fbpx
Nyheter

Kampen om sykepleierne

Norge mangler i skrivende stund mer enn 5000 sykepleiere ifølge NAV. Italia mangler imidlertid hele 65 000 sykepleiere. Likevel rekrutterer norske bemanningsbyråer aktivt italienske sykepleiere og frister med høyere lønn og bedre betingelser enn hva de får i hjemlandet. Er det greit?

Bianca Maria Rigotti er nyutdannet sykepleier. Hun har allerede vært i praksis i fem måneder i Sverige, på utveksling. Nå skal hun på et åtte måneders norskkurs før hun setter kursen mot Norge, der en sykepleierstilling venter henne. Erfaringen hun har fra Sverige gjorde det naturlig å slå til på jobbtilbudet fra det norske bemanningsbyrået.

Rigotti er en av mange italienske sykepleiere som har valgt å forlate hjemlandet. Flere av dem har dratt til De forente arabiske emirater, men et lukrativt tilbud fra Norge har også lokket mange av dem nordover.

Fast jobb, betalt flyreise, betalt (ikke lønnet) norskkurs, bolig- og strømutgifter dekket og akseptabel arbeidstid. I tillegg kommer en svært konkurransedyktig lønn, i alle fall etter italiensk standard. Det er hva bemanningsbyrået Global Working kan tilby italienske sykepleiere som er villige til å flytte til Norge.

Bianca Maria Rigotti ved uteksamineringen fra sykepleierutdanningen.

Bianca Maria Rigotti ved uteksamineringen fra sykepleierutdanningen.

For dårlige forhold

– Forholdene i Italia er ikke gode. Vi blir dårlig betalt for å jobbe i en utmattende turnus. I den tiden jeg var i Sverige, fikk jeg innblikk i en helt annen virkelighet, forteller Rigotti.

Hun forklarer at hun opplevde sykepleierjobben som langt mindre stressende i Sverige.

– I Italia er det stor mangel på personale og de som er på jobb er mye mer stresset, sier hun og legger til at svenske sykepleiere også har mye større autonomi enn de italienske kollegene.

– I Italia er sykepleiere langt mer avhengige av legene, og har ikke mye handlingsrom alene. Det er klart at det er en grense for hva sykepleiere kan og ikke kan gjøre, men en viss uavhengighet bør vi ha, understreker Rigotti.

Selv om Rigotti er klar over den prekære situasjonen i italiensk helsevesen, har hun ikke skyldfølelse for å forlate hjemlandet.

– Jeg er fortsatt aktiv i italienske sykepleierforbund og jeg følger med på situasjonen. Men i Italia tar det tid å endre ting. Jeg må tenkte på meg selv og min egen fremtid. Jeg ser ingen fremtid i Italia akkurat nå, understreker hun.

– Jeg er fortsatt aktiv i italienske sykepleierforbund og jeg følger med på situasjonen. Men i Italia tar det tid å endre ting. Jeg må tenkte på meg selv og min egen fremtid. Jeg ser ingen fremtid i Italia akkurat nå.

Private bemanningsbyråer

Statssekretær i helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng, presiserer at det er private bemanningsbyråer, ikke norske sykehus eller myndigheter, som forsøker å rekruttere italiensk helsepersonell.

– Norge har forpliktet seg til å følge retningslinjene til WHO for internasjonal rekruttering av helsepersonell, og prøver i størst mulig grad å dekke våre behov med egne fagfolk, og ikke rekruttere fra land med kritisk mangel på personell, sier Bekeng.

Statssekretæren avviser at det er ønsket politikk fra norsk side å dekke tomme sykepleierstillinger med utenlandsk personell.

– Vi må jobbe for å dekke behovene gjennom å rekruttere, beholde og videreutvikle de fagfolkene vi allerede har. Fagfolk er vår viktigste ressurs, men også den mest begrensede, sier Bekeng.

Samtidig åpner Bekeng for at også Norge benytter seg av helsepersonell med utdanning fra utlandet.

