Offentlig ansatte legger bånd på seg

I fjor, som i årene før, lå Norge øverst på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Ikke så overraskende kanskje, da Norge ofte er i toppen på kåringer som har med demokrati, ytringsfrihet og likhet å gjøre.

Men dersom en graver dypere, noe Ytringsfrihetskommisjonen  gjorde i sin sluttrapport «En åpen og opplyst offentlig samtale», er det noe som skurrer.

44 prosent av nordmenn frykter represalier om de skulle rapportere om korrupsjon på sin arbeidsplass. Bare 26 prosent av de svenske og 18 prosent av de danske respondentene svarer det samme.

Tallene rapporten viser til er fra  Transparency International og belyser et problem som er blitt verre i Norge de senere årene. Det sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord.

– Siden 2015 har Fritt Ord tatt initiativ til og finansiert et forskningsprosjekt gjennom Fafo om varsling i arbeidslivet og ytringskultur. Vi ser en forverring her både når det kommer til håndtering av varslere og ytringsklimaet generelt på arbeidsplassene. Spesielt dårlig til står det i offentlig sektor, sier Åmås.

Ifølge en Fafo-undersøkelse fra 2022 svarte 48 prosent i offentlig sektor og 39 i privat sektor ja på spørsmålet «Arbeidsavtalen min begrenser mine muligheter til å snakke / skrive offentlig om min arbeidsplass. I 2016 var det 30 prosent som svarte ja på samme spørsmål i offentlig sektor.

Åmås mener spørsmålet om ytringskultur i arbeidslivet er både undervurdert og underbelyst, ikke minst fordi det i prinsippet angår alle nordmenn som er i arbeid.

– Når mediene tar for seg ytringsfrihet er det gjerne mer ekstreme tilfeller, som trakassering på nettet eller Sian-demonstrasjoner. Det med ytringskultur i arbeidslivet er et strukturelt problem som går under radaren i mediene.

Åmås tror en forklaring på den negative trenden er at omdømmetenkning er blitt så utbredt. 43 prosent av arbeidstakere i offentlig sektor og 28 prosent i privat sektor sier seg helt enig eller ganske enig i påstanden «toppledelsen begrenser mine muligheter til å ytre meg eksternt, av hensyn til virksomhetens omdømme», ifølge Fafo-undersøkelsen fra 2022.

– Jeg tror vi på mange måter er i ferd med å få et mer autoritært arbeidsmiljø. Kommunikasjon er blitt et styringsredskap, og ledelsen ser på det som viktig å holde kontroll over kommunikasjonen. Kritiske ytringer er blitt lite velkomne, sier Åmås.

Dette kan skyldes en manglende kultur for å utøve kritikk. Kritikk er et psykologisk fenomen som lett kan bli oppfattet som trøblete og personlig. Om en offentlig etat håndterer kritikk på en god måte, kan det derimot bidra til å styrke omdømmet. Åmås knytter dette også til problematikken rundt varsling:

– En annen grunn til den dårlige ytringskulturen er at begrepet varsling er blitt utvannet. Vanlige ytringer om arbeidsmiljø og kritikk av ledelse blir nå kalt varsling, og det gjør det til noe farligere enn det egentlig er.

Åmås synes det er tankevekkende at utfordringen med ytringskultur er større i offentlig sektor enn i privat sektor. Det får konsekvenser på mange plan i samfunnet, også økonomiske.

– Dette gjelder politi, forsvar, skole, kommuneadministrasjon og helse- og omsorgssektoren. Dette er bærende deler av Norge og vårt felles eie. Når kulturen for ytringsfrihet står så svakt fører det til dårligere beslutninger og ressursutnyttelse. Det kan også bli dyrt, noe Follo-banen er et eksempel på.

Partene i arbeidslivet har en viktig oppgave å gjøre, påpeker Åmås.

– Mitt inntrykk er at temaet ikke står høyt på agendaen i verken LO og NHO. Dette må bli et helt sentralt tema i all lederutvikling og i ledelsessammenheng. Fagforeningene må jobbe for at tillitsvalgte og ansatte får selvtillit og trygghet til å si sin mening.

Ytringsfrihetskommisjonen oppfordrer særlig arbeidslivets parter til å jobbe sammen for å øke kunnskapen om verdien av ytringsfrihet. De mener arbeidsgiver og arbeidstaker bør trenes opp i å håndtere kritikk, og at ledere bør gå foran som gode eksempler på at kritikk er et gode ved at det kan gjøre virksomheten bedre. Dette er noe Kurt Weltzien, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester, er positiv til:

– Vi var på et seminar i regi av Mediebedriftenes Landsforening hvor oppfordringen om at arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner måtte jobbe sammen ble gitt. Det finnes ikke noe formalisert program for dette enda så langt jeg er kjent med, men vi ser at dette kan være noe vi kan gjøre i fellesskap, utdyper Weltzien.

Også de tillitsvalgte har en viktig rolle i å utvikle en god ytringskultur, men Weltzien påpeker at ansvaret først og fremst ligger hos arbeidsgiver og ledelsen.

Weltzien forteller videre at NHO jevnlig holder kurs om varsling, med regler og plikter rundt dette.

– Skal man bli god på håndtering av varsling, tror jeg at en må øve seg. Vi har kurs i kriseledelse der deltakerne blir stilt foran en praktisk problemstilling og får øve seg på hvordan den skal håndteres.

Når det gjelder selve kulturen for ytringsfrihet har ikke NHO jobbet primært med det, men de har fokusert mer på de juridiske aspektene, forteller Weltzien. Mange er nemlig usikre på grensene for ytringsfriheten, og forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikten til arbeidsgiver.

-Hva kan jeg si offentlige og hva må tie stille om? Også her kunne en kanskje lagt opp kurs der deltakerne fikk øve seg på praktiske eksempler, avslutter Weltzien.