Positiv til «quiet quitting»

– Hvis bedriften ikke stiller opp for dem, stiller  ikke de opp tilbake, sier Stig Berge Matthiesen, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI.

Det er unge, ferske ansatte han viser til, eller «quiet quitters», som han kaller dem. På ett år har nemlig emneknaggen #quietquitting gått fra å trende på TikTok til å bli en arbeidslivstrend blant unge ansatte.

– Når de er misfornøyde med jobben, er dette deres måte å vise det på, sier han.

Sutrete latskap, vil noen kanskje si.

Matthiesen, derimot, tror at yngre ansattes «opprør» kan endre fremtidens arbeidsliv til det bedre.

– Jeg har venner som legger ut på Snapstory «siste timen nå, endelig!». De er lei av å være på jobb, og vil heller gå hjem og finne på noe helt annet, sier Benjamin Abedinovski.

19-åringen studerer ved NLA Høgskolen i Bergen, men som flere av sine venner, har han allerede fått en halv fot innenfor arbeidslivet med en deltidsjobb ved siden av studiene.

Ekstra inntekt kommer godt med for både han og studentkompisene.

Men selv om Benjamin trives godt i jobben som fotballdommer, er det ikke alle i gjengen som synes at sin egen deltidsjobb er særlig spennende. Flere av dem legger ikke skjul på at de møter opp på jobb uten å gjøre mer enn det de absolutt må, for å få betalt og kunne dra hjem igjen så snart som mulig.

Det er dette «quiet quitting» handler om; ansatte som oppfyller jobbkravene, men som anstrenger seg minst mulig utover dette.

Det var etter pandemien at emneknaggen #Quietquitting dukket opp på TikTok, og i 2022 gikk den viralt. Ett år senere har taggen over svimlende 1 milliard visninger på den sosiale mediekanalen.

I dag anses quiet guitting for å være en trend som har spredt seg fra USA blant Generasjon Z, personer født mellom 1997-2012, de som er unge og ferske i arbeidslivet.

Ifølge tall fra Gallup i USA har medarbeidernes engasjement i jobben falt på tvers av alle generasjoner, men hos nettopp Generasjon Z og de yngre «Millennials” – de som er født etter 1989 – er engasjementet på bare 31 prosent, det laveste blant alle i en undersøkelse fra 2022.

Hvorfor engasjementet er lavest blant ungdom og unge voksne, er det flere årsaker til, påpeker Matthiesen.

– Dagens unge er bevisste og vil ha et liv utenom jobben. De er mer opptatte av såkalt work life balance, enn det tidligere generasjoner har vært. De ønsker en god balanse mellom jobb og fritid, sier han.

Professoren tror at det kjente ordtaket, «Du er hva du gjør», ikke er særlig gjeldende blant nåtidens ungdom med tanke på jobb.

– Mange har kanskje funnet ut at de vil realisere seg vel så mye på andre arenaer; for eksempel sosiale medier-arenaen og mindre gjennom jobben. De må selvsagt ha inntekt og noe å leve av, men hvis de oppnår det, bruker de resten av kreftene på å realisere seg på andre arenaer mens de er unge. Det er da de føler at livet er spennende og inneholder interessante utfordringer som de vil ta del i, legger Matthiesen til.

– Men god lønn for lite arbeid og mye fritid: Er Generasjon Z egentlig en bortskjemt gjeng som vil ha i både pose og sekk?

– Vi er litt bortskjemte, det er vi, flirer Benjamin

– Vi merker jo det fra tidlig barndom av, at vi får ukepenger fra mamma – det begynner der. Og så vil vi jo ha mer og mer, lettest mulig; minst mulig arbeid for mest mulig penger, legger han til.

Ja, sammenlignet med tidligere generasjoner, så kan man hevde at dagens ungdom er mer bortskjemte, nikker Matthiesen:

– De unge ønsker et greit levebrød, jobb som ikke er for belastende, de vil ha en aktiv fritid. Jeg tror ikke at du får norsk ungdom i dag til å plukke jordbær om sommeren, som gjerne min generasjon gjorde, sier han.

