Slik bygger vi nettverk i 2025

– Husker du meg?

Mari-Anne Robberstad hadde akkurat kommet inn på Egon Lillestrøm for å spise lunsj da hun ble møtt av et stort smil.

To år var gått siden hun og Camilla Uvaag snakket sammen på nettverkstreffet Walk in the Park. Da var Uvaag nyutdannet og på jobbjakt, men usikker på hvilken retning hun skulle ta. Den erfarne gründeren Robberstad var nysgjerrig, stilte spørsmål, og anbefalte henne å vurdere en karriere innenfor ledelse. Det var ingen lang samtale, men den gjorde inntrykk.

Nå møttes de igjen, få dager etter at Uvaag hadde landet jobben som daglig leder på restauranten, Egon Lillestrøm. Hun fortalte at nettopp denne samtalen på nettverkstreffet hadde gitt henne motivasjon til å satse på en karriere innen ledelse.

– Møtet med Mari-Anne hjalp meg til å endre tankesett og tro på at jeg kunne passe i en lederrolle. Når du går ut av komfortsonen og snakker med fremmede, vet du aldri hvor det kan lede, smiler Uvaag.

Nettverksbygging har lenge vært en nøkkel til karriereutvikling, og nå er det aktuelt som aldri før. Men måten vi knytter kontakter på, er i endring, sier karrierehelsecoach og karriereveileder Elaine Bloom.

Terskelen for å knytte kontakter med fremmede er blitt lavere i tråd med tilgangen til digitale plattformer som LinkedIn, tror hun. Mange bruker digitale verktøy for å bygge nettverk, og det kan være et godt virkemiddel for å åpne nye dører.

– De digitale flatene åpner opp for andre typer mennesker, uttrykksformer og stemmer vi kanskje ikke har hørt fra tidligere. Det er kjempeviktig i et mangfoldsperspektiv, sier Bloom.

Likevel mener hun at de digitale møterommene ikke kan måle seg med fysiske treff når det handler om å skape en dyp tilknytning til nye mennesker.

– I fysiske møter har vi større tilgang til et bredt spekter av ikke-verbale signaler, forklarer Bloom. Dette er signaler som ikke vises like lett over en skjerm.

– Mange av kundene jeg er i møte med kjenner seg ensomme til tross for et stort digitalt nettverk på sosiale medier, understreker hun.

Samtidig er det slett ikke alle som er komfortable med å dukke opp på et arrangement fullt av fremmede mennesker. Det kan handle om livserfaringer, personlighet, og det er også noen forskjeller mellom generasjonene, påpeker Bloom:

– Mange unge velger helt klart digitale møteplasser når de kan. For dem kan det nesten virke litt rart å skulle møte opp fysisk på et frokostseminar, sier hun.

Ni av ti nordmenn bruker sosiale medier i hverdagen, ifølge Statistisk sentralbyrå. Mens hele 86 prosent har en konto på Facebook, er det bare 29 prosent av nordmenn som har en profil på karrierenettverket LinkedIn, ifølge Ipsos.

– Her ser vi et digitalt skille. Når mye av nettverksbyggingen foregår i digitale flater, oppstår det et press om å være aktiv og bygge sin egen personlige merkevare på digitale plattformer. Det kan skape utfordringer for de som ikke har så høy teknologisk kompetanse, og som ikke vet hvordan de skal navigere, sier Bloom.

En annen utfordring er at det tar tid å skape innhold, kommentere og følge med på LinkedIn. For noen tar det litt overhånd:

– Jeg har snakket med folk som bruker i gjennomsnitt to arbeidsdager i uka bare på å svare på kommentarer på LinkedIn. Men de gjør det, for de vil ikke risikere å gå glipp av muligheter, sier Bloom.

Hun mener det er viktig å være bevisst, slik at det konstante «jaget» om å være til stede på digitale flater ikke går på bekostning av livskvalitet.

Camilla Uvaag og Mari-Anne Robberstad deltar aktivt både i fysiske og digitale nettverk, og mener de utfyller hverandre på en god måte.

– Jeg bruker sosiale medier som nettverksarena, og synes det er nyttig for å bli kjent med nye mennesker, utveksle erfaringer og heie på andre, sier Robberstad som driver arrangementsbyrået Scenorama. I tillegg deltar hun jevnlig på flere andre fysiske nettverkstreff.

Uvaag har på sin side blitt kjent med mange på LinkedIn som hun aldri ville ha turt å ta kontakt med på andre måter. Og når kontakten først er opprettet digitalt, er det lettere å starte en samtale senere hvis man kjenner igjen den andres ansikt eller navn på et fysisk arrangement, mener hun.

Selv om de fysiske nettverkstreffene lever i beste velgående, må de i større grad enn før tilby en merverdi for at folk skal møte opp, mener Bloom.

– Hvorfor skal du bruke tid på å komme til et lokale fullt av fremmede mennesker? Hvilken konkret verdi har det for deltakerne å komme på et frokostseminar eller en konferanse? Det holder ikke lenger å bare møtes. Folk vil ha mening, interaktivitet, relevant innhold, og et nettverk der de kan være seg selv og bidra på en aktiv måte.

I 2025 handler det ikke bare om å skaffe seg kontakter og tenke på hva du selv skal få igjen av det, påpeker Bloom:

– Det handler om å bidra til å skape gjensidige verdi for hverandre.

Bloom tror at hybride møter, der noen velger å delta digitalt og andre fysisk, vil bli enda mer utbredt i tiden som kommer. Her legger man til rette for at alle kan delta på sine egne premisser. Også mentorordninger, der yngre og eldre generasjoner lærer av hverandre, kan bli en stadig mer vanlig måte å knytte nettverk og lære på, tror karriereveilederen.

Nettverket ditt er mye større enn de profesjonelle kontaktene du knytter, sier Robberstad:

– Vi knytter nettverk hele tiden. Tenk bare på den kretsen av mennesker de har rundt seg i foreldregrupper, i kiosken på fotballbanen, på FAU-møte eller i fagforeningen. Det handler om å gripe muligheter og tørre å ta initiativ. Og ikke minst – aldri undervurdere hvem du møter på din vei, avslutter hun.