Trygge i jobben, men misfornøyde med lønna

Hvordan har vi det egentlig på jobben? Det ønsket bemannings- og rekrutteringsselskapet ManpowerGroup svar på da de stilte 12.000 arbeidstagere i 16 land spørsmål om alt fra trivsel til karriereutsikter i Global Talent Barometer.

For norske arbeidstakere ligger trivselen akkurat på det globale gjennomsnittet. Best i klassen er Nederland, og nederst ligger Japan. På noen områder skiller vi oss likevel ut, og et av disse er lønn.

– Så mange som 60 prosent av norske arbeidstakere er misfornøyd med lønna, sier Sven Fossum, konserndirektør for kommunikasjon i ManpowerGroup.

Dagens arbeidsmarked i Norge er preget av lav arbeidsledighet, høy etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft og stor konkurranse om talentene i flere bransjer.

– Sju av ti virksomheter oppgir at de har noen eller svært store utfordringer med å finne arbeidskraften de trenger. Da er det naturlig for arbeidsgivere å bruke lønn som et virkemiddel for å øke sin attraksjonsgrad, forteller Fossum.

Likevel er det store forskjeller mellom bransjer når det gjelder hvor fornøyde vi er. De som er mest fornøyde med lønna, finner vi innenfor IT, energi og logistikk. I den andre enden av skalaen, finner vi medarbeidere innenfor helsetjenester, offentlig sektor og organisasjoner.

– Det er kanskje ikke overraskende at denne delen av arbeidslivet er mindre fornøyd med lønna enn snittet? spør Fossum retorisk.

Selv om lønn er et sentralt virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde gode medarbeidere, er det av ulike årsaker ofte vanskelig å gjøre noe med. Da må arbeidsgiverne sørge for å være konkurransedyktige på andre måter, som utviklingsmuligheter og fleksibilitet, råder Fossum.

Dessverre viser undersøkelsen at mange norske arbeidstakere heller ikke er fornøyd med mulighetene sine for utvikling og opprykk. 63 prosent oppgir at de ikke har gjennomført noen form for kompetansehevende tiltak i løpet av de siste seks månedene, mens 41 prosent oppgir at de ikke kan oppnå sine karrieremål hos nåværende arbeidsgiver.

– Utviklingsmuligheter er viktig for mange. Men det betyr ikke nødvendigvis en karriere oppover i organisasjonen. Å få lov til å utvikle seg som fagperson eller spesialist kan være minst like viktig. Det er veldig viktig at ledere tar seg tid til å snakke med sine ansatte og faktisk hører hva de ønsker, og gjør noe med det, mener han.

– Mange synes at lønn er et vanskelig tema å snakke om. Men det er likevel viktig å gjøre det, mener Tom Brhanu Cranner Karlsen, rådgiver i Utlendingsdirektoratet (UDI) og tillitsvalgt for Samfunnsviterne.

Han er tydelig på at både han og mange andre som jobber i UDI setter stor pris på det gode arbeidsmiljøet, og at de får jobbe med viktige samfunnsoppgaver. Nettopp derfor er mange villige til å se bort fra at lønna ikke er på et ønskelig nivå, tror han.

– Lønn er ikke det viktigste. Men det er ikke til å legge skjul på at det påvirker de ansattes motivasjon på arbeidsplassen, sier Karlsen.

Når en medarbeider skal ta på seg nye ansvarsområder eller roller i virksomheten, er det sjelden snakk om noen lønnsøkning som følge av dette.

– I UDI er det såpass stort spenn av arbeidsoppgaver innenfor hver av stillingstitlene, for eksempel seniorrådgiver, at det er vanskelig å argumentere for særlige endringer av arbeidsoppgaver når du først har fått seniorrådgivertittelen. Jeg kan forstå at dette er frustrerende for mange, sier Karlsen.

For å utvikle lønnsnivået i virksomheten, er startlønn et godt sted å begynne, mener Karlsen.

– Da jeg startet her for et par år siden, lå startlønna godt under snittet for rådgivere med høyere utdanning og tilsvarende ansiennitet i staten. Men det hjelper å se at arbeidsgiver jobber aktivt med det, og det opplever jeg at de har gjort de siste årene, sier han.

En større utfordring, er imidlertid lønnsutviklingen for de som har jobbet lenge i virksomheten.

– Når du har jobbet et sted i 10-13 år, kjenner du virksomheten godt, og du er en viktig ressursperson som forstår prosessene og omgivelsene. Da mener jeg det er naturlig at lønna reflekterer dette. I stedet opplever mange å bli glemt. Vi får en god del tilbakemeldinger fra medlemmer som føler at de taper lønnsmessig på å bli i jobben.

