Omstillingens pris

Det sier Tobias Bade Strøm (51). Den 31. januar hadde Strøm sin siste arbeidsdag i Forskningsrådet. Strøm valgte å ta i mot sluttpakke og skal etter en liten pause ut og lete etter ny jobb.

Strøm er én av nesten 100 ansatte som nå forsvinner fra Forskningsrådet. I tillegg har nesten 300 ansatte ved Folkehelseinstituttet måttet gå, samtidig som mange private selskaper også varsler nedskjæringer. Hvorfor kommer disse mange oppsigelsene akkurat nå og hva er konsekvensene, både for dem som må gå og for dem som er igjen på arbeidsplassen?

Strøm skal nå ut på arbeidsmarkedet etter 16 år i samme institusjon. Han er forberedt på at det kan bli tøft.

– Arbeidsmarkedet har nok endret seg, unge arbeidstakere skifter jobb ganske ofte, men mellom akademia, forskningsinstitusjoner og offentlige instanser har det vært relativt lite mobilitet, sier Strøm.

Strøm forteller at den siste tiden i Forskningsrådet var preget av stor usikkerhet, ikke minst fordi det ble kuttet i antall ansatte, men det var ingen tilsvarende kutt i arbeidsmengden.

– 80 til 100 stillinger skjæres bort, men midlene som skal forvaltes, er de samme. Ledelsen må derfor gi klare signaler om hva som skal prioriteres, understreker han.

Strøm legger til at det å måtte prioritere hardere også kan være en sunn øvelse for Forskningsrådet, selv om det er problemfylt for dem som står midt i det.

– Man kan kanskje få inntrykk av at det finnes mye midler på nær sagt alle forskningsområder selv om Norge egentlig investerer mindre i forskning enn land det er naturlig å sammenligne oss med, sier han.

Strøm jobbet som spesialrådgiver i Internasjonal avdeling, og forteller at størrelsen på EU-midler innen forskning og innovasjon har økt mer enn de nasjonale midlene Forskningsrådet har forvaltet de siste årene. Likevel er Strøm redd for at blant annet internasjonalt samarbeid kan bli skadelidende når færre ansatte må håndtere samme arbeidsmengde.

Strøm er også opptatt av at for å løse globale utfordringer og sikre den nødvendige omstillingen i samfunnet, trengs sektorovergripende samarbeid på tvers av fagdisipliner.

– Selv om pengene til selve forskningen er reddet for nå, må vi anta at Norge i fremtiden vil bli nødt til å prioritere hardere. Da er det grunn til å tro at satsingene blir på de områdene der vi har naturgitte forutsetninger, som hav- og energiforskning. Om dette skjer er det viktig å få frem den viktige rollen til de samfunnsvitenskapelige og humanistiske disiplinene både nasjonalt og internasjonalt, sier Strøm.

På spørsmål om hvordan stemningen er blant de som er igjen i Forskningsrådet, svarer hovedtillitsvalgt i Samfunnsviterne, Inger Midtkandal at optimismen er blandet med frustrasjon.

– Som ved alle endringsprosesser vil det være blanding av optimisme og nye muligheter på den ene siden, og frustrasjon over alt som er uklart og skuffelser på den andre. Når det er sagt, er vi alle veldig lettet over at det kom mange nok søknader om sluttpakker og at vi nå slipper en runde med styrt nedbemanning, sier Midtkandal.

Hun forteller også at ledelsen i Forskningsrådet har lagt føringer for hvordan kuttene skal påvirke arbeidsprosessene.

– Det er jobbet mye og raskt med tiltaksstrømmer for hvordan vi skal jobbe annerledes med en del av kjerneprosessene, og hva vi kan nedprioritere og til og med slutte med. Så skal dette selvsagt implementeres og nye arbeidsformer skal få satt seg. Der gjenstår det fortsatt en del.

Som hovedtillitsvalgt, er det viktige nå for Midtkandal at medlemmenes interesser ivaretas.

– Det betyr mest mulig frivillighet, ryddige og transparente prosesser og god informasjonsflyt, sier hun.

Midtkandal forteller at Kunnskapsdepartementet har varslet en gjennomgang av hele forskningssystemet, og hun beklager at det ikke skjedde før organisasjonen ble kastet ut i denne endringsprosessen.

Hvorfor de store endringene i offentlig sektor kommer nettopp nå, skyldes ifølge regjeringen delvis politiske beslutninger, men også for en stor del strammere økonomi. Det går frem av en pressemelding fra Finansdepartementet.

