Slik forenkler du arbeidshverdagen med ChatGPT

Når arbeidsdagen er hektisk, og hundre tanker kverner i topplokket på én gang, kan det være vanskelig å finne roen til å skrive den rapporten som har hengt over deg så lenge, sammenfatte et møtereferat, eller til og med formulere en viktig e-post til sjefen.

Dette er eksempler på typiske utfordringer som ChatGPT kan hjelpe deg med å løse, forteller Benjamin Kille, førsteamanuensis ved kunstig intelligens-senteret NorwAI ved NTNU.

— Forestill deg at du må skrive en nyhetsartikkel som dekker en bestemt hendelse. Da kan du grovt beskrive hendelsen og be ChatGPT om å utarbeide en artikkel. Deretter kan du redigere teksten. Dette er ofte mindre tidkrevende, og krever mindre kognitiv innsats enn å skrive teksten fra bunnen av, forklarer Kille.

For alle som skriver er ChatGPT god skrivehjelp, presiserer Morten Goodwin, professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder (UiA).

Har du en tekst i et typisk «faktaformat» som må ryddes opp litt opp i, strammes inn og kortes ned til en enklere oppsummering, er det praktisk å be chatboten om å gjøre dette, og som regel kan du bruke teksten du får tilbake som den er:

— For et saksbehandlingsdokument fra kommunen, eller en kort legerapport, trenger ikke å være spennende lesning, men det må være forståelig skrevet og ryddig oppsummert, understreker Goodwin.

Men har du en sakprosatekst eller lignende som krever dramaturgisk oppbygning, og du står litt fast, kan ChatGPT være et verktøy for å komme dit raskere. Programmet kan generere et førsteutkast som du deretter redigerer.

Dette har flere fordeler:

— For det første kan du gi teksten din egen stil og formulering. For det andre unngår du å bli mistenkt for plagiat. For det tredje kan du rette feil som modellen har introdusert, forklarer Kille.

I sin bok «Knekk ChatGPT-koden», forklarer forfatter og journalist, Per Kristian Bjørkeng, hvordan du får ChatGPT til å skjønne hvilket format du ønsker på svaret ditt:

«Forklar meg kvantemekanikkens lov om sammenfiltring på maksimalt 40 ord».

Eller:

«Gi meg fem punkter som forklarer poenget med trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv».

Bjørkeng kaller språkmodellen for «en nyttig assistent». Jo bedre du kjenner den, desto bedre kan den assistere deg.

Et av de viktigste rådene for å dra best mulig nytte av ChatGPT, er å skrive langt, forteller Bjørkeng i sin bok:

«ChatGPT tar hensyn til alle momenter, selv i svært lange instrukser, men vær tydelig og spesifikk når du skriver. En språkmodell som ChatGPT fungerer motsatt av en søkemotor som Google, hvor du får bedre resultater av å skrive korte fraser», opplyser forfatteren i boken.

Hele samfunnet vårt er bygget rundt effektivisering, og klarer du å jobbe dobbelt så fort, vinner du frem. Derfor må vi ta i bruk effektiviseringen ChatGPT gir oss, mener Goodwin.

Selv om ChatGPT er en kraftig ressurs, er det viktig å opprettholde en balansert tilnærming og skjønn avhengig av hva slags tekst du jobber med. Bruk programmet som en hjelpende hånd, men ikke glem dine egne analytiske ferdigheter og unike perspektiver, råder professoren.

— Når jeg skriver en tekst i forbindelse med min forskning, sender jeg den til ChatGPT og spør om hvordan teksten kan formuleres på en bedre måte. Da får jeg tips som jeg kan benytte meg av for å redigere den til en bedre tekst, sier Goodwin.

Kille fra NTNU mener samtidig at ChatGPT også er et flott verktøy for ikke-morsmålsspråklige:

— Du kan slite med å få grammatikken og ordlyden riktig, for eksempel. Da kan programmet hjelpe deg med å komme i gang og spare litt tid, sier han.

Det er også visse «kontroversielle» temaer språkmodellen ikke vil besvare i detalj, for eksempel våpen, religion, mobbing og til en viss grad abort.

Du må også være bevisst på at samtalen din med ChatGPT lagres på en server et sted på nettet, understreker Kille og Goodwin.

Deres råd er derfor:

Aldri bruk ChatGPT når du jobber med konfidensiell informasjon eller tekst som inneholder sensitive opplysninger.

Det er imidlertid alltid viktig med kritisk sans når du benytter deg av programmet, presiserer de tre ekspertene.

— Først og fremst kan du ikke stole på at resultatet er faktisk korrekt, understreker Kille.

At en generativ språkmodell produserer feilaktige fakta, omtales som «hallusinasjoner».

— Det er ganske vanlige, spesielt hvis du fortsetter en samtale og stiller veldig detaljerte spørsmål. ChatGPT vil ofte svare feil på slike spørsmål, opplyser Kille videre.

OpenAI investerer mye innsats i å forbedre modellen, men hallusinasjonene forekommer fremdeles, opplyser han.

En annen feilfaktor som ChatGPT per i dag ikke fikser så godt, er det som kalles for «bias» – eller feil i treningsdataene, forteller Goodwin.

— Det betyr for eksempel at noen folkegrupper er lavere representert eller feil representert i svarene, for eksempel stereotyper i samfunnet. En sykepleier refereres til som kvinne, mens en leder refereres til som mann, presiserer professoren.