Zara i hardt vær

Tidligere i måneden publiserte den svenske avisen Aftonbladet en svært kritisk sak om den spanske kleskjeden Zara – en av verdens aller største motebedrifter. 39 nåværende og tidligere ansatte ved Zaras butikker i Sverige snakker til Aftonbladet om elendige arbeidsforhold. Dette inkluderte forbud mot å gå på do utenom pauser, hele arbeidsdager som tilbringes på trange lagerområder  uten tilstrekkelig lys og raseprofilering av kunder.

I Norge har blant annet TV2 tatt opp saken.

I et eksklusivt intervju med Tendens, forklarer representanter for den spanske motebedriften sitt syn på det som har kommet frem.

– Vi er en bedrift som holder lav medieprofil, men denne gangen har vi skjønt at vi må sette døren på gløtt, sier Eirik Steen, som er regionansvarlig for Zara i Sverige og Norge, til Tendens.

Steen sier at både Zara og Inditex, Zaras eierbedrift, er bekymret over situasjonen.

– Det første vi tenkte på da vi så medieomtalen, var de ansattes ve og vel. Vi ønsker å understreke hvor alvorlig vi tar de anklagene som er kommet frem, sier Steen.

Han forklarer at han har sendt et brev til alle Zaras ansatte der det understrekes at de arbeidsforholdene som beskrives i media, ikke er akseptable for Zara.

I brevet, som Tendens har fått tilgang til, oppfordrer Steen også ansatte som opplever overtramp, om å melde i fra. Han nevner både Zaras egen HR-avdeling, men også eksterne instanser som fagorganisasjoner og svenske tjenester for varslere.

Steen avviser at de arbeidsforholdene som beskrives, reflekterer regler som Zara sentralt har fastsatt.

– Det er rett og slett ikke Zaras policy å forby de ansatte å gå på do i arbeidstiden, understreker Steen, som legger til at det heller ikke finnes noe standardisert kodifiseringssystem som kategoriserer kunder i henhold til etnisk opprinnelse.

Steen og kollegene innrømmer likevel at i et så stort selskap som Zara, finnes det mange prosedyrer å forholde seg til og at individuelle feil kan ha blitt begått.

– Vi er et selskap der ting må skje raskt, så det er klart at vi har regler å forholde oss til. Han sier at de nå vil ta et oppgjør internt for å klargjøre hva som har skjedd.

– Feil som er begått vil bli gransket. Det viktigste for oss er likevel at de ansatte vet at de har et sted å vende seg til når de trenger det, legger han til.

– Zara har en nesten militarisert struktur, med klare regler, der sjefene ikke tåler at det gjøres feil, spesielt i store butikker med stor kundepågang.

Det sier «Linda», som har jobbet i Zara-butikker både i London og andre steder.

– Vi ble behandlet som roboter, der de som tåler stress best og som gjør ting raskest, blir belønnet, sier hun.

Linda beskriver en krevende arbeidssituasjon og bekrefter også at heller ikke hun fikk lov til å gå på do utenom pausen.

Mens Linda jobbet i store Zara-butikker, har kollegaen «Jorge» erfaring fra en mindre Zara Home butikk i Spania. Han forklarer at selv om arbeidsmiljøet var godt, var det lite rom for feil. Det fikk han kjenne på kroppen.

– Jeg hadde en helt ordinær arbeidskontrakt, men butikksjefen var ansvarlig for to butikker og overlot derfor mye ansvar til meg, inkludert å lukke safen om kvelden. En kveld hadde jeg ikke lukket døren godt nok, og morgenen etter var safedøren åpen. Det var min feil, men det var også et ansvar jeg ikke skulle hatt i henhold til kontrakten min. Ingen sa noe, men de fornyet ikke kontrakten min da den utløp, forteller Jorge.

Han understreker at det ikke fantes noe støttesystem i bedriften, utover butikksjefen.

–  Representanter  i Zara kom på overraskelsesbesøk i butikken av og til, men vi hadde aldri mulighet til å ta opp noe med dem om egne arbeidsforhold, sier han.

«Linda» sier at hun er redd for at for mye av ansvaret ligger hos butikksjefene. Hun stiller derfor spørsmål ved om ikke Zara legger for stor vekt på vinnermentalitet og tøffe personligheter når de velger ut butikksjefer.

En nøkkel til å forstå hvordan arbeidsmiljøet ved Zaras butikker har utviklet seg i så negativ retning, kan belegges i organisasjonspsykologien. Nettopp den harde konkurransen blant lavpriskjedene i klesbransjen, ikke minst som følge av utfordringen fra nettbutikker, kan gjøre at denne sektoren er spesielt utsatt for uetisk opptreden, både blant ledere og ansatte.

Det forklarer BI-professor Bård Kuvaas, som har forsket på sammenhengen mellom målsetting, konkurranse og uetisk adferd i næringslivet.

– Forskningen fokuserer på lederes bunnlinjementalitet, som kort sagt gjelder i hvilken grad lederen lar økonomiske nøkkeltall overstyre andre forhold som for eksempel etikk, forklarer Kuvaas.

Han sier at det er mulig at et for stort fokus på såkalte resultatmål kan få ledere til å opptre uetisk overfor ansatte. I tillegg viser forskningen at lederens bunnlinjementalitet også kan smitte over på medarbeiderne.

Resultatmål handler om hvor gode resultater man oppnår sammenlignet med andre. Alternativet er læringsmål, som fokuserer på forbedring og utvikling, slik at man i første rekke sammenlignes med sine egne, tidligere prestasjoner. Læringsmål kalles også «gjør så godt du kan»-mål.

– Det er i seg selv ikke noe galt med for eksempel salgstall – det er jo helt sentralt for både butikk og kjede. Problemet er at slike resultatmål ofte får for stor betydning, selv om det ikke er hensikten, avslutter Kuvaas.