Generelt sett er ikke lønna som man kan forvente for ansatte med høyere utdanning, mener Karlsen:

– Vi har startet i arbeidslivet senere enn mange andre, fordi vi har brukt mange år på å tilegne oss kunnskap som kreves i mange sektorer. Det mener jeg bør reflekteres i lønna.

Selv har han en mastergrad i statsvitenskap, er i slutten av 20-årene, og leier rom i et kollektiv i Oslo. Muligheten for å spare opp til egen bolig med den lønna han har nå, er ikke særlig stor, innser han.

– Jeg forstår at det er harde prioriteringer om midlene, men jeg synes ikke lønna holder mål med tanke på prisveksten, fastslår Karlsen.

I 2023 hadde vi den sterkeste lønnsveksten på mange år. Veksten har ikke vært like sterk i 2024, men den er fortsatt høy sammenlignet med årene før 2023, sier Håkon Grini, spesialrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Likevel har ikke lønnsutviklingen holdt tritt med prisutviklingen de siste årene.

– Siden 2015 har det i realiteten vært veldig lite bevegelse på reallønnsveksten, altså det vi i gjennomsnitt kan handle for. Det siste tiåret har det skjedd flere vesentlige hendelser, som oljeprisfall og pandemi, som påvirker hvordan arbeidsmarkedet fungerer, og også lønnsnivået og lønnsveksten, forklarer han.

De siste årene, spesielt fra 2020 til 2023, har det vært perioder med negativ reallønnsvekst. Det betyr at lønnsveksten har vært lavere enn inflasjonen, noe som har redusert kjøpekraften til folk flest.

Tendensene gjelder likevel ikke for alle. I gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller, påpeker han.

– For å få en gjennomsnittslønn, kan du tenke det at du samler inn alle pengene og deler dem ut likt til alle. Det blir en slags optimal Robin Hood-indeks. Men slik er det jo ikke i virkeligheten.

Ulike næringer har ulikt inntektsgrunnlag, og dermed også ulike muligheter for å betale og beholde den kompetansen de trenger. I den øvre enden av skalaen finner vi næringer som finans og olje og gass. Her finnes det mange som har hatt lønnsvekst over snittet. Mens i den andre enden av skalaen finner vi overnatting og servering, med et langt lavere lønnsnivå.

Også innenfor hver enkelt sektor, skjuler det seg store forskjeller, forklarer Grini:

– Hvis piloter som flyr interkontinental passasjertrafikk opplever en god lønnsvekst, er det ikke sikkert det samme gjelder for en helikopterpilot som jobber i distriktet.

Myten om de fete lønningene i privat sektor, må også nyanseres, forklarer Grini. I store deler av offentlig sektor, for eksempel staten, er lønnsnivået nemlig høyere enn det er både i privat sektor og kommunal virksomhet.

– Staten leverer de tyngste ekspertene innenfor spesialisthelsetjenester, høyskoler og universiteter. Dette bidrar til å løfte det gjennomsnittlige lønnsnivået i staten. Kommunene på sin side, har ansvar for de nære tjenestene, som sykehjem, hjemmehjelp, og grunnskolen, der vi finner et mye lavere lønnsnivå.

Lønningene i privat sektor ligger i gjennomsnitt litt høyere enn kommunene, men lavere enn staten. For mens finans og olje og gass trekker opp, trekker overnatting, servering og varehandel ned.

– Vi har lett for å glemme at arbeidslivet er stort og sammensatt. I privat sektor er avstanden fra de laveste til de høyest lønnede større enn den er både i stat og kommune, forklarer Grini.

Norske arbeidstakere opplever stor grad av jobbtrygghet, ifølge ManpowerGroups undersøkelse. Likevel sier 28 prosent at de forventer å skifte jobb på eget initiativ de neste seks månedene. For de mellom 18 og 17 år er tallet på hele 39 prosent.

– Den sikreste måten å gå opp i lønn, er jo nettopp å bytte arbeidsgiver. Det er et virkemiddel som alle er godt kjent med, til og med de nyutdannede, forteller Karlsen i UDI.

Han tror det kan være større rom for å snakke om lønn, reflektere rundt oppgaver, og ha en åpen lønnsdiskusjon mellom leder og ansatt i det private næringsliv enn det er i det offentlige. For mange oppleves jobbskifte som den mest realistiske muligheten.

Når så mange varsler om at de vurderer å slutte i jobben sin, bør arbeidsgivere ta det på alvor, mener Sven Fossum i ManpowerGroup:

– Arbeidsledigheten er lav, og kampen om de beste hodene er tøff. Her er det loven om tilbud og etterspørsel som gjelder. Tradisjonelt er det lettere for privat sektor å konkurrere på lønn, mens offentlig sektor har mindre fleksibilitet. Dermed er det grunn til å tro at forskjellen mellom offentlig og privat kan komme til å øke i tiden fremover, avslutter han.