Hvorfor jobber vi så mye?

– Alt for mange opplever arbeidslivet som stressende, ensomt og usikkert. For mange ender det med en sykemelding, eller utbrenthet, sier Skilbred Fjeld.

Skilbred Fjeld jobbet som forskningsassistent på et forskningsinstitutt i Oslo, da hun møtte det som senere skulle bli medforfatter av en bok om utbrenthet, Erika Ribu. De satt i det samme åpne kontorlandskapet og opplevde mye usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til jobben.

Lunsjpausene ble et samlingssted hvor de kunne dele erfaringer og støtte hverandre: Hvis noen hadde opplevd det samme som meg, så var det liksom ikke bare meg det var noe galt med, sier Fjeld og ler selvironisk. Hun forteller at det ofte var en stressa stemning på jobb. Folk gikk fort i gangene, og i lunsjpausene snakket alle om prestasjoner og hvor mye de jobbet.

Men det er ikke så mye du kan gjøre med arbeidskulturen når du bare får midlertidige kontrakter. Midlertidighet og uforutsigbarheten som følger er en viktig kilde til stress.

– Etterhvert så vi hvordan økonomien er overordna alt. Kravet om mer, er overalt.

De to forfatterne mener at grenseløshet kan oppsummere mange av problemene i det moderne arbeidslivet. Ikke grenseløshet i den forstand at mulighetene er uendelig, men at kravene til produksjon og prestasjon er grenseløse.

-Vi skal alltid være enda bedre enn i fjor, og jobbe hardere for selskapet, og realisere større resultater, utdyper Skilbred Fjeld.

Hvert år skal vi omsette for mer, oppnå høyere mål og utføre flere aktiviteter enn i fjor. Kanskje går veien til redusert stress gjennom å nettopp og motsette seg veksten, og å redusere arbeidstiden?

I 2022 bestemte Oslo kommune seg for å prøve ut 6-timers arbeidsdag. Ada Tveter Lysvik jobber i barnehagen på Lillogård, som ble utvalgt til prøveprosjektet som starter sensommeren 2023.

-Vi startet med 6-timers vakter 1. august i år, og prosjektet varer fram til sommeren 2025.

Kortere arbeidsdag betyr også flere skift i løpet av dagen. Det er ikke uten utfordringer. Vaktlister og rutiner skal utformes på best mulig måte, både for barna og de ansatte.

I praksis betyr det at det blir litt færre ansatte på jobb i avdelingene i ytterkantene av arbeidsdagen, for at det skal være flest mulig på jobb når de fleste barna er i barnehagen.

For å få kabalen til å gå opp har barnehagen fylt fire nye stillinger.

– Vi tar med oss erfaringer fra pandemien inn i dette. Da fikk vi god trening i å tenke annerledes rundt organisering av ansatte, bruk av lokaler og så videre, utdyper Tveter Lysvik.

De ansatte i barnehagen gleder seg til å ta fatt på prosjektet.

-Arbeidstid er definitivt en av faktorene som påvirker stress, men mye tyder på at utfordringer med stress er størst i kombinasjon med lite selvbestemmelse, sier Kristin Alsos som er seniorforsker i Fafo.

Hvis du får bestemme hvordan og når du utfører arbeidsoppgavene dine, så kan en arbeidstidsordning oppleves mindre belastende enn om du ikke gjør det.

Da arbeidsuka ble redusert fra 40 til 37,5 timer i 1968 ble blant annet pausene redusert. Altså kan kortere arbeidstid gi høyere tempo i arbeidshverdagen. Da er det ikke åpenbart at dette vil føre til redusert stress.

Kanskje ville kortere normalarbeidsdag føre til at noen arbeidsplasser utvider driftstiden med en vakt. Da ville noen måtte jobbe mer ubekvemme vakter, og kanskje vil det påvirke balansen mellom jobb og fritid.

På den andre siden kan kortere arbeidstid føre til at færre må førtidspensjonere seg.

– Hvor krevende en jobb er, er ikke bare knyttet til de fysiske belastningene, men også de emosjonelle. Kombinasjonen av disse belastningene og krevende arbeidstider kan gjøre at det belastende å jobbe fullt, sier Alsos.

Kanskje ville kortere arbeidstid gjøre at flere av disse arbeidstakerne kan stå lenger i jobb.

-Men et krav om 6-timers arbeidsdag ville kreve en forent fagbevegelse, sier Alsos og påpeker at interessen for redusert arbeidstid er liten for tiden.

-Likevel er det ikke helt utenkelig at vi kan komme dit på sikt, mener Fafo-forskeren.

Globalt er det også en trend i retning kortere arbeidstider for å gjøre seg lukrative og tiltrekke seg arbeidskraft. I følge den internasjonale kampanjen 4 day work week opplever 63 prosent av bedriftene at det er lettere å tiltrekke seg arbeidstakere når de tilbyr kortere arbeidsuke.

På sikt kan dette føre til et krav fra fagbevegelsen om kortere arbeidsuke for alle.

-Da arbeidstiden ble redusert fra 40 til 37,5 timer var argumentet at funksjonærene allerede hadde kortere arbeidstid enn arbeiderne. Derfor kom kravet om at alle skulle ha samme arbeidstid, sier Alsos.

Uansett om kortere arbeidsdag er riktig medisin, så er hovedpoenget til Sara Skilbred Fjeld at vi må snakke om stresset vi opplever på jobb på en ny måte.

I dag får alt for mange beskjed om å gjøre yoga, begynne å meditere eller ta et kurs i mindfulness.

– Det hjelper ikke at alle går på kurs for å tilpasse seg et stressende arbeidsliv, sier Sara og ler. Men fra spøk til alvor: Ofte er det mer stressmestring i å snakke med noen, enn det er i et stressmestringskurs.