Varsling er fortsatt en risikosport

For Heidi Helene Sveen opplevdes det som et samfunnsansvar å skrive en bok om varslerne i Giske-saken, og deres historier. En av de hun snakket med var Sunniva Andreassen.

«For snart ti år siden opplevde jeg seksuell trakassering fra Trond Giske… Han la armene rundt meg og begynte å kysse meg. Han ble svært pågående og intens… Jeg husker at jeg ble redd. Jeg låste meg inn på do og ringte til [anonymisert person] fra min delegasjon»

Dette er utdrag fra et brev som varsler Andreassen skrev til Jonas Gahr Støre i desember 2017. Arbeiderpartiet behandlet flere varselsaker mot Trond Giske som gjaldt seksuell trakassering av unge kvinner i partiet.

Episoden hun viser til skjedde 2008 i Tromsø da hun som 18 år gammel AUF-er ble med den 42 år gamle Giske på rommet hans for å hente alkohol til et nachspiel. Hun meldte fra om episoden til en partisekretær som igjen meldte fra til partikontoret. Ingenting skjedde.

Det første varselet mot Giske kom fra Sunniva Andreassen bare to måneder etter at #metoo-kampanjen startet i USA.

– Før #metoo-kampanjen var terskelen for å varsle om seksuell trakassering så høy at nesten ingen maktet å klatre over, sier Sveen, som i dag jobber som klinisk veileder for kvinner og menn som er utsatt for voldtekt.

For Sveen er den store fortellingen her er at makt og nettverk beskytter.

– Felles for slike varselsaker, både de fra Ap og Forsvaret, er at det gjelder forhold flere har visst om lenge. Så kommer det fram varsler i offentligheten som gjør at de blir tvunget til å gjøre noe med det. Dessverre kan det da virke som de da er mest opptatt av å ivareta omdømmet og få det til å virke som det kun gjelder enkeltsaker.

Det er 17 år siden varslerbestemmelsen kom inn i arbeidsmiljøloven. Forsker i Fafo, Sissel Trygstad, har sammenlignet tall fra 2010 og 2022. Mens det i 2010 var 49 prosent som svarte at det kritikkverdige forholdet som det ble varslet om opphørte eller at forholdene bedret seg, hadde det gått ned til 36 prosent i 2022.

I rapporten «Ytringsfrihet og varsling fra et arbeidsgiverperspektiv» har Fafo sett på antallet som har fått negative reaksjoner. Det hadde økt fra 13 prosent i 2010 til 21 prosent i 2022.

– Varslerforskning viser at når den ansvarlige er i en hierarkisk overlegen posisjon, jo farligere er det å varsle om det. Sannsynligheten øker også for at det ikke hjelper å varsle, sier Trygstad.

Risikoen for å bli møtt med sanksjoner øker når en varsler om psykososiale arbeidsmiljøforhold, som inkluderer trakassering av ulike karakter. Denne type varsler utgjorde drøye 40 prosent av varslene i 2022.

Halvparten av de som opplever et kritikkverdig forhold, lar være å varsle om det. De to vanligste begrunnelsene for å unnlate å varsle er: «det hadde ikke gjort noen forskjell» og «tror ubehagelighetene ville blitt for store», viser rapporten.

Varslerne Sveen har vært i kontakt med kjenner til flere eksempler på seksuell trakassering, der de som har blitt utsatt for det ikke har stått fram.

– Det har kommet fram saker om seksuell trakassering fra alle de store partiene i kjølvannet av #metoo. Det betyr ikke at det ikke skjedde før 2017, men at en har sett mellom fingene på det tidligere. #Metoo-kampanjen ble en gamechanger, og varslene mot Giske og etterspillet kan betraktes som et eksempel på det, sier Trygstad.

Etter lovendringen i 2017 er det pålagt at varslingsrutinene følger en fast framgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av varsler. En lovendring fra 2020 sier også at arbeidsgiver har en aktivitetsplikt ved varsling.

Er lovene når det gjelder varslingsrutiner klare og gode nok?

–  Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven er blitt bra på dette nå. Det er etterlevelsen som er en utfordring. Vi burde sett en tydelig forbedring med bedre lovgivning, sier Trygstad.

Trygstad har snakket med mange varslere. Hun mener det underkommuniseres hvor stor belastning det faktisk er å varsle. Det blir gjerne hengende noe ved de som varsler. Forskning viser at faren for sanksjoner er stor, også på lang sikt.

– Etter å ha intervjuet varslere vet vi at for 99 prosent av dem så er det å varsle ubehagelig. De gjør det av opplevd plikt. Det at ingenting skjer etter at de har varslet er en ekstra belastning og de føler seg alene. Dette ubehaget bør de som mottar varsler være mer bevisste på.