Hvordan går det med den fleksible arbeidshverdagen?

Etter mange år med unntakstilstand, har norske arbeidstakere vist seg å være både fleksible og tilpasningsdyktige. Mange har funnet seg godt til rette på hjemmekontoret, og vil gjerne bli værende, mens andre savner fellesskapet fra tiden da alle møttes ved kaffemaskina. Hva er egentlig den «nye normalen»?

44 prosent av alle sysselsatte jobbet av og til fra hjemmekontor i 2022, ifølge tall fra SSB. De som gjorde det aller oftest, var medarbeidere innenfor informasjon og kommunikasjon, som inkluderer blant annet forlag, film, musikk, telekommunikasjon og IT. Her svarte hele 34 prosent at de jobber hjemmefra halvparten eller mer av arbeidstiden.

En av virksomhetene som trekker opp gjennomsnittet, er Telenor. I juni 2020 informerte konsernsjef Sigve Brekke om at de ansatte kunne jobbe hvor de ville fra, også etter at pandemien var over.

– For oss handler dette om langt mer enn å jobbe hjemmefra. Vår visjon var å skape en fleksibel arbeidshverdag tilpasset de ansattes liv, sier Anders Krokan, pressesjef i Telenor Norge.

Denne fleksibiliteten innebærer muligheten til å veksle mellom hjemmekontor og kontoret. Men de to arbeidsformene bør kombineres, påpeker han.

– Vi er sosiale dyr og har behov for felleskap. Når vi samler oss, får vi økt skaperkraft. Våre undersøkelser viser at nesten halvparten av medarbeiderne mener det er ideelt å jobbe 2-3 dager på kontoret, og to hjemme.

For å stimulere til kreativitet, samhandling og uformelle treff, har Telenor innført lounger og sosiale soner på kontoret. Samtidig er det liten tvil om at hjemmekontor gir færre forstyrrelser og bedre fokus, når det er behov for det. Krokan merker at mange arbeidssøkere, særlig yngre, har en klar forventning om at arbeidsgiver tilbyr en slik fleksibilitet i jobben.

– Ved å tilpasse arbeidsplassen og arbeidsdagen til de ansattes liv, gir vi dem tillit til å styre hva som fungerer best for dem. Vi har ikke laget regler for hvordan fleksibiliteten skal være, dette er noe medarbeiderne finner ut i dialog med sin leder og sitt team, forklarer Krokan.

Både ansatte og ledere er enige om at produktiviteten på hjemmekontoret er god. Det kommer frem av rapporten «Hjemme – borte – uavgjort» fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Ansatte opplever større arbeidsro, og konsentrerer seg godt når de jobber hjemmefra. Forskerne ser også en direkte sammenheng mellom hjemmekontor, redusert sykefravær og mindre utbrenthet.

Samtidig er det mye som tyder på at ansattes opplevelse av mening i jobben synker med hyppigheten av hjemmekontor. Flere forteller at de «mister gnisten» når de jobber mye hjemme. En del ledere uttrykker bekymring for den kreative idéutviklingen, og det langsiktige utviklings- og strategiarbeidet. Flere er også bekymret for fellesskapet. Å komme til kontoret og oppleve at det nesten ikke er noen andre der, kan være demotiverende.

I Lånekassen kan de ansatte velge å jobbe to dager i uka på hjemmekontor, resten på kontoret, forteller HR-direktør Thea Sivertsen.

– Noen foretrekker å være mest på kontoret, mens andre jobber også godt hjemmefra. Hver seksjon kan innrette seg som de ønsker når det gjelder hvilke dager de skal være på kontoret.

Sivertsen er opptatt av å beholde fleksibiliteten, men det skal være stabile rammer rundt arbeidshverdagen. Hun har fått tydelige tilbakemeldinger fra medarbeiderne, spesielt nyansatte, om at det er vanskeligere å være ny i en organisasjon der alle sitter på Teams.

– Oppgaveløsingen skal være førende for valget av arbeidssted. Derfor har vi ikke en «gjør som du vil»-løsning hos oss.

For en del av medarbeiderne er det likevel innført en spesiell ordning, som har fått oppmerksomhet også utenfor organisasjonen. Over lang tid opplevde nemlig Lånekassen at de ikke fikk nok relevante søkere til IT-avdelingen. For å skaffe den riktige kompetansen, så de seg nødt til å ta grep. De innførte KoKo, som står for «kompetanse trumfer kontor».

– Kompetanse på kontoret er det vi aller helst vil ha. Men det er tross alt viktigere med kompetente medarbeidere, enn at de skal sitte på kontoret, forklarer Sivertsen.

