fbpx
Nyheter

Hvordan å demontere en fri presse

Mens det internasjonale samfunn har vendt oppmerksomheten annensteds, fortsetter kinesernes innskrenking av ytringsfriheten i Hong Kong.

– Det var ikke slik jeg hadde tenkt meg det, men jeg tror det er bedre å være her enn å dra.

Det forteller Tom Grundy, sjefsredaktør og grunnlegger av «Hong Kong Free Press», et av de mest kjente engelskspråklige nyhetsmediene i Hong Kong.

Fra å ha vært en bastion for ytringsfriheten i regionen, har Hong Kong nærmest blitt et symbol på autoritær undertrykkelse. For etter at Kina innførte en mye omtalt nasjonal sikkerhetslov i Hong Kong, har dagliglivet på øya endret seg drastisk.

De enorme protestene mot den nye lovgivningen ble fulgt tett av internasjonale medier mens de raste som verst i 2019, men siden da har oppmerksomheten vendt seg andre steder. Befolkningen i Hong Kong har imidlertid ikke noe valg – de har måttet tilpasse seg livet selv på radikalt endrede betingelser.

– Akkurat nå prøver vi å navigere oss rundt den nasjonale sikkerhetsloven, forklarer Grundy.

Tom Grundy

Til tross for innskrenket ytringsfrihet, fortsetter sjefsredaktør Tom Grundy driften av "Hong Kong Free Press", som han grunnla i 2015. Foto: Privat

Angriper medier de ikke liker

Redaktøren later ikke til å være i tvil om at det er verdt det å fortsette å drive avisen. Grundy, som var lærer og blogger før han i 2015 grunnla «Hong Kong Free Press», forklarer at de kinesiske myndighetene ikke nøler med å angripe medier de ikke liker.

Grundy sier at befolkningen i Hong Kong er klar over hva de har mistet. Sivilsamfunnet på øya er veldig sterkt, og folk har alltid satt verdien av ytringsfrihet høyt, skal vi tro Grundy.

– Det vises i målinger av for eksempel viljen til å betale for nyheter, understreker han.

Til tross for innskrenket ytringsfrihet fortsetter Grundy og de ni ansatte reporterne å dekke nyhetene i Hong Kong. Dette året har han til og med måtte ansette to nye journalister for å klare å dekke nyhetsbildet. Spesielt rettssaker tar mye av journalistenes arbeidstid.

Påvirker vinklingen av saker

– Det er ingen saker vi ikke kan dekke, det er bare et spørsmål om hvordan vi gjør det, forklarer Grundy.

Han er imidlertid klar over at de løsningene de i dag finner for nyhetsformidling, kanskje ikke vil være gyldige for alltid – Vi vet at situasjonen kan endre seg veldig raskt, sier han og viser til erfaringene fra de siste årene.

Grundy sier også at en autoritær utvikling har preget hele regionen de senere årene, noe som legger ytterligere press på ytringsfriheten flere steder, og peker blant annet på loven mot falske nyheter i Singapore.

Et enda mer alvorlig eksempel er Myanmar som i 2021 gjennomgikk et regelrette militærkupp.

Bekymret for utviklingen i regionen

Grundy får støtte av Cédric Alviani, Asia-direktør i Reportere uten grenser (RSF), en av de organisasjonene som har best oversikt over arbeidsvilkårene for journalister i regionen.

Alviani forklarer at det har skjedd et ganske markant skifte i regionen de siste årene, og at det i første rekke er Kina som står bak den negative utviklingen.

– Under dekke av det mye omtalte «Belt and Road Initiative», infiltrerer Kina bevisst mange av landene i regionen og styrer dem i autoritær retning. I denne prosessen er pressefriheten ofte den første rettigheten det slås ned på, understreker Alviani, og peker på Kambodsja som et godt eksempel på et land som er utsatt for slikt press fra Kina akkurat nå.

Cédric Alviani

Cédric Alviani, Asia-direktør i Reportere uten grenser (RSF), forteller om et markant skifte i regionen de siste årene. Foto: RSF

Journalistikk som talerør

Ifølge Asia-direktøren legger de kinesiske myndighetene ikke bare begrensninger på hva journalister kan rapportere når det kommer til kinesiske investeringer, de sprer en ny forståelse av begrepet «journalistikk».

