Nyheter

En europeisk minstelønn?

Den 14. september vedtok Europaparlamentet et lovforslag som skal sikre arbeidere i hele Europa en lønn som garanterer en akseptabel levestandard («decent standard of living»). Det nye EU-direktivet omtales ofte som et minstelønnsdirektiv, men handler om mye mer enn det.

– Hovedmålene med direktivet er å styrke kollektive forhandlinger i EU-landene og øke bruken av slike forhandlinger i hele unionen, sier Agnes Jongerius, europarlamentariker for den progressive alliansen av sosialister og demokrater (S&D) og en av medforfatterne til direktivet.

– Kollektive forhandlinger er den absolutt beste garantien mot fattigdom i arbeidslivet, understreker hun.

Kollektive forhandlinger fungerer imidlertid bare etter hensikten dersom de dekker en stor nok del av arbeidsstyrken. Selv om kollektive forhandlinger eksisterer i alle EU-land, dekkes ikke nødvendigvis hele arbeidsstyrken av slike forhandlinger.

Jongerius_-_2020-scaled-aspect-ratio-9-16
Kilde: Wouter Zaalberg / Partij van de Arbeid, CC BY 2.0 <https://creativecommons.org/licenses/by/2.0>, via Wikimedia Commons

Agnes Jongerius, europarlamentariker for den progressive alliansen av sosialister og demokrater (S&D) og en av medforfatterne til direktivet.

Foto: Wouter Zaalberg / Partij van de Arbeid, CC BY 2.0 , via Wikimedia Commons

Kypros er verstingen, Danmark og Sverige har god dekning

Det mest prekære tilfellet i så måte er Kypros, der hele 55 prosent av arbeidsstyrken ikke dekkes av forhandlinger. Den manglende dekningsgraden er også relativt høy i Danmark og Italia (20 prosent). Til sammenligning er samme andel i Sverige 10 prosent, mens den i Østerrike er 2 prosent.

– For å styrke kollektive forhandlinger i Europa, vil det nye direktivet pålegge medlemsland der mindre enn 80 prosent av arbeidsstyrkes dekkes av slike forhandlinger, å sette opp en nasjonal handlingsplan for å øke denne prosentandelen, forklarer Jongerius.

– Sverige og Danmark vil ikke trenge å gjøre dette fordi 80 prosent av arbeidsstyrken dekkes, men et land som Nederland, der bare 71 prosent av arbeidstakerne dekkes av kollektive forhandlinger, må, sier hun.

En rapport brukt til å underbygge direktivet, avdekker at EU-landene der de kollektive forhandlingene har dårligst dekning,  også har lavest lønn.

Jongerius forklarer at ingen medlemsland vil bli pålagt å innføre minstelønn dersom de ikke allerede har en, men at en eventuell lovbestemt minstelønn er en slags laveste terskel, en siste garanti for europeiske arbeidere, for å hindre at arbeidsgivere kutter lønnen til uakseptable nivåer i krisetider.

Nåværende ordninger er for svake

Bakgrunnen for at EU nå går til dette skrittet, er at nåværende ordninger i mange av EU-landene ikke kan garantere europeiske arbeidere en akseptabel minstelønn.

– I henhold til internasjonalt aksepterte standarder, for å unngå fattigdom, bør en arbeidstaker tjene minst seksti prosent av medianlønnen og femti prosent av gjennomsnittslønnen i det landet hvor de jobber. I EU i 2020 var nominell minstelønn lavere enn seksti prosent av medianlønnen og femti prosent av gjennomsnittslønnen i nesten alle medlemslandene. De eneste unntakene var Frankrike, Portugal, Slovenia og Bulgaria. I 2019 var det bare Portugal som hadde en nominell minstelønn som møtte begge kriteriene for å være akseptabel.

Det sier Elzelien van der Steen, som er talsperson ved Europaparlamentets kontor for sosialpolitikk. Elzelien legger til at i minst seksten EU-land står arbeidere i fare for å falle under fattigdomsgrensen. Koronapandemien har forverret situasjonen for mange europeiske arbeidstakere, spesielt har andelen utsatte arbeidere i serviceyrker økt.

shutterstock_205287343-scaled-aspect-ratio-9-16
Europaparlamentet i Brussel

Den 14. september vedtok Europaparlamentet et lovforslag om som skal sikre arbeidere i hele Europa en lønn som garanterer en akseptabel levestandard («decent standard of living»).