– Men de er et produkt av tiden; vi er jo rikere enn tidligere. Faktisk er vi dobbelt så rike som i 1975, og fire ganger så rike som i 1955. Så det er klart at det også forplanter seg i at ungdommen er mer kravstore og mer selvbevisste enn man var da ting var mer knapt, poengterer professoren.

Benjamin tror dog at det første pandemiåret nok har påvirket unges holdning til jobb. Det ble mindre skolearbeid, og man måtte holde seg hjemme fremfor å gå på jobb.

– Sånn sett har vi jo hatt masse fritid, og nå er vi blitt vant til den fritiden og fleksibiliteten – den blir vi aldri lei av, utdyper 19-åringen.

Matthiesen påpeker samtidig at Generasjon Z også omtales som «Generasjon snøfnugg»: De har vokst opp med «curlingforeldre» og er godt vant til å bli tilrettelagt for, de oppfattes som ekstra sensitive og lett krenket.

– Hvis de kommer inn i en jobb som de opplever som litt for hard og tøff, er quiet quitting kanskje den måten de trekker seg tilbake på, da, sier professoren.

Men:

Undersøkelser gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og NOA viser at unge sysselsatte i alderen 17–24 år, som utgjør 10 prosent av alle sysselsatte i Norge, er mer sårbare for arbeidsmiljøbelastninger enn eldre grupper.

Faktorer som bidrar til dette, er blant annet at unge gjerne er i en opplæringsfase og har mindre kunnskap om helse, miljø og sikkerhet enn eldre arbeidstakere. De har ulik erfaringsbakgrunn og andre fysiske og mentale forutsetninger, i tillegg til at verktøy og annet utstyr gjerne er tilpasset voksne og dermed kan medføre en risiko for de unge.

Et annet viktig poeng er at dagens unge ofte refereres til som «generasjon prestasjon», mener Benjamin.

– Jeg har hatt en jobb hvor jo mer jeg gjør, jo mer utvikler jeg meg, og jo mer lønn får jeg. Men man kan likevel få en melding fra sjefen av typen; «godt jobbet, men du kan gjøre litt ekstra neste gang» – selv om du har gjort ett av dine beste skift, sier han.

– Når man alltid får tilbakemeldingen «Godt jobbet, men…», så gjør det jo litt vondt, og man kjenner på et ekstra press for å levere, vedgår Benjamin.

Han skjønner hvorfor det ender i quiet quitting for unge som har det slik på jobb.

Benjamin selv er ikke en «quiet quitter», og forteller at han har veldig mange venner som heller ikke er det.

Det er fordi de trives i jobben sin.

– For min del handler det om at jeg skal kose meg på jobb. Lønn er én ting, for penger må man jo tjene. Men jeg skal jo jobbe i mange år fremover, og da vil jeg ha en jobb som jeg liker så godt at jeg orker å stå opp klokken syv hver dag, klar for en ny dag.

Matthiesen forsikrer at han har full tillit til at dagens unge vil klare seg helt fint i arbeidslivet.

– Jeg tviler ikke på at ungdommen lever opp til samfunnets forventninger og leverer når de må levere.

Og dessuten:

Dette går begge veier, understreker han.

– De som skal organisere arbeidslivet, og de som skal bygge opp kunnskapsbedrifter fremover, må jo tilrettelegge for de unge, sier Matthiesen.

Ledere må leve opp til forventningene til ungdommene slik at man får en gjensidig oppfyllelse av forpliktelser, mener professoren.

– Jeg tenker at det ikke er negativt at ungdommen er selvbevisste og ikke går rundt med hatten i hånden, sier han og legger til:

– Kanskje kan quiet quitters bidra til at man ikke tar ansatte for gitt.