Energiutfordringen

– Noen må ofre seg for at vi skal lage grønn energi, det er det vi får høre, sukker Carles Mestre, primus motor bak folkebevegelsen i Capmany og omegn mot byggingen av vindmølleparker. Jeg snakker med Carles på telefon fra den katalanske landsbygden.

I Capmany og andre landsbyer som er berørt av planene, har befolkningen organisert seg for å forsøke å stanse utbyggingen. De jobber både med å opplyse befolkningen og få støtte i folkeopinionen, og juridisk, ved at de forsøker å påvise effekten den planlagte utbyggingen vil ha på det de mener er vernet dyreliv i området.

Carles sier likevel at de føler seg ganske maktesløse.

– I Catalonia er det en institusjon, la ponencia, som avgjør hvorvidt byggingen skal tillates eller ikke, men det er ikke klart på hvilke grunnlag denne institusjonen avslår eller godkjenner prosjekter. Derfor er det vanskelig for oss å påvirke den, forklarer han og legger til:

– Energien som produseres er kanskje grønn, men det som skal til for å bygge slike parker vil medføre store ødeleggelser, understreker han.

Carles forteller at én av de planlagte tre parkene ble avslått, men at det like etter kom et nytt forslag om en fjerde park i et tilgrensende område.

– Til sammen vil disse små parkene i praksis danne én stor park, spesielt siden de har samme forsyningslinjer, understreker aktivisten.

Ifølge Mestre er årsaken til at ENEL har søkt om konsesjon til ulike små parker snarere enn én stor, at de på den måten kan forholde seg direkte til regionalregjeringen i Barcelona, uten å måtte gå veien om Madrid.

Det tjener også de katalanske myndighetene på, fordi de på den måten sikrer seg både inntekter og økt uavhengighet i energispørsmål vis-à-vis Madrid, noe som i seg selv er et politisk mål for en region der uavhengighetsspørsmålet henger som en tung tåke over de fleste politiske beslutninger.

– Vi kan jo ikke vite sikkert, men det er vanskelig å ikke mistenke at det er gjort noen avtaler under bordet mellom politikerne og kraftutbyggerne, sier Carles med henvisning til regionhovedstaden.

De politiske forholdene gir konflikten rundt utbyggingen av vindmølleparker Katalonia en særegen politisk overtone, med utover det har situasjonen i Capmany mye til felles med protester mot vindmølleutbygging i hele Europa, og det er en situasjon som har mange likhetstrekk med den kampen som er foregått i Norge i mange år allerede.

– Norge står i en særstilling når det gjelder kraftutbygging. Vi har et kraftoverskudd, og kan nå klimamålene våre for 2030 uten å bygge ut mer vindkraft, forteller forskerne Tor Håkon Inderberg og Lars Gulbrandsen ved Fridtjof Nansens institutt. De to har forsket på de politiske prosessene knyttet til vindkraftutbyggingen i Norge, og sier at det ikke er noen tvil om at mange norske kommuner har gått fra å være overveiende positive til vindkraft, til nå å være stort sett negative.

Én av hovedårsakene til det, er ifølge FNI-forskerne, at vindkraftutbyggingen i Norge for en stor del ble oppfattet som en ovenfra og ned-prosess, der det for det første gikk lang tid mellom konsesjonstildelingen og den faktiske utbyggingen, og der vilkårene for utbyggingen i mange tilfeller endret seg i løpet av denne perioden.

– I mange kommuner opplevde man at de turbinene som ble satt opp var høyere enn det som var vedtatt mange år tidligere, uten at man hadde makt til å påvirke dette på lokalt nivå, sier Inderberg.

Inderberg og Gulbrandsen forteller videre at konsesjonsbeslutningene i Norge har vært preget av  liten åpenhet om vurderingskriterier, der det ikke var klart på hvilket grunnlag NVE fattet beslutninger, og hvor stor vekt som for eksempel ble tildelt miljøhensyn.

– Dette har med forvaltningssystemet å gjøre, i Sverige er denne prosessen helt annerledes, og mer åpen, understreker forskerne.

– Vindkraftutbyggingen i Norge ble i sin tid drevet frem av flere faktorer. På den ene siden var NVE under press for å oppfylle EU-krav om fornybar energi, og gav konsesjon til bygging av langt flere vindkraftverk enn det de egentlig trodde kom til å bli realisert, forklarer Gulbrandsen, og legger til at subsidieordninger gjorde det lønnsomt å satse på vindkraft i Norge.