– Gjennom EØS-avtalen er vi en del av et felles, europeisk arbeidsmarked, hvor sykepleieryrket er harmonisert gjennom yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Dette innebærer at italienske sykepleiere som er godkjent i Italia kan få autorisasjon i Norge gjennom automatisk godkjenning, sier Bekeng.

Bekeng understreker at regjeringen jobber kontinuerlig med å styrke og forbedre den offentlige helsetjenesten. Regjeringen har også stilt krav til de regionale helseforetakene om at de skal foreta en kritisk gjennomgang av behovet for innleie, med sikte på å redusere dette.

– I Nasjonal helse- og samhandlingsplan kommer regjeringen til å legge frem flere tiltak som vil bidra til å bedre personellsituasjonen i helse- og omsorgstjenestene, varsler statssekretæren.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng

Statssekretær i helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng. Foto: Borgos Foto AS

Henter sykepleiere fra Peru

Hverken det italienske helsedepartementet eller de italienske sykepleierforbundene har ønsket å kommentere det norske tilbudet direkte, men Diego de Palma, lederen for Nursing Up!, en interesseforening for italienske sykepleiere, sa til avisen La Stampa at bare siden forslaget til italiensk statsbudsjett ble lagt frem tidligere i høst, har 1800 italienske sykepleiere akseptert jobbtilbud i utlandet.

Forslaget  har blitt kritisert  av den italienske opposisjonen, som mener at regjeringen ikke har satt av nok penger til helsesektoren. Mange leger og sykepleiere vil også få 25 prosent kutt i pensjonen dersom budsjettet blir vedtatt.

For å bøte på mangelen på leger og sykepleiere, henter flere italienske regioner helsepersonell fra tredjeland, spesielt i Latin-Amerika. I august i år ankom 120 kubanske leger Calabria i Sør-Italia. I Morbegno i Nord-Italia ble det inngått en avtale med en gruppe peruanske sykepleiere. Den avtalen gikk derimot i vasken, noe som førte til at sykehuset i Morbegno ikke kunne åpne i det hele tatt. Det var rett og slett ikke nok sykepleiere til å sikre forsvarlig drift.

I denne internasjonale kampen om sykepleiere, er Norge, til tross for relativt gode forhold, likevel ikke helt på toppen. I en artikkel i Finansavisen kom det frem at sykehus i Sveits aktivt forsøker å rekruttere norske sykepleiere for å bøte på sykepleiermangelen der. Rundt 15 000 sykepleierstillinger i Sveits står tomme, ifølge artikkelen.

Viktig at rike land utdanner sine egne sykepleiere

For Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, er den internasjonale kampen om sykepleiere bekymringsverdig.

– Innen 2030 må vi ha seks millioner flere sykepleiere i verden, ifølge WHO. Det er veldig viktig at de rike landene utdanner sine egne sykepleiere, og ikke henter sykepleiere fra fattige land, sier hun.

Sverresdatter Larsen legger til at vi i den rike delen av verden også må legge til rette for at land med mindre ressurser kan utdanne og beholde egne sykepleiere. Forbundslederen forklarer at Norsk Sykepleierforbund blant annet jobber tett med sykepleierorganisasjonene i Malawi og Rwanda for å bygge opp sterke sykepleierorganisasjoner og fagforeninger.

– Dette bidrar til bygge gode helsetjenester for lokalbefolkningen med kompetente sykepleiere og jordmødre, sier hun.

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund. Foto: Norsk Sykepleierforbund

Når det gjelder Norge, oppfordrer Sverresdatter Larsen regjeringen til å legge til rette for utdanning av nye sykepleiere, men også innsats for å beholde de sykepleierne vi har i dag.

– I Norge trenger vi lavere belastning, høyere lønn, å fylle utdanningsplassene og å ha nok veiledere under praksis. Dette vil bidra til bedre utdanning, tryggere nyutdannede, og sykepleiere som vil stå lengre i jobb. Dette er til fordel for både pasientene og befolkningen, understreker hun.

Global Working ikke har svart på våre gjentatte henvendelser angående denne saken.