Dette bør du vite om årets lønnsoppgjør

I år er det et såkalt mellomoppgjør, som betyr at det først og fremst er ny lønn som skal fastsettes  mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan være flere faktorer som avgjør hvilken lønn du ender opp med etter et lønnsoppgjør, og Birkenhagen skal ta oss gjennom noen av de viktigste.

– De fleste erfarer en årlig vurdering med påfølgende heving av lønnen. Det kan skje enten fullt og helt gjennom arbeidsgivers styringsrett, eller ved forhandlinger med tillitsvalgt med utgangspunkt i en tariffavtale. Endret lønn bør uansett forankres i saklige forhold, hvor kriterier for vurderingene er kjent på forhånd og begge sider kan argumentere for seg, sier Birkenhagen.

Utover forventingen om en ryddig prosess, er selvsagt et godt resultat det de fleste er opptatt av.

Frontfaget setter normen for hvilken lønnsvekst man kan forvente i de årlige lønnsoppgjørene. Frontfaget representerer, sammen med partssamarbeidet i arbeidslivet og felles arbeid på tallmateriale rundt inntektsoppgjørene, sentrale elementer i det norske modellen.

Men, hva betyr det i praksis?

-Frontfagsoppgjøret i privat sektor, mellom LO og NHO, er først ute med sine sentrale lønnsforhandlinger i mars hvert år. Deretter følger andre store tariffområder som offentlig sektor i april med sine sentrale lønnsforhandlinger, mens de avtaler lokale lønnsforhandlinger i hovedsak på høsten, sier forhandlingssjefen og legger til:

-Når høsten er unnagjort har også privat sektor sluttført lønnsoppgjøret med sine lokale lønnsforhandlinger. Da ser man konturene av hva den reelle kostnaden forbundet med årets lønnsjusteringer vil bli, men først på nyåret gjøres regnskap for tallene som legges til grunn foran et nytt lønnsoppgjør.

Hvorfor forhandler frontfaget først?

-Modellforståelsen tilsier at denne gruppen, altså den delen av industrien som konkurrerer med utlandet, setter normen for lønnsvekst for andre deler av samfunnet, som for eksempel den konkurranseskjermede offentlige sektoren som forhandler etterpå. Samlet sett skal dette bidra til høy verdiskapning, lav arbeidsledighet, jevn inntektsfordeling og lønnsutvikling over tid. På den måten skal man få en rimelig andel av verdiskapningen som lønn utgjør, svarer Birkenhagen.

Bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse er typisk industrinæringer, dessuten bergverk, fiske og fangst samt utenriks sjøfart. Så etter at LO og NHO har blitt enige om prosentrammen for lønnsvekst til denne arbeidsgruppen, gjennomføres andre sentrale og/eller lokale forhandlingsløp.

Når partene i frontfagsoppgjøret har kommet til enighet, danner dette et bakteppe for de kommende lønnsoppgjørene.

Når sentrale forhandlinger om hovedtariffavtalene starter, settes det alltid en frist for når forhandlingspartene skal komme til enighet. Det er for å sette press på partene, og som regel praktiseres utløpstiden ved midnatt.

-Om partene ikke blir enige, er forhandlingsbrudd og mekling det neste steget. Det er alltid spennende å se hva man kan bli enige om innen fristen. Ulempen ved å ikke bli enig er at det øker faren for streik, sier Birkenhagen.

Birkenhagen legger til at dersom man tror det vil finnes en løsning, så vil man fortsette å forhandle på overtid. En streik har også en ikke ubetydelig økonomisk kostnadsside som må tas i betraktning når et resultat skal vurderes, utover det økonomiske og det materielle kravet.

Er det fordel å være fagorganisert?

-Definitivt. Å være fagorganisert er å ta et standpunkt for det organiserte arbeidslivet. Det er fordelaktig for den enkelte, for arbeidsgiver, for arbeidslivet og samfunnet som helhet. Jo flere som er organisert, jo mer kan man sikre likebehandling, medbestemmelse, lønnsregulering og gode vilkår for ansatte. Det bidrar til enda bedre tilbud av produkter og tjenester. I tillegg til også andre aspekter ved å tilhøre en arbeidstakerforening, sier Birkenhagen.

Birkenhagen legger til at det å være fagorganisert innebærer at man er omfattet av virksomhetens tariffavtale for lønnsfastsetting der dette foreligger. Som uorganisert står man uten representasjon, i form av en tillitsvalgt.

Hvem er det som forhandler i de sentrale og lokale lønnsoppgjørene?

-Samfunnsviterne er en del av sammenslutningen Akademikerne, og ivaretar de fleste sentrale avtaleforhold gjennom dette samarbeidet. Men i den enkelte virksomhet som er omfattet av en tariffavtaler er det de tillitsvalgte som gjennomfører lønnsforhandlingene på vegne av medlemmene, fortsetter Birkenhagen.

Hva er best av lokale og sentrale forhandlinger?

-Lokale forhandlinger er best, i den forstand at de lokale parter vet best hvor skoen trykker. Tillitsvalgte lokalt har innsikt i blant annet hvilken innsats som er lagt ned i virksomheten, verdiskapning som har skjedd og bedriftens tåleevnen for lønnsvekst, sier Birkenhagen.

Årets lønnsoppgjør vil påvirkes av urolige tider i Europa. Høye strømpriser, matvarepriser og renteutvikling gjør at folk risikerer å ha mindre å rutte med også i 2023, noe som skaper forventing om at kommende lønnsvekst må bli høyere en prisveksten i forestående lønnsoppgjør.

Hvordan blir lønnsoppgjøret i år?

-Regnskapet for i fjor viser på èn side påfallende stor forskjell i lønnsoppgjøret mellom industriarbeidere og funksjonærer, og som kan innvirke på oppgjøret i år. Dessuten viser prognoser for årets lønnsoppgjør anslag med høyere prisvekst enn lønnsvekst, samtidig som det synes å ruste til kamp mellom privat og offentlig sektor, og mellom stat og kommune, i synet på hvem som står for «tur» denne gangen. På en annen side bør alle aktører være sitt ansvar bevisst på å unngå en lønns- og prisspiral dersom lønnsvekst og prisvekst ender med å konkurrere med hverandre, utdyper Birkenhagen.

Hvordan kan vi forberede oss til årets lønnsoppgjør?

-Det er viktig å klargjøre forventninger, begrunnelsen for disse samt hva som er realistisk å oppnå som ansatt og eventuelt som gruppe. Hvilke ambisjonsmål har du? Hva kan du kreve under de gitte omstendighetene? Hva er godt nok resultat? Dette er spørsmål som bør stilles, understreker Birkenhagen.

Han legger til at alle ansatte har ulike roller. Ikke alle yrker er like synlige som andre, men de spiller likevel en viktig rolle i samfunnet og som bør synliggjøres.

-Har du vært en del av verdiskapningen, så skal du også ha en andel av verdiskapningen. Resten er prioriteringer, poengterer Birkenhagen til slutt.