Fritt frem for kollektive forhandlinger

I fjor høst gikk EU-kommisjonen inn for en endring i tolkningen av den europeiske konkurranselovgivningen. I følge regjeringen.no er «Formålet å sikre at EUs konkurranselovgivning ikke skal stå i veien for at selvstendig næringsdrivende uten ansatte, såkalte «solo self employed», kan forhandle kollektivt og forbedre sine arbeidsforhold.»

Konkurransetilsynet har bestemt at de nye retningslinjene også skal gjelde i Norge, og tolkningsendringen vil få konsekvenser for en rekke yrker der frilansing og énmannsforetak er vanlig, som for eksempel journalistikk, webdesign og kunstfeltet.

«Konkurransetilsynet vil fremover legge til grunn disse retningslinjene i sin håndheving av den norske konkurranseloven. Vi mener det er positivt at denne gruppen nå får mulighet til å bedre sine lønns- og arbeidsvilkår», sier konkurransedirektør Tina Søreide i en uttalelse.

Flere norske interesseorganisasjoner forbereder nå sine medlemmer på de nye reglene.

Leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg, er fornøyd med at Konkurransetilsynet var raske med å behandle endringene og tilpasse dem norske lover.

– Kollektive ordninger for soloselvstendige er noe Akademikerne har vært opptatt av lenge. Vi mener det er viktig å gi dem en sterkere forhandlingsposisjon. Disse endringene gir denne gruppen nå et sterkere insentiv til å organisere seg. Samtidig er det viktig at markedsmakten ikke begrenses, understreker Randeberg.

Akademikerlederen sier at de vil presse på for at den nye tolkningen av regelverket skal tas i bruk og at de nå jobber med medlemsforeningene for å finne ut av hvordan det kan gjøres i praksis.

– Tilbakemeldingene fra medlemmene våre har vært positive. Vi ser store muligheter, men det gjenstår å se hvordan motstanderne i forhandlingene reagerer, understreker Randeberg, og legger til at det er for tidlig å si noe om det er hull eller svakheter i den nye tolkningen.

– Reglene må tas i bruk før vi kan si noen om det, forklarer hun.

Forbundsleder i Forbundet for kunst og kultur, CREO, Hans Ole Rian, er enig med Randeberg i at utviklingen er positiv.

– For reelle oppdragstakere vil EU-kommisjonens nye regler ha stor betydning. Partene i arbeidslivet vil med denne utviklingen få større betydning, og en mer direkte «hånd på rattet» enn tidligere, understreker Rian.

Forbundslederen understreker samtidig at adgangen til å forhandle frem tariffavtaler i forhold til andre kollektive avtaler fortsatt må avklares.

Ifølge Rian er muligheten for kollektive forhandlinger for selvstendig næringsdrivende bare én av mange endringer i norsk arbeidsliv. Presiseringen av arbeidsgiverbegrepet i arbeidsmiljøloven er en annen forbedring han påpeker at mange av CREOs medlemmer vil bli berørt av.

– Vi må derfor se disse prosessene i sammenheng, slik at man eksempelvis ikke begynner å forhandle kollektivt for ulovlige oppdragstakere, understreker Rian.

Også norske frilansjournalister ønsker endringene velkommen.

– Dette er et fantastisk paradigmeskifte og noe vi kommer til å bruke for alt det er verdt. Jeg forutsetter derfor at det nå er slutt på den tiden da frilansjournalister ble notorisk underbetalt, sier Audun Hasvik, leder i NJ Frilans.

– Vi kommer til å bruke dette for alt det er verdt. Jeg er overbevist om at det kommer til å løfte honorarene til soloselvstendige, slik mange frilansjournalister er, til det nivået de bør være på. Når sosiale utgifter, pensjon, feriepenger og så videre er dekket, skal frilansjournalister ha det samme igjen på kontoen som fast ansatte, understreker Hasvik.

Hasvik understreker at han etter sist ukes landsmøte, har hele landsmøtet i Norsk Journalistlag (NJ) i ryggen i denne saken. Han er takknemlig for at fast ansatte kolleger i NJ har vært kompromissløse i sin støtte til frilanserne i denne saken.

Samtidig er Hasvik åpen på at det er flere sider ved endringene som det gjenstår å få klarhet i.

– Vi jobber grundig med å avklare alle juridiske aspekter ved endringene, sier han.

I advokatfirmaet Simonsen Vogtwiig, har advokatene Therese Larsen og Ida-Kristin Hollund Brunborg, satt seg inn i nettopp den rettslige tolkningen av endringene.

«Kort oppsummert gjelder retningslinjene for selvstendig næringsdrivende som leverer tjenester, som jobber helt alene og ikke har noen ansatte. Nærmere bestemt er dette personer som ikke har noen ansettelseskontrakt, som ikke er i et ansettelsesforhold, og som primært er avhengig av sin egen personlige arbeidskraft ved levering av tjenester», skriver de i en epost til Tendens.

Videre forklarer advokatene at retningslinjene ikke gjelder i tilfeller «der den selvstendig næringsdrivendes økonomiske aktivitet utelukkende består i deling eller utnyttelse av gjenstander eller aktiva eller videresalg av varer og tjenester.»

Regelendringen gjelder for eksempel ikke hvis man driver en nettbutikk eller en annen form for videresalg, selv om det også kan være et enkeltmannsforetak.

Den nye tolkningen av regelverk gjelder også arbeidsvilkårene til de selvstendig næringsdrivende, men det kan ikke forhandles om betingelser som den selvstendig næringsdrivende eller deres kunder skal tilby forbrukerne, for eksempel hvilken pris som skal tilbys sluttbrukerne.

For journalister vil det blant annet si at man kan forhandle om hva oppdragsgiver skal betale for ulike artikkeltyper, men ikke hva avisen eller magasinet skal koste leseren.

Larsen og Hollund Brunborg understreker at reglene også gjelder for selvstendig næringsdrivende uten ansatte som befinner seg i en situasjon som kan sammenlignes med arbeidstakeres.

I retningslinjene har Europakommisjonen også nærmere definert enkelte grupper selvstendig næringsdrivende. Det gjelder selvstendig næringsdrivende som kan ha vanskeligheter med å påvirke sine arbeidsvilkår ettersom de befinner seg i en svak forhandlingsposisjon overfor oppdragsgivere.

«Denne gruppen faller ikke nødvendigvis utenfor det aktuelle forbudet i konkurranselovgivningen, men Europakommisjonen vil ikke gripe inn overfor disse kategoriene av kollektive avtaler», understreker advokatene.

Nettopp på dette punktet antar Larsen og Brunborg Hollund at det vil kunne oppstå tolkningstvil.

«Når det gjelder hvem som kan inngå i forhandlinger, vil kanskje særlig grensedragningen mot de som befinner seg i en situasjon som kan sammenlignes med arbeidstakeres, og de som befinner seg i en svak forhandlingsposisjon overfor sine oppdragsgivere, kunne by på tolkningstvil», forklarer de.

Hvorvidt slik tolkningstvil vil oppstå, vil først bli klart i tiden som kommer, når de reglene er prøvd ut.