De norske forholdene har dermed mye til felles med det som nå skjer lenger sør på kontinentet, der utviklingen har foregått i flere år, men har skutt spesielt fart i etterkant av koronapandemien.

Et av hovedpunktene i den europeiske gjenoppbyggingsplanen etter pandemien, er nemlig «det grønne skiftet», og om lag 370 milliarder euro er stilt til disposisjon for å støtte opp om transisjonen fra tradisjonell til fornybar energi i de ulike europeiske landene, basert på planer utarbeidet av landene selv.

Det de to store fornybare energikildene man har å basere seg på, er sol- og vind, og av disse to har vindkraft stort sett blitt prioritert fordi den er billigere enn solkraft, tatt i betraktning både installasjon, drift og vedlikehold.

Men vindkraft har også negative konsekvenser som mange ikke er klar over. I en toneangivende forskningsartikkel, viser David W. Keith og Lee M. Miller ved Harvard-universitetet at vindkraft også bidrar til global oppvarming. Riktignok i langt mindre grad enn tradisjonelle energikilder, men likevel mer enn solenergi gjør. De umiddelbare endringene er også størst på lokalt nivå, altså rundt vindmølleparkene, der temperaturen sannsynligvis vil øke på grunn av installasjonene.

I artikkelen anbefaler forskerne at valget mellom sol- og vindenergi, i alle fall i en amerikansk kontekst, i større grad må fattes på bakgrunn av en vurdering av klimaeffekten disse to energikildene har.

Lokal temperaturøkning er imidlertid ikke den eneste negative konsekvensen av vindkraft.

– Den letteste måten å forklare det på, er å si at vindkraftproduksjon tar ut vind fra atmosfæren, slik at det blir mindre vind. Det betyr at turbinene blir mindre effektive ettersom det utvinnes energi med dem, fordi energien i vinden ikke fornyer seg i samme hastighet som den utvinnes med.

Det forklarer Axel Kleidon, fysiker ved Max Planck-instituttet i Tyskland, når jeg spør hvilke negative konsekvenser vindkraftutvinning har. Kleidon har forsket på vindkraft i en årrekke, og sier at effekten på vindsystemene er mye mer påtakelig offshore enn på land.

–I Tyskland er det allerede forsket på dette, og effekten er klar, understreker Kleidon.

Kleidon sier også at i kappløpet om å endre energiproduksjonen vår, er de negative sidene ved vindkraft ikke tatt hensyn til.

– Responsen på funn som disse er veldig dogmatiske og diskusjonen er veldig svart-hvit. Jeg er fysiker og jeg tror på objektivitet, jeg er sjokkert over holdningen mange inntar, forteller Kleidon og legger til at det ikke virker som man helt forstår at våre inngrep kan føre til endringer på omgivelsene våre.

– Det er jo ironisk at den samme holdningen, altså mangelen på forståelse på de endringene menneskeskapte inngrep forårsaker i atmosfæren, også er en av hovedårsakene til at noen fremdeles benekter den globale oppvarmingen, understreker forskeren.

Axel Kleidon sier at blant de fornybare energikildene, er det én som skiller seg ut: solen.

– Energi som er utvunnet fra solen, har langt større potensiale enn vindkraft, sier Kleidon, som hevder at det er en kjent, men ikke alltid akseptert sannhet i vitenskapelige kretser.

Han mener også at fotovoltaisk solkraft også er et alternativ i Nord-Europa.

– Teknisk sett kunne man forsynt hele Tyskland med strøm ved å installere solpaneler på allerede eksisterende bygninger, på taket av boligblokker for eksempel, men det har en relativt høy pris, forklarer Kleidon.

Et annet alternativ ville vært solpanelparker, og ifølge fysikeren er det ikke så stort areal som skal til.

– Jeg vet ikke hvordan det ville virket i Norge, men i Tyskland kunne vi produsert nok strøm til hele landet ved å bruke mindre enn 10 prosent av landets totale areal.

Fra andre hold advares det imidlertid mot en slik fremstilling.

Da Alex Kleidon forsket på effektene av offshore-basert vindkraft i Tyskland, gjorde han det i et samarbeidsprosjekt med Agora Energiewende, en viktig tysk tankesmie innen energispørsmål, og Kleidon anbefalte meg å ta en prat med Mathias Deutsch, seniorforsker ved Agora, for å høre hans syn på saken.

