fbpx

20 år er gått siden Spanias største oljeutslipp.

Hva har langtidsvirkningene av katastrofen vært?

Prestige – 20 år etter

Den 19. november 2002 sank oljetankeren Prestige utenfor Spanias nordvestlige kyst. Over 60 000 tonn olje rant ut og forurenset over 2300 kilometer kystlinje. Både Portugal og Frankrike ble rammet, men i Galicia i Spania var det området det gikk aller hardest utover. Oljeutslippet var det verste i både spansk og portugisisk historie, og var både større og giftigere enn gigantutslippet fra Exxon Valdez utenfor Alaska i 1989.

Oljen fortsatte å renne ut av skipet i lang tid etter forliset og gjorde enorm skade. Oljen trengte inn i alle bukter og viker langs den knudrete kystlinjen, og var dødsdommen for mesteparten av det marine livet, inkludert sjøfuglene i området. Hele 26 000 fugler ble funnet døde i den tiden oljen fortsatte å lekke ut fra skipet, ifølge José Varas, som er ansvarlig for hav og sjø i WWF Spania.

– Mange arter har aldri vendt tilbake, forklarer Varas.

Jose-Varas-i-WWF-Spania_Foto-Privat-aspect-ratio-9-16
Jose Varas

José Varas, ansvarlig for hav og sjø i WWF Spania. Foto: Privat

Både i Galicia og det nordlige Portugal er fiske en hovednæring, så ved siden av naturkatastrofen, fikk Prestige-forliset også enorme økonomiske konsekvenser. Ifølge organisasjonen Safety4Sea, tapte den spanske fiskerisektoren over 296 millioner i årene 2002 til 2006.

Forliset ble også et hett politisk tema i Spania. Da det var klart at skipet lakk, ble kapteinen på Prestige, greske Apostolos Mangouras, nektet tillatelse til å legge til i spanske, portugisiske og franske havner og i stedet beordret til å seile ut til havs. Ute til havs brakk skipet i to, og oljeutslippet økte i omfang. Det antas at omfanget av utslippet ville blitt langt mindre dersom Prestige hadde fått legge til havn mens det enda bare var et hull i tanken, slik kaptein Mangouras ønsket.

Oppryddingsarbeid utført av frivillige

Den spanske regjeringen måtte tåle hard kritikk både for hvordan de taklet katastrofen, men også for hvordan de organiserte oppryddingen av strendene. Oppryddingsarbeidet ble overlatt til et privat firma, Tragsa, som ble sterkt kritisert av lokalsamfunnet for mangel på åpenhet rundt arbeidet.

Store deler av oppryddingsarbeidet ble i stedet gjennomført av frivillige fra hele Spania som reiste til Galicia for å hjelpe til med å fjerne olje fra strendene.

Fordi omfanget av katastrofen var så enormt, fryktet man at oljeutslippet skulle fortsette å ha innvirkning på den galisiske kysten i mange år fremover. Ana Bernabeu er forsker ved Universitetet i Vigo i Galicia, og brukte mye tid på å kartlegge omfanget av katastrofen.

– Vi fulgte nøye med på strendene i området i 10 år etter forliset. I hele den perioden fant vi jevnlig oljerester som fløt inn til kysten, sier forskeren.

Ana-Bernebeu^J-forsker-ved-universitetet-i-Vigo_Foto-Privat-aspect-ratio-9-16
Ana Bernebeu, forsker ved universitetet i Vigo

Ana Bernebeu, forsker ved Universitetet i Vigo. Foto: Privat

En svart boks

Bernabeu forteller at det de første årene etter Prestige-forliset ble investert mye penger i forskning på konsekvensene av katastrofen. Men etter 10 år tok pengestrømmen slutt, og politikernes – og dermed også forskernes – oppmerksomhet ble vendt andre steder.

– Det er lenge siden det har vært en oljekatastrofe langs europeiske kyster nå, og det er normalt at interessen synker og pengene til forskning investeres på andre områder. Nå forsker vi for eksempel mye på mikroplast i havet, sier Bernabeu.

Mangelen på forskning gjør at vi vet lite om hvorvidt oljekatastrofen fortsatt påvirker det maritime livet i området.

– Man får en følelse av at Prestige er et problem vi har lagt bak oss, men Prestige er i dag en svart boks vi vet lite om, understreker Bernabeu.

Ved det norske havforskningsinstituttet ble det i 2019 publisert en studie som viser at oljeutslipp har effekter på økosystemet i hele 50 år etter at utslippet fant sted.

– Oljeforurensning vil for eksempel ha effekt på DNA-et til fisk og annet marint liv, sier Henning Wehde, som er petroleumsansvarlig ved Havforskningsinstituttet.

Henning-wehde.-foto-Havforskningsituttet-aspect-ratio-9-16
Henning Wehde

Henning Wehde, petroleumsansvarlig ved Havforskningsinstituttet. Foto: Havforskningsituttet.

Ikke et tema i valgkampen

Den lille landsbyen Muxia ligger like ved stedet der Prestige brakk i to. På den ytterste klippen helt ute i havgapet, like ved siden av en imponerende katedral, er det reist et minnesmerke til ære for de mange frivillige som hjalp til med å rydde opp den galiciske kystlinjen. Men på de to bautasteinene finnes ingen plakat som forklarer hva de er ment å symbolisere.

I Muxia er selve minnesmerket like omstridt som hele den politiske behandlingen av Prestige-forliset. Mange mener det var et opportunistisk forsøk fra regjeringens side på å dekke over at de selv ikke bare forverret situasjonen da de nektet skipet å legge til havn, men også ikke egentlig tok ansvar for oppryddingen av oljesølet i etterkant.

Luisa Gerpe Garcia bor i et av de siste husene på vei ut mot klippen der minnesmerket står. Hun og mannen er aktive i partiet «Bloque Nacional Gallego», et nasjonalistisk galisisk parti, og var i midten av juli opptatt med å drive valgkamp før det spanske parlamentsvalget den 23. juli. Men selv i Muxia er Prestige-forliset ikke lenger et tema.

Luisa-Gerpe-Garcia-scaled-aspect-ratio-9-16
Luisa Gerpe Garcia

Luisa Gerpe Garcia bor i et av de siste husene på vei ut mot klippen der minnesmerket står. Foto: Privat

– Det er det ingen som snakker om lenger, sier Garcia, som også var aktiv i organisasjonen Nunca Maís, («Aldri mer» på galisisk) en sivil plattform som ble dannet like etter forliset.

Men om Prestige-katastrofen ikke lenger er et tema fordi problemet har opphørt å eksistere, eller fordi opplevelsen var så traumatisk at de som opplevde den på nært hold måtte legge den bak seg for å komme videre, er ikke godt å si.

Faren er ikke over

José Varas i WWF sier at katastrofen tross alt hadde noen positive konsekvenser, ved at man i dag organiserer transport av tungolje langs europeiske kyster på en sikrere måte. Oljetankere må i dag blant annet ha dobbelt skrog, mens  Prestige bare hadde enkelt skrog.

-Sikkerheten er blitt bedre, sier Varas. Han legger til at når det kommer til Spania, må oljetankere nå følge en obligatorisk kurs som ligger lenger utenfor kysten.

Faren er likevel ikke over, skal vi tro Varas.

– Selv om det ikke har skjedd store ulykker i Europa på lenge, betyr ikke det at noe sånt aldri vil skje igjen, advarer han.