Foto: Kiev Victor/shutterstock

Kvinner er mest utsatt

De gruppene av arbeidere som har størst risiko for å tjene mindre enn akseptabelt er i første rekke kvinner, men mennesker med lav utdanning, aleneforeldre, mennesker med migrasjonsbakgrunn og unge arbeidere er også i risikosonen. EUs forskningsrapport viser at kvinner har nesten dobbelt så høy sjanse som menn til å ligge på det laveste lønnsnivået. I Tyskland, Tsjekkia, Malta, Nederland og Slovakia er dette tallet nesten 70 prosent.

Det nye EU-direktivet pålegger også de ulike landene å sette opp systemer for overvåking, kontroller og feltinspeksjoner for å sikre at reglene følges. Dette for å hindre uakseptabel praksis som underkontraktering, uregistrert overtidsarbeid og mer intensiv arbeidsbyrde i registrert arbeidstid. Samtidig må de ulike landene gi arbeidere mulighet til å klage dersom reglene ikke overholdes, og ta grep for å beskytte både enkeltarbeidere og representanter for fagforeninger.

Arbeidere kan ikke bære byrden

Agnes Jongerius mener at det nye direktivet er spesielt nødvendig nå som Europa går inn i det som kan bli en svært vanskelig og dyr vinter.

– Arbeidere vil trenge lønnspålegg for å komme seg gjennom denne situasjonen, der levekostnadene øker. I mange sektorer deler aksjonærene overskuddet, samtidig som produktiviteten øker. Vi kan ikke tillate at arbeiderne må bære byrden for de økte mat- og strømprisene. Selskaper må opptre rettferdig , og bidra til at kjøpekraften holdes oppe, hvis ikke vil den nåværende krisen bare forverres, understreker Jongerius.

Norsk usikkerhet

De europeiske landene vil ha to år på seg til å implementere det nye direktivet. For Norges del er det imidlertid usikkert hva den europeiske bestemmelsen vil få å si. Til tross for at kollektive forhandlinger har lang tradisjon her til lands, dekkes faktisk bare 63 prosent av alle lønnstakere av en tariffavtale, ifølge arbeids- og inkluderingsdepartementet. Dette tallet øker til 70 prosent, for privat og offentlig sektor, dersom ansatte i allmenngjorte (1*) områder telles med. Mens dekningen er lav i flere serviceyrker, er den høy i bergverksdrift og utvinning, elektrisitet-, vann- og renovasjonsvirksomheter, finansbransjen og industri- og transportbransjen.

Dersom det nye direktivet skulle bli gjeldende i Norge, vil det altså medføre at Norge må ta grep for å øke de kollektive forhandlingenes omfang.

 

Motstand i departementet

Dette er det imidlertid motstand mot i departementet. I henhold til arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen, ønsker verken partene i arbeidslivet eller regjeringen et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen. Samtidig understreker hun at allmenngjøring av tariffavtaler er viktig for å sikre at utenlandske arbeidstakere får lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med norske arbeidstakere, og for å hindre negativ konkurransevridning på det norske arbeidsmarkedet.

 

 

 

marte-mjos-persen-scaled-aspect-ratio-9-16
Marte Mjøs Persen

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Foto: NTB Kommunikasjon/Statsministerens kontor

Motstand i departementet

– Norge står sammen med Sverige og Danmark i vårt syn på minstelønnsdirektivet. Vi har det til felles at vi har sterke og velfungerende lønnsdanningsmodeller basert på kollektive avtaler. Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Det er arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som har ansvaret for lønnsdannelsen, og myndighetene har i utgangspunktet ingen rolle, opplyser ministeren.

Ifølge Persen har departementet tidligere vurdert kommisjonens opprinnelige utkast til å falle utenfor EØS-avtalens virkeområde, men hun forklarer at når den endelige teksten foreligger, vil departementet ta en grundig juridisk gjennomgang av direktivet.

 

 

[1*] Allmenngjorte områder vil si at alle som utfører arbeid av en viss art, omfattes av tariffavtalen som gjelder for den typen arbeid.