– Fotovoltaisk solenergi alene er ikke en plausibel løsning i vintermånedene, i alle fall ikke i Nord-Europa, understreker Deutsch.

– Våre energisystemer vil være avhengig av langtidslagring av energi i form av hydrogen som produseres om sommeren og lagres om vinteren, men det er kostbart, samtidig som det tar opp hydrogen som med fordel kan brukes til andre formål, for eksempel produksjon av miljøvennlig stål. Det viktige er derfor å finne en god blanding av vind og solkraft for å støtte energibehovene våre, sier han.

Agora-forskeren viser til en modell over mulige fordelinger mellom ulike typer fornybar energi i europeiske land i 2050, basert på kapasitet og tatt i betraktning ulike scenarier. Modellen viser stort sett blå sirkler for land i nord, mens jo lenger sør man kommer, jo gulere blir sirklene, noe som vil si en høyere prosentandel fotovoltaisk solkraft.

I Italia er sirkelen helt gul, mens solenergi i Spania selv i et moderat scenario, dekker mer enn tre fjerdedeler av sirkelen.

Utfordringen, ifølge Mathias Deutsch, er i hvilken grad vi som privatpersoner aksepterer kostnaden knyttet til det grønne skiftet.

– Den totale pengemessige kostnaden er langt høyere dersom man baserer seg kun på fotovoltaisk energi, enn ved å basere seg på land-spesifikke kombinasjoner av ulike typer fornybar energi, sier han og fortsetter:

– Hvis vi tar utgangspunkt i at alle ønsker et klimanøytralt Europa innen 2050, så må vi også akseptere både de installasjonene som gjør det mulig for oss å produsere slik energi, infrastrukturen som gjør det mulig å transportere den, og den totale kostnaden den medfører.

Deutsch innrømmer at i typiske utregningsmodeller er det kun pengemessige kostnadsfaktorer som er tatt med i bildet, men han legger til at det på sikt vil gjøre langt mer skade på naturen å ikke ta grep for å stanse den globale oppvarmingen, enn en massiv satsning på fornybar energi vil forårsake.

Men Deutsch’ fremstilling er likevel bare en hypotese. I virkeligheten, dersom man skal nå målet om en balansert fordeling mellom ulike typer fornybar energi, må investeringene i fotovoltaisk solkraft nemlig økes kraftig, også på bekostning av vindkraftutbyggingen.

Dersom man ser på EUs årlige statiske informasjonsark over energiproduksjon, går det nemlig klart frem at det fremdeles satses langt mer på den relativt billigere vindkraften, også i de sørlige landene hvor potensialet for fotovoltaisk kraftutvinning er stort.

For eksempel hadde Spania i 2019 rundt fem ganger så mye vindgenerert energi som fotovoltaisk solkraft.

Hvorfor er det slik? Det er tross alt lite tid for hypotetiske fremstillinger av mulige fremtidsscenarier dersom vi skal nå målet om klimanøytralitet innen 2050.

Problemet er kanskje at svært mange og dominerende institusjoner har sammenfallende interesser og gode grunner til å foretrekke vindkraft fremfor andre alternative energikilder. Store energiselskaper ser store profittmuligheter samtidig som regionale og nasjonale har utsikter til økte overføringer av EU-midler. Videre, avhengig av sted og eierstruktur, er det mange grunneiere som vil tjene mer på å leie ut jorda til vindmølleparker enn å dyrke den.

Fortjenesten for alle parter, så lenge verdier som ikke er så lett å sette en pengemessig pris på, ikke faktureres inn i regnestykket, er større for vindkraft enn andre typer fornybar energi. Dersom det ikke finnes politisk vilje til å overstyre økonomiske interesser, er det også disse interessene som vil dominere.

Taperne i denne situasjonen er folk som Carles Mestre og de andre innbyggerne i Capmany. De føler nok at prisen de må betale for energiskiftet, er vel høy:

– Naturen her i området er bearbeidet av mennesker i over tusen år. Selv om vi trenger et energiskifte, er det å rasere kulturlandskapet for å få det til, ingen løsning, avslutter Carles.

Bildene av landsbyen Capmany i denne artikkelen er hentet fra:
– Bertrand Grondin – CC BY-SA 3.0 – https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0, via Wikimedia Commons
– Palauenc05, CC BY-SA 4.0 – https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0, via Wikimedia Commons