Ifølge pressemeldingen var regjeringen opptatt av å få vedtatt et ansvarlig statsbudsjettet. Det medførte at man ville holde igjen på pengebruken for å motvirke prisstigning og renteoppgang som kunne ramme folk flest.

Imidlertid er anslagene for lønns- og prisveksten høyere i år enn det som ble lagt til grunn i fjor høst, noe som har gjort at statsbudsjettet virker betydelig strammere enn det som var meningen.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har derfor varslet at statsbudsjettet skal justeres som følge av dette.

«Vi må unngå at virksomhetene må kutte som en følge av de endrede forutsetningene», sa Vedum i pressemeldingen.

Som i Forskningsrådet, ble også Folkeinstituttet utsatt for kutt. Disse var imidlertid varslede og hadde med nedtrapping av koronaberedskapen å gjøre. Det forklarer Ole Henrik Krat Bjørkholt, statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet.

– Under pandemien fikk FHI og andre virksomheter midlertidige midler til å håndtere pandemien. Bakgrunnen var en helt spesiell situasjon med en enorm arbeidsbelastning for både for FHI og andre. Både denne regjeringen og den forrige har imidlertid hele veien signalisert tydelig at denne tilleggsbevilgningen var midlertidig og ikke permanent, sier Bjørkholt.

Kunnskapsdepartementet, som Forskningsrådet sorterer inn under, beskriver imidlertid kuttene først og fremst som en følge av nye økonomiske føringer.

– Offentlig sektor må tilpasse seg utsiktene med strammere økonomisk handlingsrom. Det er et økt behov for effektiv bruk av pengene sektoren får tildelt, og vi i har et mål om effektivisering og avbyråkratisering, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel.

Hoel er imidlertid ikke bekymret for at arbeidsbyrden for dem som beholder jobbene blir for stor, eller for at kvaliteten på arbeidet reduseres.

– Forskningsrådet har fortsatt et høyt nivå på sitt driftsbudsjett som er på 744 millioner kroner i 2023. Denne rammen gir rom for at vi fortsatt skal ha et godt Forskningsråd. Forskningsrådet er i ferd med å gjennomgå store omstillinger av egen organisasjon og drift som vil frigjøre tid fra søknadsbehandling, sier Hoel, som legger til at det er styret og den administrative ledelsen i Forskningsrådet er ansvarlig for omstillingen og nedbemanningen.

Hoel er heller ikke redd for at de mange som nå må gå fra jobbene sine, ikke skal klare å komme seg inn på arbeidsmarkedet igjen.

– I dagens arbeidsmarked er det stort behov for flinke folk med høy utdanning. Derfor vil jeg tro at disse har gode muligheter til å finne ny jobb, mener Hoel.

Ved Karrierehuset i Oslo sier karriererådgiver Mette Løyning også at hun tror arbeidsmarkedet vil kunne absorbere de nye søkerne, men hun understreker at behovene i arbeidsmarkedet er endret.

– Den kompetansen du hadde bygget opp for fem år siden, holder ikke nødvendigvis lenger. Nye arbeidssøkere må vise at de er villige til å lære nye ting, understreker Løyning.

Ifølge Løyning ser arbeidsgivere langt mer etter personlige egenskaper som endringsvillighet, omstillingsevne og lederegenskaper, nå enn før.

Hun forteller at mange arbeidssøkere har slike evner, men at de kanskje ikke er vant til å sette ord på dem. Det kan for eksempel være at arbeidssøkeren har vært delaktig i ulike former for teknologiske endringer eller digitaliseringsprosjekter de siste årene.

– Da er det viktig å si noe mer om dette både i CV og intervju, forklarer karriererådgiveren.

Løyning oppfordrer dem som nå leter etter ny jobb, om å stille seg selv kritiske spørsmål og ta seg tid til en analyse av hva man er god til, har jobbet med, og ønsker for neste jobb.

– Det er viktig å ha fokus på de erfaringene man har gjort og ansvaret man har tatt i prosessene man har vært med på, og å fremheve ferdighetene som er viktig i nye roller og for nye arbeidsgivere, sier Løyning.

Karriererådgiveren legger til at det å måtte ut på arbeidsmarkedet er vanlig og hun håper at de det nå gjelder, vil se på det som en spennende mulighet.

– Vi er faktisk blitt mer omstillingsdyktige de siste årene, vi har ikke hatt noe valg, avslutter hun.