– En idé med veldig svakt grunnlag

– Barn og unge kommer allerede for tidlig inn i et prestasjonsfokusert samfunn. Vi burde heller ta noen skritt tilbake og la dem være barn.

Dette sier Tale Maria Krohn Engvik, bedre kjent under tittelen Helsesista. Hun stiller seg kritisk til Høyres ungdomsskolereform, som partiet la fram 17. januar.

Engvik har tidligere jobbet som helsesykepleier, men jobber i dag fulltid med å formidle helseinformasjon til unge gjennom sosiale medier, særlig Snapchat. Nå frykter hun de negative konsekvensene av å ta barn for fort inn i ungdomstilværelsen.

Det omtalte reformforslaget inneholder over 80 tiltak, og har blant annet fått mye oppmerksomhet for forslaget om å flytte ett år fra barneskolen til ungdomsskolen, intensivundervisning av elever som sliter, og en obligatorisk “bachelor-oppgave”.

Høyre uttrykker på sin nettside et håp om at  reformen vil øke mestring og læringsglede på ungdomsskolen, og samtidig forberede elevene på videregående.

– Det å starte litt tidligere på ungdomsskolen gjør at man venner seg til forventningene, sa Høyre-leder Erna Solberg til NRK.

Engvik er klar i sin tale om reformen:

– Jeg tenker soleklart nei. Først og fremst fordi det kan ha altfor store konsekvenser for de unges psykiske helse, sier hun.

Hun er skeptisk til forslaget om å flytte ett år fra barneskolen til ungdomsskolen. Selv jobber Engvik med å holde foredrag for barn og unge, og bygger sin kritikk av reformforslaget på personlig erfaring. Noe av det hun synes er mest utfordrende i jobben sin, er å snakke foran forsamlinger bestående av barn  i slutten av barneskole- og ungdomsskolealder.

– De er på to helt forskjellige planeter. Det er heller ikke bare når det kommer til faglige utfordringer, men også det sosiale, sier hun.

Engvik stiller seg kritisk til forslaget om intensivundervisning, som hun mener er feil medisin på et misforstått problem. Hun forklarer at de barna som sliter har ulike bakgrunner og problemer.

– Det er mange ting som skjer i livet til et barn som kan gjøre det vanskelig for dem, og da kan ikke alle prestere likt. Det kan være mobbing, mangel på venner, eller noen som er syke hjemme, sier hun.

Hun håper Høyre heller vil sette inn flere ressurser på psykisk helse, og synes det burde være psykologer og miljøterapeuter på alle skoler. Engvik mener at prestasjonene vil komme etter hvis barna først har det bra.

– Det er ofte lang venteliste for å få hjelp, og disse problemene er noe som forplanter seg. Da hjelper det ikke å kutte i psykiatri og helse.

Hun legger til:

– Alle skal ikke bli direktører og statsministere. Folk må få lov til å være de som de er. Det må ikke være et mål om at alle skal være så sinnsykt like, mener hun.

Astrid Tolo er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på styring og utvikling av utdanningssystemet, med fokus på ansvarsfordeling og kvalitetssjekking av skolen. Hun synes Høyre viser en sterk vilje til å markere sin politikk:

– De hadde en ungdomsskolereform som sak i valgkampen sin, og de markerer nå sine synspunkter. Disse endringsforslagene heller mot enda sterkere styring, sier hun.

Hun sier at Høyre har tro på kontroll, kvantitativ testing og måling i større grad enn partiene på venstresiden, og det viser de også i ungdomsskolereformen. Tolo mener at et bedre system for blant annet intensivundervisning i skolen kan være fornuftig.

Hun er også skeptisk til andre aspekter ved reformen, og da særlig mangelen på forskningsgrunnlag.

–  Jeg har aldri sett noen forskning som kan understøtte at dette  med at tidligere start på ungdomsskolen er en god idé. Det er en idé med veldig svakt grunnlag, som kommer til å møte motstand. Men man skal selvfølgelig ta forslaget på alvor, for det kan jo hende at det blir realitet.

Tolo tror forslaget kan komme til å endre seg med tiden, og frykter hva slags konsekvenser det kan ha. Selv om Høyre i utgangspunktet ikke mener at det skal bli karakterer på 7. trinn, vil hun ikke utelukke en utvikling i den retning på sikt. Dette er hun ikke i tvil om at vil møte motstand.

– Det ligner på den utviklingen man hadde med seksåringer inn i skolen. Det ble kritisert da det etterhvert ble mindre lek – som man hadde planlagt – og mer skole.

Hvor mye Høyres prosjekt kan komme til å koste, er fortsatt uvisst, men Tolo tror ikke de kommer til å være små. Bare det å tilpasse bygningene til nye skoleklasser kan bli dyrt for kommunene.

– Hvis en gjør alvor av å flytte 7. trinn fysisk over i ungdomsskolen, blir det problemer med størrelsen på skolebyggene. Det vil bli enorme kostnader, og jeg tror ikke det blir populært hos kommunene, avslutter hun.