Blir vi mer likestilte på hjemmekontor?

Det er planleggingsdag i barnehagen, en liten strek i regningen for Chul Christian Aamodt og familien. I dag er det han som har ansvar for morgenlogistikken, og med tre barn som skal på skole og i barnehage trenger han å utsette avtalen med Tendens litt, før han er klar til å prate. Men han trenger ikke lang tid før alt er på plass. Dette er nemlig ikke hans første planleggingsdag.

– Vi fordeler ansvaret for barna helt likt, forteller Aamodt, som er kommersiell leder og medeier i Europower.

– Noen ganger er kona på reise eller har et viktig møte, og andre ganger er det meg. Da sier det seg selv at den andre bidrar mer, men ellers fordeler vi helt likt. Det er jo ingen grunn til å ikke gjøre det?

Under pandemien jobbet både Aamodt og kona 100 prosent hjemmefra. Nå er det ingen av dem som har faste dager med hjemmekontor lenger, men begge har muligheten. Det kommer godt med, for alle de tre barna er fremdeles så små at de trenger mamma eller pappa når de er syke.

– Både jeg og kona er sivilingeniører, og selv om vi har litt ulik arbeidshverdag, er det ingen grunn til at hun skal ta mer ansvar hjemme enn meg. Det handler også om kontakten vi begge får med barna. Vi hadde lyst til å få barn, og vi har begge lyst til å være sammen med dem, påpeker Aamodt.

Han mener pandemien ikke har gjort noen forskjell for ansvarsfordelingen hjemme hos dem:

– Nei, vi fordelte det likt også før pandemien. Dette er noe vi alltid har vært enige om. Men når begge har en mastergrad og bor i Oslo, da er man jo ofte veldig likestilt, understreker han.

Da YS Arbeidslivsbarometer 2023 ble lansert i august, hadde forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet for 15. gang undersøkt tilstanden og utviklingen på sentrale områder i norsk arbeidsliv. De siste årene har det vært litt ekstra interessant å følge med på utviklingen på flere av områdene. Det er nemlig liten tvil om at hverdagen med hjemmekontor under koronapandemien etablerte noen vaner som har fått varige konsekvenser for måten vi organiserer arbeidet på.

– Det er fortsatt veldig mange som jobber regelmessig hjemmefra hver uke. Det interessante nå er å utforske videre de konsekvensene som hjemmekontor har for den enkelte, for arbeidsgiver, for familien og samfunnet som helhet, sier seniorforsker og sosiolog Mari Holm Ingelsrud ved OsloMet. Hun er en av forskerne som står bak rapporten.

En fleksibel arbeidshverdag med mer hjemmekontor kan føles som en god hjelp for småbarnsfamilier i tidsklemma. Mange opplever at hverdagen blir mindre stressende når de kan tilpasse arbeidsdagen til sin egen livsfase og behov. Men bekymringen for at hjemmekontoret vil ha uønskede konsekvenser, har kommet fra flere hold. Er det egentlig en likestillingsfelle? Bidrar det til å øke småbarnsmødres omsorgsansvar og holde dem tilbake i karrieren, mens fedrene bygger nettverk på kontoret?

Utgangspunktet for kvinner og menn er nemlig ikke likt. Derfor krever området fremdeles oppmerksomhet.

– Likedeling i hjemmet har blitt målt siden 2009, og vi ser at likestillingen blir bedre, forteller Ingelsrud.

– Flere kvinner jobber heltid, og flere har stillinger med like høy status som sin mannlige partner. Lønnsforskjellene mellom kjønnene er også minkende. Men det går sakte. 21 prosent av kvinnene jobber fremdeles deltid, mens det tilsvarende tallet for menn er 7 prosent. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn.

I tillegg tar kvinner fremdeles hovedansvaret for hjem og barn i større grad enn menn. 40 prosent av mødrene sier de selv tar hovedansvar for omsorg av barn, mens bare 8 prosent av fedrene sier det samme. Og selv om en del menn opplever det som likedelt, føler flere kvinner likevel at hovedansvaret ligger hos dem: Mens 71 prosent av fedre mener at de deler omsorgsansvaret likt med sin partner, svarer bare 58 prosent av kvinnene det samme.

Da samfunnet stengte ned i 2020, skjedde det noe med oppgavefordelingen i norske hjem. Vi fikk en bedring i likedelingen.

– Menn gjorde mer hjemme. Antakeligvis skyldes det at flere kvinner jobber i sektorer der de må møte opp på arbeidsplassen, som for eksempel helse og omsorg, mens flere fedre hadde mulighet til å jobbe hjemmefra. Flere av oppgavene i hjemmet falt da naturlig på de som jobbet hjemme, forklarer Ingelsrud og fortsetter:

– Når menn i større grad har mulighet til å jobbe hjemmefra, bidrar det til å binde menn tettere til hjemmet, noe som kan bidra positivt for likestillingen hjemme.

Om hjemmekontor fører til mer likestilling eller ikke, vet vi ikke, påpeker hun. Men det er tydelig at det har noen potensialer.

I dag har 52 prosent av alle norske arbeidstakere mulighet for hjemmekontor, ifølge Arbeidslivsbarometeret. Blant disse har andelen som jobber hjemmefra hele dagen holdt seg stabil siden 2022. Færre jobber hjemmefra enn under pandemien i 2021, men antallet er betydelig større enn før pandemien. Og de aller fleste som har mulighet for hjemmekontor, er menn.

– Vi har fulgt med i noen år, og ser at flere menn har systematisk større fleksibilitet i jobben enn kvinner, sier Ingelsrud.

Det er fortsatt uavklart om bruken av hjemmekontor har ulike konsekvenser for kvinner og menn, mødre og fedre. Selv om det totalt er flere kvinner enn menn som jobber deltid, jobber kvinner med hjemmekontor nesten like ofte fulltid som menn både med og uten hjemmekontor.

– Nesten ingen av de som jobber på hjemmekontor jobber deltid. Fleksibiliteten ved hjemmekontor gjør det mulig å kombinere full jobb og stort ansvar hjemme, for både menn og kvinner, og gjør det lettere å jobbe fulltid. Når man ser på kjønnsfordelingen blant de som faktisk benytter seg av hjemmekontor, ser det heller ikke ut til at mødre bruker hjemmekontor i særlig mye større grad enn fedrene, poengterer Ingelsrud.

Med mer tid hjemme, er det naturlig å tro at flere fedre vil ta på seg oppgaven med å være hjemme med syke barn, når det er nødvendig. Har det blitt slik?

Ikke overraskende, viser undersøkelsene at flere mødre enn fedre oppgir at de selv tar flest sykt-barn-dager. Dette gjelder uavhengig av om de kan ta hjemmekontor eller ikke.

Men for fedrene er det større forskjell: Fedre med hjemmekontor tar nemlig i større grad hovedansvaret for sykt-barn-dager, mens fedre uten hjemmekontor oftere svarer at partner tar mest ansvar. De aller fleste sier likevel at de deler det likt med partner.

Ulike familier vil prioritere ulikt i familielivet. Og det er fremdeles slik at mannen i forholdet i gjennomsnitt tjener mer enn kvinnen.

– Hvis man må gjøre prioriteringer for familien som enhet, kan det da være rasjonelt å la mannen fokusere mest på sin jobb. Men det er ikke nødvendigvis det beste for enkeltindividet, eller for samfunnet som helhet, avslutter Ingelsrud.