fbpx
Nyheter

Hvordan bygge et nettverk?

Nettverksbygging blir stadig viktigere i arbeidslivet. Samfunnsviteren har pratet med Silje Skjelsvik som har mestret kunsten å knytte nettverk i en ung alder, for å høre om hennes erfaringer.

Silje Skjelsvik er kun 26 år gammel, men har allerede mer erfaring enn de fleste med å bygge nettverk. I 2020 ble hun kåret til årets lederstjerne av Dagens Næringsliv, og tidligere har hun vært prominent i avisens 30 under 30 kåringer. Til tross for sin tidlige suksess er klima-gründeren klar på at det tok henne tid å forstå seg på nettverksbygging.

– Det har ikke vært i tankene i utgangpunktet, sier hun.

Skjelsvik forteller at hun fra tidlig av har hatt en form for nettverk rundt seg gjennom engasjementet sitt i idretten, men det var som student det virkelig begynte å ta seg opp.

Hun er utdannet ved Universitet i Bergen der hun tok en mastergrad i metrologi og oseanografi. Interessen for det grønne skiftet har eksistert helt siden første skoledag. Som bachelorstudent gikk hun sammen med en rekke andre initiativtakere for å skape Om i Morgen-stiftelsen for å sette et søkelys på klima, et tema hun fortsatt arbeider med den i dag for Sweco.

Portrettbilde av Silje

Silje Skjelsvik er kun 26 år gammel, men har allerede mer erfaring enn de fleste med å bygge nettverk. Foto: Benjamin Bargård

Engasjementet ble inngangsportalen

At klimaengasjementet ble innføringen i det å drive nettverksbygging synes Skjelsvik er naturlig, ettersom hun mener det essensielt handler om å følge nysgjerrigheten sin.

– Jeg har gjort det jeg synes er spennende, og nysgjerrigheten har dratt meg inn i det. På veien synes jeg det har vært veldig spennende å møte og bli kjent med mennesker og høre om hva de gjør og lære av andre, forteller hun.

Dette menneskelige aspektet, som å bry seg om de rundt seg er også noe hun mener et helt nødvendig om man ønsker å bygge seg et nettverk.

– Jeg tror det kanskje er en forutsetning for å bygge nettverk. Nettverk er mennesker, så du må ha lyst til å bli kjent med mennesker. Du må være nysgjerrige på mennesker, åpen og imøtekommende, forklarer hun.

Denne nysgjerrigheten for folk og fag har ledet henne inn i spennende settinger, som da hun som student endte opp på det første signeringsmøtet til det som skulle bli Hydrogenfirmaet Greenstat.

– Det er en typisk setting jeg var med på, og som førte til at jeg ble kjent med ledere, forskningstopper innenfor fornybar energi, klima og investorer, forteller hun.

Gode råd og trynefaktor

Ifølge Skjelsvik har ikke nettverksprosessen alltid vært en dans på roser. Hun sier hun til tider følte seg malplassert i rom fulle av det hun opplevde som veldig dyktige og kunnskapsrike folk. For den unge gründeren handlet det da om å tøffe seg opp, og hun fikk også et godt råd fra en rutinert bærekraftsjef. Ifølge Skjelsvik fortalte bærekraftsjefen henne at hun selv husker hvor vanskelig det kan være å bygge nettverk når man er ung, og kom med en edruelig påminnelse.

– Det tar veldig lang tid å bygge skikkelige nettverk, så gi det tid, gjenforteller Skjelsvik.

Rådet hun fikk fra bærekraftsjefen har hun båret med seg, og hun innrømmer at tross suksessen er hun ennå langt fra der hun ønsker å være.

Dette motiverer henne til å fortsette, også de gangene det føles trått. Skjelsvik forteller at til tross for de mange spennende personene hun møter, er det ikke alltid næringstoppene er så interessert i å prate med en fremadstormende ung kvinne.

– Noen av de mingleeventene jeg har vært på synes jeg handler om trynefaktor, sier hun. Hun forteller at hun til tider har spurt seg hva hun egentlig gjorde på disse møtene, da flere virket ganske uinteresserte i å prate med noen under 40 år.

– Mange var interessert i å bare snakke med hverandre. Næringstopper som ville bygge lag, forklarer hun.

Heldigvis understreker Skjelsvik at det som oftest var noen som synes det er spennende å ta imot de nye deltagerne, og for henne er dette ofte mer enn nok, da hun husker de kloke ordene hun fikk fra avinorsjefen.

– Blir jeg hvert fall kjent med èn så er jeg fornøyd, forteller hun.

Nettverkseksperten: Alle har et nettverk

Morten H. Abrahamsen er førsteamanuensis i markedsføring på BI, og har skrevet doktorgrad om industrielle nettverk. Han forsker aktivt på området og skrev i 2016 en kronikk i Stavanger Aftenblad om hvordan bli en god nettverksbygger.

Ny versjon

Morten A. Abrahamsen har skrevet doktorgrad om industrielle nettverk. Foto: BI

Abrahamsen mener nettverkskunsten ikke er et spørsmål om hvordan man lager seg et nettverk, men hvordan man bruker forbindelsene vi allerede har.

– Nettverk er ikke noe du danner, nettverket er der. Du må bare aktivisere det, sier han og påpeker at det finnes en rekke ulike typer nettverk vi alle har. Alt fra familien og venner til nabolaget rundt deg, og at nøkkelen ligger i å vite hva man ønsker å få ut av det. Det nettverket vi oftest prater om ifølge Abrahamsen er det profesjonelle nettverket, og her mener han at det ikke handler om å kjenne folk fra før, men å engasjere seg på rett måte.

– Jeg vil heller snu på det, hvor er det interessante diskusjoner som jeg vil være en del av? Hvor skjer det spennende ting, som jeg trenger å koble meg på? spør forskeren.

Forskeren påpeker at disse diskusjonene kan forekomme overalt, og at det handler om å identifisere de riktige stedene og personene. Han sier man må følge med på hvor diskusjonene finner sted. Det kan være for eksempel fagforeninger, alumniforeninger og andre ulike ideelle og arbeidslivsorganisasjoner. Da gjelder det ifølge eksperten å lokalisere de personene, eller «gatekeepere» som man trenger å komme i kontakt med for å delta på disse arenaene.

- Nettverk er ikke noe du danner, nettverket er der. Du må bare aktivisere det.

Fem tips til nettverksbygging

For Silje Skjelsvik er nettverksbygging som nevnt en lang prosess, og selv om hun ikke anser seg selv ferdig ber vi henne dele noen konkrete tips til hvordan gå frem for å best mulig skape seg et solid nettverk. Dette er hennes råd.

  1. Man må være tørst på å bygge nettverk. Man må bestemme seg på forhånd, hoppe i det og snakke med folk selv om det kan være skummelt.
  2. Gjør researchen på forhånd. Er det noen du spesifikt ønsker å komme i kontakt med? Se på gjestelister om de er tilgjengelige.
  3. Meld deg på viktige møter og arrangementer.
  4. Om det ikke er noe relevante arrangementer, kan du ta direkte kontakt med vedkommende. De fleste er superengasjerte i det de holder på med, og blir smigret av muligheten til å snakke om det.
  5. Går det galt så «shit au». Om man møter noen som ikke er så engasjert, eller ikke ønsker å snakke så er det deres tap.

 

For til sist handler det hele ifølge Skjelsvik om å tørre å ta kontakten.

– Mitt livsmotto er: Følg nysgjerrigheten og gjør det du synes er spennende, sier hun.