Mikrolæring på verdensledende universiteter

Massive Open Online Courses (MOOC) er en samlebetegnelse for nettkurs som i prinsippet kan ta inn et ubegrenset antall studenter. Kursene er åpne for alle og har gratis tilgang på undervisningsmateriale, hvor det er valgfritt å betale for sertifisering etter fullføring.

— MOOC i internasjonal sammenheng handler om en ny, storskala tenkning på utdanning hvor målet er å kunne tilby utdanning til veldig mange folk, sier Cathrine Edelhard Tømte, professor ved Universitetet i Agder.

Kursene tilbys blant annet gjennom nettstedet EdX. Det er en læringsplattform som er grunnlagt av Harvard University og Massachusetts Institute of Technology (MIT).

På nettsidene kan man finne relevante kurs i de fleste utdanningssektorer. Det finnes kurs i alt fra kunstig intelligens og informasjonsteknologi til politikk og internasjonale relasjoner. Blant lærestedene som tilbyr nettkurs er det verdensledende universiteter som Univesity of Oxford, The National University of Singapore og Stanford University.

Toini Elisabeth Schjerven er halvveis gjennom en MOOC ved Harvard University. Her lærer hun å programmere i nettkurset CS50: Introduction to Computer Science. Sertifiseringen til kurset koster rundt 2330 kroner, som er tilnærmet gratis sammenlignet med semesteravgiften på rundt 300 000 kroner ved Harvard University.

— Jeg fant kurset gjennom Youtube, hvor hele første forelesningen til CS50 ligger tilgjengelig. Da leste jeg i beskrivelsen til videoen at man kan fullføre hele kurset på EdX, sier hun.

I dag jobber hun hovedsakelig med musikk, og tar nettkurset for å utforske interessen og muligheten for å jobbe med programmering. Programmeringsferdighetene vil uansett også komme godt til nytte i musikken. Drivkraften for å ta slike kurs kommer fra en genuin interesse for å lære.

— Jeg liker å sette meg ordentlig inn i temaer. Det er det som gjør et kurs interessant sammenlignet med å bare se og lese tilfeldige ting, sier hun.

Schjerven forteller at nettkursets utforming fungerer bra, men at hun i perioder har slitt med motivasjon ettersom hun ikke kjenner andre studenter ved kurset.

— Det har gjort at jeg skjønner viktigheten med å ha et nettverk når man studerer hvis man ikke klarer å hente frem nok motivasjon i seg selv. Da er det greit å ha noen, sier hun.

Hun fremhever likevel friheten og fleksibiliteten som nettkurset gir. Siden kurset kan gjennomføres i eget tempo, har hun hatt muligheten til å ta pauser fra det når andre ting i livet må prioriteres. Videre trekker hun frem at kursansvarlig har satt opp sosiale forum på Discord og Facebook for at studenter skal kunne diskutere og hjelpe hverandre.

— Jeg synes det var litt utfordrende når jeg først skulle sette meg inn i materialet, ettersom man ikke har muligheten til å spørre lærerne, så jeg fikk mye hjelp i slike forumer på starten, sier hun.

De første MOOCene i Norge ble opprettet av myndighetene for å øke lærernes kompetanse i matematikk. Det var god gjennomstrømming, lite frafall, og kompetansenivået i sektoren ble hevet.

— I dette feltet har man sett en effekt, hvor de som har gjennomført kurset har fått tilegnet seg gunstig formell kompetanse og kan kreve noen ekstra lønnstrinn, sier Tømte.

Norske MOOC-er er blant annet gjort tilgjengelig på mooc.no, og kan ligne på etter og videreutdanninger, som også blir godkjent av samordna opptak.

Tømte understreker at nettundervisning krever en annen type pedagogisk tilnærming.

— Det å overføre campusundervisningen til nettet er en dårlig idé. Det lærte vi under pandemien, sier hun.

Nettundervisning er bedre tilpasset for etter- og videreutdanning, enn for høyere utdanning for nye studenter.

— Når man tar nettbasert utdanning mister man sosialiseringsdimensjonen og nettverksbyggingen som er viktig for personer som aldri har studert før, sier Tømte.

UiA-professoren peker videre på den voksende tendensen med mikrolæring i internasjonale utdanningssammenhenger og i arbeidslivet. Det er en slags videreutvikling av MOOC-ene som omfatter enda mindre og etterspørselsdrevne moduler.

— De tilsvarer rundt to til tre studiepoeng hvor man lærer om noe om veldig spesifikt og får dokumentert at man har tilegnet seg kompetanse på feltet via nettkurset, sier hun.

Tømte bemerker at slike kurs er omdiskuterte fordi det fragmenterer kunnskapen på godt og vondt. Da står man i fare for å miste de store linjene og perspektivene man bør kunne noe om.

— Arbeidslivet er kanskje mer interessert i mikrolæring enn akademia, reflekterer hun.

Videre forteller hun at kommersielle aktører får større plass i det akademiske landskapet gjennom å tilby slike nettkurs. Hun mener at myndighetene derfor bør sørge for at utformingen av høyere utdanning forblir i hendene på akademiske institusjoner, og ikke overtas av private aktører.

— Blir tilbyderen av kompetanse og kunnskap akademia eller blir det de digitale og private plattformleverandørene?, spør hun.

Den verdifulle erfaringen Schjerven har med kurset CS50, gjør at hun har begynt å følge med på nye nettkurs som dukker opp. Hun synes det hadde vært positivt om det var flere universitetsfag og temaer som var tilgjengelige på nett også i Norge.

— Hvis du for eksempel hadde lyst til å lære deg en del av noe innenfor medisin, så ville du ikke trengt å gå medisinstudiet, men kunne heller ha fått tilgang til undervisningen på nett i akkurat det temaet, sier hun.

Da tror hun at flere vil kunne bevare gleden av å lære seg ting uten at de trenger å gjennomføre et langt studieløp.

Enn så lenge ser Schjerven for seg å fortsette med nettkurs på EdX. Hun skal først fullføre CS50, og deretter ta neste modul hvor hun enten kan lære mer om cybersikkerhet eller kunstig intelligens.

Anbefaler du slike kurs til andre?

— Ja, og det har jeg allerede gjort!, avslutter hun.