– De promoterer en journalistikk som bare er et talerør for myndighetenes propaganda. Dette er et brutalt og farlig paradigmeskifte, advarer han.

Alviani tror heller ikke at den politiske utviklingen i fastlands-Kina gir noen grunn til optimisme, snarere tvert imot.

– Det har vært et mørkt tiår for kinesisk journalistikk. Xi Jinping har slått hardt ned på kinesiske medier som på 90 -og 2000-tallet faktisk hadde en viss frihet til å rapportere kritisk og legge press på myndighetene. Under Xi Jinping er denne tendensen snudd, sier Alviani.

Ingen spesiell status for Hong Kong

Han tror ikke det er noen grunn til å tro at den kinesiske lederen vil behandle Hong Kong annerledes på grunn av øyas historie.

– Hong Kongs spesielle historiske status gir ingen beskyttelse, tvert imot ser kineserne på det som et problem de må løse, understreker Alviani.

I henhold til RSFs faktaside om Hong Kong, var øya et trygt sted for journalister frem til 2014. I 2019 ble hundrevis av journalister ofre for vold fra myndighetene, og mange ble også arrestert og stilt for retten. I 2021 fulgte en ny bølge arrestasjoner av journalister, skal vi tro RSF, denne gangen for brudd på den nasjonale sikkerhetsloven.

Akkurat nå sitter det 13 journalister i fengsel i Hong Kong.

Demonstrasjon mot Kinas nye sikkerhetslov i Hong Kong i 2020

En demonstrant holder opp en plakat mot Kinas nye sikkerhetslov i Hong Kong i mai 2020. Foto: Jimmy Siu, Shutterstock

Akademikere uten fremtid

Det er ikke bare journalister som lider under mangel på ytringsfrihet – den nye normalen i Hong Kong føles på kroppen, også i akademia.

– Mange av mine kolleger i akademia føler ikke lenger at de har noen fremtid i Hong Kong på grunn av innskrenkingene i den akademiske friheten.

Det sier Heidi Østbø Haugen, forsker ved Institutt for kultur- og områdestudier på Universitetet i Oslo. Haugen er ekspert på Kina og Hong Kong. Hun forteller at mange forskere, spesielt de unge, har utvandret siden 2019.

– I fastlands-Kina er det er veldig begrenset hva man kan ha åpne seminarer om og hva man kan skrive om. Det vet forskere i Hong Kong, og de synes det er skremmende å se samme tendenser ved egne arbeidsplasser, forklarer hun.

Forskeren understreker at innskrenkningen av den akademiske friheten ikke bare gjelder forskning, men også undervisning.

Ifølge Haugen er arbeideres rettigheter et godt eksempel på et tema som det er problematisk å dekke på en åpen måte i Hong Kong nå.

Heidi Østbø Haugen

– Mange av mine kolleger i akademia føler ikke lenger at de har noen fremtid i Hong Kong på grunn av innskrenkingene i den akademiske friheten, forteller Heidi Østbø Haugen. Foto: Universitetet i Oslo

Ytringsfrihet en del av Hong Kongs identitet

På samme måte som Tom Grundy i Hong Kong Free Press, mener Haugen at ytringsfrihet er en viktig del av identiteten til mange i Hong Kong..

– Mange ble overrasket over hvor innbitt de unge i Hong Kong protesterte da kinesiske styresmakter brøt avtalen om «Ett land to systemer», og innførte det juridiske systemet fra fastlands-Kina på Hong Kong, forteller hun.

– Unge demonstranter i Hong Kong ofret mye, både frihet og helse, for å forsvare sine rettigheter. Deres offer vekker beundring og tristhet, men iblant også skyldfølelse blant en del voksne.

Ifølge World Justice Projects rettsstatsindeks for 2022, som ble publisert i oktober 2022, har indikatorer som måler rettsstatens stilling i Kina, inkludert Hong Kong, vist en tilbakegang på nesten tre prosentpoeng. Det eneste landet i Asia som gikk mer tilbake i samme periode, er Myanmar.

Redaktør Tom Grundy forteller at Hong Kong Free Press har vedlikeholdt en kronologisk oversikt over alt som har skjedd siden Hong Kong ble overført til Kina.

– Når vi ser tilbake på det som har skjedd her de siste årene, er det nærmest en håndbok i hvordan å demontere en fri presse, avslutter han.