KI: Slik blir fremtidens arbeidsmarked

Utviklingen av kunstig intelligens (KI) går i rasende fart, og innenfor stadig flere sektorer blir menneskelig arbeidskraft byttet ut med roboter og andre digitale løsninger.  

Men kan det gå så langt at det til slutt ikke vil være yrker igjen til oss mennesker?

Regnskapsførere, oversettere, illustratører, kundeservice, administrative støttefunksjoner som advokatsekretærer, og kanskje også dataprogrammerere; dette er eksempler på yrker der KI vil kunne redusere behovet for folk, ifølge Tore Tennøe, direktør for Teknologirådets sekretariat.

-Dataprogrammerere virker kanskje rart å nevne, men det er her vi har sett den største produktivitetsøkningen foreløpig, sier Tennøe. 

Jacob Rubæk Holm, førsteamanuensis, PhD, ved Aalborg Universitet i Danmark, forsker på hvordan ny teknologi kan påvirke hvordan vi arbeider.

Han mener at ny teknologi kan deles i to kategorier: 

Teknologier som automatiserer, og derfor erstatter mennesker, og teknologier som støtter mennesker, og derfor gjør oss mer produktive.  

-Men i praksis betyr det ofte at teknologi som gjør én person mer produktiv, samtidig gjør en annen person overflødig, forteller Holm.  

Hvis én journalist kan skrive dobbelt så mange artikler ved hjelp av kunstig intelligens, så trenger vi bare halvparten så mange journalister, presiserer han.  

-Vi ser nå en bølge av generativ kunstig intelligens, som kan skape mange typer innhold. Dette kan dreie seg om fagtekster, fiksjon, alle typer bilder og video, musikk, koding og nye forskningshypoteser, opplyser Tennøe. 

Med andre ord, er det typisk kunnskapsarbeid som blir mest påvirket, ifølge eksperten. 

-Ikke bare er disse KI-modellene kraftige, de er også enkle å bruke fordi vi kan bruke vårt eget dagligspråk til å instruere maskinene, sier han. 

Ny teknologi er heldigvis ikke nødvendigvis synonymt med en reduksjon i antall jobber; det er mange av dagens stillinger som fortsatt vil eksistere – men med nytt innhold og nye oppgaver. Det kommer frem i rapporten Future of Work fra World Economic Forum (WEF), som hevder at KI vil skape 69 millioner nye roller globalt, innen 2030.

Samtidig vil behovet for økt kompetanse og ferdigheter forsterkes; selv i yrker som krever sosial interaksjon, som helse- og omsorgsarbeid, vil det stilles flere og høyere forventninger til arbeidstakeres teknologiske kunnskap, ifølge Tennøe.

Med eldrebølgen vil det for eksempel bli et stort behov for ny teknologi som kan bistå og lette ansattes stadig travlere arbeidshverdag.

-Og de som jobber der, vil kunne gjøre flere oppgaver enn i dag på grunn av støtte fra kunstig intelligens, sier Tennøe.

Det er mange yrker hvor teknologi potensielt kan erstatte mennesker, men hvor en menneskelig komponent er påkrevd, grunnet behovet for omsorg, og ikke minst tillit, poengterer Holm:

-Kunstig intelligens kan skrive en artikkel, og den kan lage en intervjuguide, men kan den gjennomføre et intervju og sikre pålitelige data? En robot kan utføre tannpleie, men vil folk akseptere å bli behandlet uten å kunne legge ansvaret på en levende tannlege? Vi har selvkjørende biler, men kan folk akseptere at et menneske ikke er ansvarlig for en trafikkulykke? 

Kontorarbeidere kurses allerede i datahåndtering og persondatalovgivning for å kunne mate kunstig intelligens med data. Mennesker må også være i stand til å «oversette» fra den kunstige intelligensen, påpeker den danske professoren videre. 

– «Datamaskinen sier nei», er for eksempel ikke et tilstrekkelig svar når du ikke kan låne penger i banken; et menneske må gi en forklaring på maskinens avgjørelse, legger han til. 

Tennøe understreker også at det er få yrker som forsvinner over natten: 

-De fleste av oss vil heller kunne oppleve at vi har en slags arbeidsvillig «juniorekspert» som jobber for oss, og dermed kan vi gjøre ting fortere og utvide grensene for kompetansen vår. Men siden den ikke alltid er til å stole på – den kan «hallusinere» – vil det for mange yrker være nødvendig å ha et menneske i loopen, avslutter han.