Med slagordet «Vi bryr oss ikke (om hvor du bor i landet)» doblet de antall søkere til de åpne IT-stillingene. Søkerne kom fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, og halvparten bodde utenfor de store byene. I dag er det 10 medarbeidere som jobber i den nye IT-seksjonen, IT Hjemme. Lånekassen kaller dem hjemmekollegaer.

– Vi er tydelig på at denne løsningen gjelder et eksplisitt kompetansebehov. Vår IT-avdeling  er en matriseorganisasjon, og hjemmekollegaer krever en del tettere oppfølging fra personalleder og fagleder. Samtidig er det et veldig godt alternativ til å leie inn konsulenter, eller å ikke ha den kompetansen vi trenger. Når vi har medarbeiderne ansatt hos oss, skaper det en helt annen stabilitet og forutsigbarhet, sier HR-direktøren.

I tiden som kommer, tror Sivertsen at vi kommer til å se en større differensiering blant arbeidsgiverne. Noen vil fortsette fleksibiliteten, mens andre vil pålegge de ansatte mer tid på kontoret, slik det var før pandemien.

– Denne utviklingen er er på mange måter et gode for arbeidstakerne. For uansett om de foretrekker å jobbe mye hjemme, eller være mye på kontoret, så vil de sannsynligvis finne en arbeidsgiver som tilbyr dette, sier Sivertsen.

Hun tror likevel at årene med pandemi har satt varige avtrykk på arbeidsmarkedet.

– Jeg hører at flere virksomheter nå går over til en «office first»-policy. Og det er klart at mange kunne ønske seg å ha de ansatte mer på jobb. Men fra et HR-perspektiv, tror jeg det vil være en ulempe for arbeidsgiver å kreve oppmøte på kontoret fem dager i uka, med mindre oppgavene krever det. For konkurransen om kompetansen er hard.

– For oss er ikke det noe realistisk alternativ. Som en digital virksomhet, er vi helt avhengig av ressurser som det er knapphet på i arbeidsmarkedet. Vi må tiltrekke og beholde de flinke folka som vi trenger for å løse samfunnsoppdraget vårt. Da må vi tilby det arbeidstakerne etterspør, og det er fleksibilitet.

Nordiske ansatte ble nemlig raskt vant til den nye fleksibiliteten, og mange ser mørkt på å skulle gi den fra seg. Ifølge rapporten The State of Hybrid Work Report 2023 fra teknologiselskapet Owl Labs, mener 63 prosent av respondentene i Norge, Sverige, Danmark og Finland at hjemmekontor bør bli en juridisk rettighet. Hvis de skulle bli nødt til å gå tilbake til å være på kontoret hver dag, ville 44 prosent begynne å se seg om etter en annen jobb, mens 5 prosent ville si opp.

Mye tyder på at det kan være krevende for arbeidsgivere å trekke tilbake et gode som nå oppleves som en selvfølge.

For to år siden startet Marthe Ingeborg Hammer som selvstendig næringsdrivende. Det har vært en enorm overgang fra hennes tidligere jobb som ungdomsskolelærer, spesielt når det gjelder fleksibilitet i hverdagen.

– Jeg har tre barn, og det at jeg slipper å stresse ut døra om morgenen før de drar, gjør mye for strukturen vi har hjemme.

Hammer jobber som journalist, tekstforfatter, oversetter og forfatter. Hun er tydelig på at en fleksibel hverdag ikke bare betyr mye for familielivet, men også for henne profesjonelt.

– Å jobbe fra 8-4 oppleves nok som en trygghet for mange, men det funker ikke for meg. Jeg kan gjerne jobbe både i helger og på kvelder når jeg har muligheten, uten at jeg føler at jeg jobber for mye. Fleksibiliteten gir meg motivasjon, fordi det er jeg som bestemmer hva jeg gjør, hvor jeg gjør det, og når.

Vi mennesker trenger ulike rammer for å få brukt ressursene våre optimalt, mener Hammer. Selv er hun en kreativ individualist, og trenger ro for å gjøre en best mulig jobb.

– Jeg tror ikke alle er klare over hva de egentlig trenger for å prestere optimalt. Selv om jeg var lærer, visste jeg det ikke selv. Nå kan jeg levere på et høyere nivå enn jeg kunne da jeg jobbet i kontorlandskap. Tidligere brukte jeg mye energi på å konsentrere meg, men nå finner jeg den roen jeg trenger.

Med fast base i eget hjem, kjenner hun av og til på at det kan bli litt kjedelig. Da tar hun med seg PC-en og jobber fra en kafé, eller et bibliotek. Når hun blir ukonsentrert, tar hun seg en tur i skogen, eller en halvtime på tredemølla. Da kommer ideene.

– Jeg skal aldri tilbake til en 8-4-jobb. Det blir som å stappe en sirkel inn i en firkant. Jeg må jobbe på mine egne premisser, fastslår Hammer.