Landet der politikk aldri er kjedelig

Are Tågvold Flaten, ansvarlig redaktør for nettstedet AmerikanskPolitikk.no, følger dramatikken fra morgen til kveld:

– Jeg har en sommerferie til gode, for sommermånedene var såpass begivenhetsrike og hektiske at det kommer til å skrives en haug med bøker om det hele, sier Flaten om valgkampdramaet i sommer da Joe Biden til slutt ble presset til å trekke seg. Han fortsetter:

– Bidens exit og Kamala Harris’ entré har kastet opp ned på valgkampen, og vi står nå midt i det som ser ut som det jevneste presidentvalget på veldig mange år.

Flatens interesse for amerikansk politikk startet med en fascinasjon for det spesielle samspillet mellom religion og politikk som man finner i USA. Han grunnla nettstedet AmerikanskPolitikk.no for 14 år siden, og Flaten finner stadig nye aspekter ved amerikansk politikk og samfunn han liker å fordype seg i:

– Jeg har blitt mer og mer interessert i hvordan tidligere kandidater, kampanjer og kampsaker har formet og satt sitt preg på dagens politikk og valgkamp. Likhetene og forskjellene er særlig interessante.

Det er ikke bare Flaten som følger den amerikanske valgkampen tett. Nordmenn er umettelige på informasjon om hva som skjer på den andre siden av Atlanteren, i motsetning til hva tilfellet er med store europeiske land som Tyskland og Frankrike. Flaten tror det er flere grunner til dette.

– Jeg tenker både kultur, språk, show og hvor mye som står på spill for hele verden, spiller inn. Mange nordmenn kjenner amerikansk politikk og valgkamp fra amerikanske filmer og TV-serier, og kunnskapsnivået er høyt.

Han tror også mange ser på amerikansk politikk som underholdning, før de vekkes av de potensielle konsekvensene og dermed følger litt ekstra med hvert fjerde år, og tilføyer:

– At det er to kandidater – der nordmenn ofte favoriserer den ene – og fraværet av småpartier og sperregrenser, er nok også viktig for interessen.

For nordmenn er mye med amerikansk politikk uforståelig, og mange lurer ikke minst på hvordan Donald Trump har opprettholdt såpass sterk støtte til tross for sin delaktighet i stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar 2021. Flaten mener at Trumps stilling i eget parti er så sterk at alt preller av på han:

– Trump har tatt over partiet, og nominasjonskampen i fjor og tidligere i år demonstrerte hvor vanskelige arbeidsforholdene er for republikanske Trump-motstandere.

Flaten understreker at det finnes mange republikanske Trump-kritikere, men en fellesnevner for mange av dem er at de har blitt stemt ut eller har førtidspensjonert seg fra sine politiske verv. Han understreker imidlertid at selv om det ser mørkt ut for mer moderate republikanere nå, må det ikke forbli slik for alltid:

– Problemet deres er at Trump er populær, og at velgerne har beveget seg i hans retning. Men de kommer tilbake den dagen Trump forlater manesjen for godt, utdyper Flaten.

Mens det republikanske partiet for en stor del har sluttet opp om Trump, har det vært langt mer dramatikk i den demokratiske leiren det siste halvåret. En rekord-upopulær visepresident ble på sensommeren demokratenes presidentkandidat etter at partiet etter hvert innså at Biden var sjanseløs på gjenvalg.

– Det var lenge nokså kjedelig og forutsigbart å dekke årets presidentvalg, men det var frem til TV-debatten mellom Joe Biden og Donald Trump, påpeker Flaten, og viser til den katastrofale opptredenen til Biden som ble utløsende for at han trakk seg.

Flaten mener at partiet ikke hadde noe valg, men at Harris hovedutfordring nettopp kan være «spøkelset Biden», altså at hun må forsvare den administrasjonen hun selv sitter i:

– Kamala Harris står overfor mange utfordringer, men president Joe Biden og hans regjering – som Harris selv er en viktig del av – er den største hindringen for å lykkes med salgsjobben til Harris-kampanjen om forandring og nye tider, understreker Flaten.

Som så mange andre som jobber tett på den amerikanske valgkampen, synes Flaten det er umulig å spå utfallet av årets valg, som han tror blir rekordjevnt slik som i 2016 og 2020:

– Det er rekordjevnt i vippestatene, men om jeg måtte velge hvem som ligger best an akkurat nå – med knapt tre uker igjen til valgdagen – så ville jeg sagt Harris. Men hvor treffsikre er egentlig målingene? Vi får vente å se.