fbpx
Nyheter

Hvorfor er IT og helse så vanskelig?

Problemene med Helseplattformen er ikke en enkeltstående hendelse i helsevesenet.

Innføringen av Helseplattformen ved St. Olavs hospital i Trondheim har utviklet seg til en skandale som har vart i flere måneder. Nå viser en ny undersøkelse utført av Legeforeningen at halve legestaben vurderer å slutte i frustrasjon over Helseplattformen.

Det nye systemet som skulle samordne journaler på tvers av helsetjenesten, ble innført til tross for advarsler om massive tekniske utfordringer. Konsekvensen er fortvilte ansatte som ikke får utført jobben sin og stor usikkerhet hos pasienter og pårørende. Dette er ikke en unik hendelse i helsevesenet.

Vi spurte kommunikasjonsrådgiver ved Oslo universitetssykehus, Dag Kristiansen, hvorfor dette skjer gang på gang.

-Helseplattformen har hatt store problemer med innføringen, og dette er svært uheldig for både pasienter og ansatte. Nå er dette en lokal sak, men årsaken til at det blir sånn, tror jeg vi ser igjen ved flere tilfeller når helse-Norge skal fornyes, sier han.

 

dag.-foto-privart-scaled-aspect-ratio-9-16
Portrettbilde av Dag Kristiansen

Dag Kristiansen sitter i landsstyre i Samfunnsviterne på 7. året. Han har også sittet som Samfunnsviternes representant i Akademikernes helse. Foto: Privat

Sammensatte utfordringer

Dag Kristiansen jobber i direktørens stab ved Oslo universitetssykehus og sitter tett på toppledelsen der store beslutninger for sykehuset tas. Kristiansen har også jobbet med innovasjonsprosjekter og forbedringsarbeid på offentlige anskaffelser av store IT-prosjekter, og på større nasjonale satsinger som blant annet e-helse. Han har med andre ord god peiling på helsepolitikk og hvordan helsevesenet fungerer.

Kristiansen mener det er sammensatte grunner til at det er vanskelig å innføre nye datasystemer i helsevesenet.

-Det offentlige har en slags berøringsangst når det gjelder samarbeid rundt anskaffelser, poengterer han.

Han mener årsaken til dette ligger tilbake i tid, fra da regelverket ikke åpnet for dialog og skillelinjene mellom offentlige innkjøpere og private tilbydere var tydeligere. Den gang var det et ganske rigid system som sørget for stor avstand til leverandører.

-Innovative anskaffelser og innovasjonspartnerskap skal kunne rette opp i dette, men det må også en kulturendring til for nettopp denne berøringsangsten for avstanden er fortsatt for stor. Der det mangler åpen dialog fører det til at det blir lite utveksling av informasjon og ideer. I tillegg mangler de som skal bestille såkalt bestillingskompetanse.  De som skal lage løsningene får dermed ikke feedback på hvordan de best kan løse behovene kunden har.

Kristiansen mener sykehusene er vant til å håndtere samarbeid med legeindustrien, men det er ikke etablerte tilsvarende rammer for å prøve ut ny teknologi og IT-løsninger i sykehusene.

-Det er synd, for her er det et skrikende behov, sier han.

 

Fakta:

Helseplattformen er et stort IT-prosjekt som skal samle all informasjon på et sted. Journalsystemet, med en prislapp på flere milliarder kroner, skal følge pasienten i alle møter med helsetjenesten – hos legevakt, fastlege, helsestasjon, hjemmetjeneste og sykehus. Målet er en mer sammenhengende helsetjeneste for pasienter og ansatte i hele Midt-Norge.

Trondheim kommune tok i bruk den nye journalløsningen 7. mai 2022 og var dermed først ute. Tre systemer ble faset ut til fordel for en felles løsning. Nærmere 10 000 ansatte i kommunen bruker nå Helseplattformen til tross for advarsler fra fagfolk og tillitsvalgte.

