Superseniorer søkes

Mathilde Fasting er siviløkonom i Civita, og har skrevet flere bøker om blant annet den norske velferdsstaten. Skal vi ha råd til å opprettholde velferdsnivået vi har i dag, vil flere måtte stå lenger i arbeid i framtiden, hevder hun.

Dette henger tett sammen med at vi blir flere eldre.

-Perspektivmeldingen peker på utviklingen i antall yrkesaktive per pensjonist, og frem mot 2060 vil det gå fra litt over to pensjonister per 10 yrkesaktive til fire per 10 i 2060, forteller Fasting.

-Dette er en utfordring alle vestlige land har. Løsningen er å reformere pensjonssystemene gradvis og i takt med utviklingen i levealder, men det er også viktig at mennesker som kan jobbe noe får anledning til det.

Dette betyr at trygd og arbeid må kombineres på en bedre måte enn det gjør i dag.

-Ikke alle kan stå lenger i jobb, men mange kan det, og mange vil ønske det. Kanskje ikke fulltid, men redusert. En fleksibel utfasing fra arbeidslivet vil for mange være positivt, mener Fasting.

Fasting trekker fram at det i tråd med at flere blir eldre og mange må stå i jobb lenger, også er viktig at arbeidsgivere ikke avskriver seg å ansette mennesker som nærmer seg pensjonsalder.

-Dersom mulighetene også blir mer fleksible til å kombinere pensjon og arbeid, bør arbeidsgivere ikke være redde for å ansette eldre, sier hun.

-Mange bedrifter vil fremover også oppleve mangel på arbeidskraft. Det kan føre til at de blir mer åpne for å finne løsninger for eldre arbeidstakere som kanskje hadde valgt å pensjonere seg tidligere hvis tilgangen på arbeidskraft hadde vært stor.

Selv om mange holder igjen når det kommer til å ansette eldre arbeidstakere, har andre begynt å tenke nytt allerede.

Rune Stiberg-Jamt er administrerende direktør i analyseselskapet Oxford Research.  Nylig søkte han spesifikt etter pensjonister  til fleksible deltidsstillinger som «superseniorer» i bedriften.

Det den gjensidige fleksibiliteten som deltidsstillingen tilbyr, gjør det å teste nye løsninger mindre risikabelt for arbeidsgiver, men også for arbeidstakere som i utgangspunktet har gått ut av arbeidslivet.

– Da blir ikke terskelen så høy at man unnlater å forsøke, sier Stiberg-Jamt.

Å få flere eldre inn i bedriften handler også om kvaliteten på oppdragene de leverer.

-Perspektiver fra den aldersgruppen som kommer til å vokse mest fremover, er viktig uansett om det handler om dagligvarebutikker i distriktene, utviklingen av kulturtilbud i kommunen, eller hvordan kontakten med NAV bør tilrettelegges, forteller Stiberg-Jamt.

-På svært mange samfunnsområder vil ulike perspektiver på alder og alderdom være relevante. Da kan det være smart å ha noen blant seg som selv er en representant for gruppen, fastslår han.

Stiberg-Jamt mener at et rent samfunnsøkonomisk syn på pensjonister, som en ressurs samfunnet må utnytte, blir for smalt. Han understreker at de i Oxford Research ønsker å tenke mer helhetlig.

-Det handler om mening, deltagelse og om følelsesmessige sider ved det å bidra. Der har frivilligheten vært flinkere enn det tradisjonelle arbeidslivet til å fange opp og inkludere folk, utdyper Stiberg- Jamt.

Han forteller at selskapet har både fått mye positiv respons og mange søkere. Svært mange har relevant bakgrunn.

-Vi forsøker derfor å få til en viss variasjon i erfaring og utdanning i den gruppa av «superseniorer» vi etablerer, sier han.

Han er heller ikke særlig bekymret for at yngre arbeidssøkere skulle oppleve seg diskriminert av en slik type utlysning.

-Vi har samtidig andre stillingsannonser som ikke knytter seg til spesifikke aldersgrupper, sier Stiberg-Jamt.

-Men det er klart – en økt grad av fleksibilitet og å kunne jobbe litt, er det helt sikkert flere enn alderspensjonister som skulle ønske seg, avslutter han.