-Ikke undervurder en alternativ CV

Du trenger ikke være nerd for å like dataspill, magiske univers og matte. Aktiviteter som tidligere ble sett ned på, har plutselig blitt allemannseie. Hva skjedde?

– At det skjer en endring i hva som ansees som kult handler først og fremst om et generasjonsskifte, forteller folklorist Kristian Bjørkelo, som har forsket på spill- og populærkultur.

Fra begynnelsen av 2000-tallet ser man at de som var nerder på 1980-tallet, og som var opptatt av fantasy og science fiction, får mer innflytelse i produksjonen av TV-serier og filmer. Samtidig fører teknologiske nyvinninger til at spesialeffektene blir bedre og dermed også mindre «kleine» å vise frem, ifølge forskeren.

–De som før var avskrevet som nerder og satt nede i en kjeller og spilte, tar i dag mange flere avgjørelser i samfunnet. De har blitt voksne og begynt å lage innhold. Å være kreativ, teknisk flink og interessert i nisje-ting, har dratt mange mot film og spillindustrien. Slik får de som før var utenfor, kontroll over «produksjonsmidlene» og mer makt over populærkulturen, sier Bjørkelo.

Populære bokserier av typen «Urban fantasy» rettet mot unge jenter og unge voksne, bidrar også til at nerdekulturen appellerer til en bredere publikumsgruppe.

–Er det problemfritt at «nerdenes domene» har blitt allemannseie?

–De tradisjonelle nerdene har hatt et utenforskap som har satt dem i en særstilling. Når alle plutselig skal dele denne plassen, blir mange oppfattet som «fake» fordi de ikke har gått igjennom de samme tingene. Slik oppstår en strid om hvem som er de «ekte nerdene», forteller Bjørkelo.

At nerdenes nisjekunnskap og ferdigheter, kan være viktige kort å ha på hånden i dag, var noe mange ikke så for seg på 1980- og 90-tallet. Nå ser vi at mange av disse interessene er nyttige i ulike yrker.

–At jeg brukte store deler av min barndom på å prøve å finne ut hvorfor ting ikke virket på en datamaskin, gjorde at jeg ble god på problemløsning. Enten det gjelder i en programvare eller en sosial situasjon, sier Bjørkelo.

Han mener kreativitet og evnen til å tenke utenfor boksen, blir styrket av fantasy og science fiction. Mens det å delta i online-spill og rollespill bidrar til team-building – man blir bedre egnet til å jobbe sammen med andre.

–Det er altså ikke bare ren kunnskap, men en rekke sosiale ferdigheter og evnen til å se løsninger – og en videre verden, som spiller inn, understreker forskeren.

Mens noen har tatt hobbyen sin ett steg videre og inn i yrkeslivet, blir det for andre kun en nisjekunnskap de selv sitter på.

–Man må være bevisst på hvordan man bruker kompetansen sin på sikt, for å komme seg opp og fram i yrkeslivet. Mange vet ikke hvordan de skal få satt det de kan ut i livet, påpeker Bjørkelo.

Andreas Hadsel Opsvik er eksempel på en som har klart nettopp det. Som liten ble han kalt Professor Drøvel. I dag titulerer han seg gjerne som «en halvstudert røver og håpløst forelska i internett». Til tross for at videregående er hans høyeste fullførte utdanning, har Opsvik i dag fast ansettelse ved Universitetet i Bergen.

– Jeg brukte mer tid på ulike diskusjonsforum for internettutvikling, enn på å samle studiepoeng. Jeg opparbeidet meg også mye kompetanse i studentradioen, forteller Opsvik om sin forsøksvise studenttilværelse.

–Hvordan har du bygget opp din portefølje på veien til å få jobb?

–Jeg har bygget kompetanse innenfor radio, design og nettskriving. Jeg har jobbet med å være synlig og komme på gode ideer. Du kan kalle det personlig merkevarebygging, sier Opsvik.

Veien har gått fra å være nettsjef i studentradioen, til å frilanse som filmanmelder for Bergens Tidende, til å være konstabel i P3-programmet «Filmpolitiet». I dag jobber han med formidling og kommunikasjon av humanistisk forsking ved Senter for digitale fortellinger på Universitetet.

Opsviks historie utfordrer narrativet om at «alle» i dag må ha høyere utdanning for å få en høykompetansejobb. Ved stillingsinstrukser i offentlig sektor kan «annen relevant kompetanse» i noen tilfeller veie opp for en mastergrad.

–Likevel siles det ofte bort folk som kunne gjort en veldig god jobb, fordi man opererer med for strenge masterkrav, mener Opsvik.

–Kan man likevel i større grad enn antatt få gode jobber uten formell utdanning?

–Det var en periode du kunne komme langt ved å være den som visste hvordan printeren fungerte. Den tiden er over, i dag trenger man gjerne papirer på ting, påpeker Kristian Bjørkelo.

Han mener mye av denne utdanningen blir overflødig, sammenlignet med den hobbykompetansen man har bygget opp hvis man er en ihuga nerd. Men utdanning hjelper til med å gjøre kunnskapen tilpasset arbeidslivet. Dette kan utfordre hvordan vi tenker om utdanningssamfunnet, ifølge forskeren.

Det er i dag forventet at «alle» skal ta lang utdanning, selv om universitets- eller høyskoleutdanning ikke alltid er nødvendig for å gjøre de arbeidsoppgavene som venter en.

Problemet er at det er vanskelig å måle kompetansen uten papirer.

–Alternativet er å jobbe seg opp en portefølje på egenhånd, noe som kan være utfordrende. Skulle samfunnet satset annerledes måtte det vært å gi dagens unge evne til å bygge en alternativ CV – og synliggjøre den, understreker Bjørkelo.