Sportsvasking: – Verden ser sånn ut, den er i hovedsak korrupt

Professor i idrettssosiologi ved NTNU, Arve Hjelseth, så lite på fotball-VM i Qatar. Han ser likevel ingen grunn til å opptre moralsk høyverdig overfor de som valgte å følge mesterskapet på slutten av 2022.

– Verden ser sånn ut, den er i hovedsak korrupt. Rent faglig tror jeg sportsvasking er et viktig tema, men jeg tror det et stykke på vei er et blindspor når det gjelder å forstå hva som driver disse nasjonene til å arrangere mesterskap, sier Hjelseth.

Store idrettsarrangementer har pågått siden romertiden, og det har alltid vært forbundet med en viss status å stå som arrangør. De siste tiårene har imidlertid kostnaden ved å arrangere store mesterskap skutt i været. Flere land med økonomiske muskler, men frynsete rykte på andre områder, har derfor ønsket å knytte seg til idretten. Ved å lede fokus bort fra forhold de ikke ønsker oppmerksomhet på – og til idretten – «vasker» landet på denne måten omdømmet ovenfor omverden.

Om sportsvasking ikke er hovedårsaken til at enkelte land ønsker å avholde arrangementene, hvilke andre krefter kan det være?

– Qatar, Emiratene og Saudi-Arabia eier ikke verdens beste fotballklubber fordi de vil sportsvaske seg, de ønsker å være synlige, og de ønsker å leke seg med pengene de har for å oppnå sportslige resultater. De ønsker også å utfordre UEFA/FIFA på hva som er de største turneringene. Jeg pleier å si at det er fryktelig mye galt med FIFA, men vi kommer heller ikke til å like det som kommer etter FIFA, sier Hjelseth.

Hjelseth mener det ikke er tilfeldig at flere store mesterskap avholdes i land som ikke kjennetegnes av transparente demokratier. Han syns det er viktig å understreke at for eksempel korrupsjon er hovedregelen, mer enn unntaket i verden.

– At Qatar har en dårlig CV når det gjelder menneskerettigheter og er noe først og fremst nord-europeere bryr seg om, for de fleste argentinere fremsto ikke VM i Qatar som sportsvasking, sier han.

Også statsviter og professor ved Universitetet i Agder, Dag Ingvar Jacobsen mener det kan være flere drivere bak de store idrettsarrangementene. Han trekker frem ære, utfordringen som ligger i å holde et stort arrangement, og en god mulighet til å markedsføre landet sitt, som mulige drivere.

– Det er ingenting galt i det. Spørsmålet blir bare problematisk når det er snakk om store internasjonale arrangementer som arrangeres i land med åpenbare problemer knyttet til menneskerettigheter, miljø eller andre sosiale forhold, sier Jacobsen.

På kartet er Qatar et lite land, og grenser til blant annet Saudi-Arabia. Det er kun 2,6 millioner innbyggere, og flertallet som bor der er gjestearbeidere. For å avholde et mesterskap som fotball-VM var det nødvendig med en massiv import av gjestearbeiderne som til dels ble svært dårlig behandlet. Fra regimets side betydde imidlertid mesterskapet en mulighet for å posisjonere seg i verden, gigantiske investeringer og nye samarbeidsavtaler.

Lektorstudent i samfunnsfag, Herman Mathiesen, mener den massive oppmerksomheten gjorde Qatar «relevant» i den internasjonale verden og gjorde landet kjent for de som knapt hadde hørt om landet Qatar før VM.

– Videre har bygging av infrastruktur i tilknytning til VM skapt flere muligheter for landet framover, sier Mathiesen.

Mathiesen mener det er tankevekkende at Qatar på tross av alle bruddene på menneskerettigheter hadde flere fordeler av å arrangere et mesterskap i verdens største idrett.

– FIFA-president Infantino utalte at dette hadde vært tidenes beste mesterskap – og mye kan tyde på at han fikk rett i det hvis man tar seertall og oppmerksomheten tatt i betraktning, sier han.

Han er dermed ikke i tvil om at det er flere drivkrefter som lå bak ønsket om å avholde VM. Ønsket om å løfte nasjonen og nasjonalfølelsen gikk på en måte hånd i hånd med det å dekke til egne problemer, som eksempelvis menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. At Qatar lagde en folkefest, er heller ikke så ulikt det Norge gjorde under OL på Lillehammer i 1994.

– I tillegg fikk landet bygd infrastruktur, stadionanlegg, hoteller restauranter og andre ting som etter hvert kan bidra med å øke turismen til landet, avslutter Mathiesen.