødene» på universitetet. Det er skremmende. Til slutt turte jeg ikke lenger gå på skolen, sier Joel.

Han er glad for at politiet til slutt grep inn og fjernet demonstrantene.

Joel er likevel ikke overbevist om at det faktisk er krigen som får så mange til å engasjere seg, eller om det ligger noe annet under. Også Joel ser sterke paralleller, ikke bare til Occupy Wall Street, men også til for eksempel Black Lives Matter-bevegelsen.

Han tror at behovet for å ta del i en protestbevegelse i seg selv er viktig for mange studenter, og at formålet med protestene av og til kommer i andre rekke.

– Det å protestere mot Israel er rett og slett det som er kult nå, poengterer han.