 

Behov for nytt lovverk og regulativ

Ifølge Kristiansen henger ikke lovverket med i tiden, og staten ligger langt etter med å lage et rammeverk for de som driver med teknologiutvikling.

-Jeg tror en del kunne vært løst ved å øke takten på modernisering av lovverk og regulativer. I dag gjør disse det vanskelig å lage de gode løsningene. Det trengs også et tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor som jeg var inne på i sted. Dette tror jeg kan løses blant annet i form av inkubatorer og cluster-samarbeid, som sørger for utveksling av informasjon mellom partene som gjør at løsningene blir mer skreddersydd behovene, sier Kristiansen.

Denne typen innovasjonspartnerskap kommer OUS til å prøve når de skal etablere ny virksomhet i Livsvitenskapsbygget og på Radiumhospitalet.

Lovverk rundt for eksempel personvern, og kanskje spesielt de regionale og lokale forskjellene i tolkningen av disse regelverkene gjør også sitt til at markedet blir uforutsigbart og komplisert for leverandører av IKT-tjenester og løsninger, til forskjell fra i teknologibransjen, der utviklingen går med stormskritt fremover uten disse bekymringene.

– Nettopp dette går dessverre utover brukervennligheten mange steder, og det fører til mye frustrasjon. Offentlig sektor henger rett og slett ikke med, mener Kristiansen.

 

Nærbilde av en medisinsk arbeidstaker skrive på laptop

Ifølge Kristiansen henger ikke lovverket med i tiden, og staten ligger langt etter med å lage et rammeverk for de som driver med teknologiutvikling. Foto: Pressmaster/shutterstock

Kreves mange kompetanser for å lykkes

Kristiansen mener Helseplattformen til en viss grad får ufortjent kritikk, men presiserer at en slik løsning som skal samle alt på et sted har hatt problemer i andre land også, og også andre steder i Norge.

-Jeg mener fortsatt at den har et potensial. Om man kunne fått til et slikt enhetlig system ville det være en våt drøm for å få til bedre samhandling, mener han.

Kristiansen mener sykehusene ligger langt bak både på bygg og teknologisiden, og at det vil føre til at nåværende og fremtidig mangel på hender vil oppleves sterkere. Han sier også at vi trenger disse gode løsningene, og at de helst skulle vært her i går. Helsevesenets største utfordringer kan forenkles med gode løsninger, selv om det kan være vanskelig å bestemme hvem det er som bør være fagekspertene bak de avanserte helsesystemene.

-Legene og annet helsepersonell er de som vet mest om hvordan sånne løsninger burde være ut ifra de behovene de har i hverdagen.

Utover et brukerperspektiv mener han imidlertid at det trengs personer som er gode på IKT, innovasjon, anskaffelseskompetanse og juridiske fag.

-Sykehusledelse er et mer komplisert bilde enn det kan virke som. Jeg vil nødig piske opp til en profesjonskamp, men det er nødvendig å snakke opp disse andre fagene.

Han mener det som i sykehussammenheng blir sett på som støttefag, i andre deler av offentlig sektor er ansett som sentrale.

-Det er et stort behov for samfunnsvitere i alt fra ledelse, HR og kommunikasjon til innovasjon, utviklings- og forbedringsarbeid.

Må respektere alle fag

Kristiansen tror det er avgjørende om vi skal lykkes med omstillingsprosjekter framover at vi respekterer alle fagene som hører hjemme i stab og støtte rundt ledelsen.

-Det ligger mye fagkompetanse i sykehusene som vi er helt avhengig av for å realisere modernisering og utvikling. Vi ønsker at det skal være et felles prosjekt, men full konsensus får vi aldri.

For Kristiansen er det viktig at alle gode forslag blir lyttet til, og dermed bidrar til å gjøre den endelige løsningen best mulig.

-I dag er det mange som sier at de ikke blir hørt, men det handler nok mer om at man ikke blir tatt hensyn til i den endelige beslutningen. For det er nok ikke slik at leger og helsepersonell har monopol på å vite hva som er best for drift og ledelse av sykehus, avslutter Kristiansen.