En sykemeldt bransje

– De har ansvar for menneskers liv og helse, og de gir ofte av egen kraft for å hjelpe andre. Det er ikke rart at de har høyere sykefravær enn de som sitter og pusler på kontorene rundt omkring, meg selv inkludert.

Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF, refererer til bransjesektoren som paradoksalt nok topper sykemeldingsstatistikken i Norge: Helse-, velferd- og omsorgstjenesten.

Årsaken til problemet er kjent, men flere utfordringer gjør det vanskelig å løse.

Det er innenfor sektorene undervisning, og helse- og sosialtjenester at det egenmeldte sykefraværet har variert mest det siste året, ifølge Arbeidslivsundersøkelsen 2022. En mulig forklaring, rapporterer SSB, er at disse sektorene har vært mest utsatt i perioder med mye koronasmitte.

Osborg Ose går god for SSBs funn, men påpeker at mange også har jobbet mye og tatt en ekstra arbeidsbelastning gjennom pandemien, som har ført til slitasje.

– Når sykefraværet er høyt, blir det også en belastning på de som er på jobb. Dette fører til at de kan bli utslitt, og vi får dermed en sykefraværsspiral, sier hun.

Det er det som skjer når et sykehjem kan ha 30-40 prosent sykefravær, og det er vanskelig å finne vikarer for de sykmeldte i dagens arbeidsmarked, mener Osborg Ose.

Vilde Hoff Bernstrøm, forskningsleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, peker også på arbeidstider som en av årsakene til at helse- og sosialfeltet topper sykefraværsprosenten etter næring og sektor, med 9,6 prosent.

– Mange ansatte jobber ugunstige og helsebelastende arbeidstider, og dette er en sektor hvor det er vanskelig å jobbe med redusert helse, sier Hoff Bernstrøm.

– Mens mange av oss kan ha en sliten dag eller en måned med helsebelastninger og likevel greie å jobbe, om ikke hundre prosent, så er det i helsesektoren jobber der man må være mer fysisk til stede, mer «på» gjennom hele vakten. Derfor blir det mer nødvendig å sykemelde seg helt når man er syk, legger hun til.

Fra deres studier, har Hoff Bernstrøm og kollegaene sett at det er en høyere andel langtidssykemeldte blant de eldste.

Og sykefraværet øker med alderen, helt systematisk, opplyser Osborg Ose, fordi vi får mer helseproblemer når vi blir eldre.

– Samtidig finner vi i vår forskning at mer erfarne ansatte kanskje tåler bedre belastningen fra jobben enn hva yngre ansatte gjør – men her kan det være store seleksjonseffekter ved at de som ikke mestrer jobben sin så godt slutter og dermed ikke er en del av datagrunnlaget når de blir eldre, forteller hun.

– Fra våre studier så har vi sett at det er høyere sykefravær blant kvinner, sier Hoff Bernstrøm.

Faktisk har kvinner i Norge omtrent dobbelt så høyt sykefravær som menn, i alderen 25-39 år.

Kjønnsforskjellene i sykefraværet handler om biologiske og fysiologiske forskjeller mellom kroppene til kvinner og menn, ifølge Osborg Ose.

– Men det handler også om ulik risiko i ulike yrker, og at arbeidsmarkedet fortsatt er veldig kjønnssegregert ved at flest kvinner jobber i yrker som på ulike måter reflekterer omsorg, mens menn ofte velger andre mer teknologisk rettede yrker med andre risikofaktorer, sier hun.

I et tradisjonelt mannfolkyrke har de i mye mindre grad relasjonelle og emosjonelle risikofaktorer, som er det som dominerer risikobildet i mer typiske kvinneyrker, ifølge Osborg Ose.

Imidlertid er det fortsatt lite man vet om årsaken til kjønnsforskjellene i sykefravær, ifølge Wendy Nilsen, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.

– Det er veldig bekymringsverdig at forskjellene mellom kvinner og menn er så store, spesielt med tanke på at man også finner at kvinner blir mer uføretrygda sammenligna med menn. Men selv om mange har forsket på dette, vet man enda veldig lite om årsaken til forskjellene, sier forskeren.

Nilsen ledet selv et prosjekt som hadde som mål å undersøke kjønnsforskjeller i sykefravær.

Her fant forskergruppen at de fleste studier som undersøkte kjønnsforskjellene, enten så på antall barn eller arbeidsfaktorer, men sjelden undersøkte både arbeid- og familiefaktorer samtidig.

– Hvis vi ser på helsesektoren, for eksempel, vil jeg tenke at det er sannsynlig at det er kombinasjonen av de spesielle arbeidsbetingelsene og arbeidstidsordninger de har, sammen med individuelle og familiefaktorer, som i sum kan øke risikoen for sykefravær, sier Nilsen.

Hva som først og fremst bør gjøres for å snu den dystre sykefraværsstatistikken i helsesektoren, er vanskelig og sammensatt, mener Hoff Bernstrøm.

– Jeg tenker det beste vi kan gjøre er å sørge for en minst mulig belastende arbeidsdag, sier hun.

Det er forebyggende arbeid det handler om, påpeker Osborg Ose; passe på at de ansatte ikke slites ut.

Å møte mennesker i ulike kriser, krever stor grad av kompetanse og profesjonalitet av helse- og sosialpersonell, understreker forskeren: – Først og fremst må det lages et godt vern om ansattes helse og velferd på kort og lang sikt.

Dette gjøres ved å få på plass et relevant og effektivt HMS-arbeid, som systematisk arbeider med bedre vern av ansatte. Der er det store mangler i dag, mener forskeren.

– Ansatte i helse-, velferd- og omsorgstjenester, inkludert barnehager og grunnskoler, må av sine ledere fremover ses på som investeringsobjekter, bedyrer Osborg Ose.

Hun hevder at mange ansatte i disse tjenestene i dag opplever at de behandles som brikker, heller enn verdifulle ansatte.

– Det er ikke nok at jobben er meningsfull, folk må verdsettes, behandles godt og oppleve å bli satset på, understreker hun.

Som samfunnsøkonom mener Osborg Ose at vi må bruke betydelig mer av ressursene våre på disse tjenestene, og presiserer at det vil være en god investering for fremtiden:

– Den tiden det var mulig å bytte ut slitne folk og la folketrygden ta over ansvaret og heller ansette nye, er ikke lenger mulig, for det finnes ikke en kø av folk som vil ha jobb. De må passe på alle de har.