— Dramatisk utvikling for de under 30 år

Arbeidslivsbarometeret er et verktøy som måler utviklingstrekkene i arbeidslivet fra år til år, og har vært gjennomført årlig siden 2009. Årets barometer avdekker flere bekymringsfulle trender i norsk arbeidsliv.

Under Arendalsuka presenterte Karl Ingar Kittelsen Røberg fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet funnene fra Arbeidslivsbarometeret.

— Dyrtiden vedvarer, folk sliter økonomisk og må jobbe mer som en konsekvens av dette, sier Røberg.

Dette økonomiske presset påvirker arbeidstakere på tvers av aldersgrupper, men det er særlig de unge som ser ut til å være hardest rammet. Barometeret viser en markant nedgang i jobbtilfredshet blant unge arbeidstakere.

— Det er normalt at det er de unge som sliter mest med å få jobb i trange økonomiske tider, men tallet er veldig høyt, sier Røberg.

Røberg viser videre til at det er rundt 59 prosent av de unge som sier de er fornøyde med jobben. Det er et tall som har vært fallende siden 2021.

— Det har vært en dramatisk utvikling for de under 30. Dette underbygger den generelle tendensen med at unge er negative til egen helse, arbeidstrygghet og hvordan de har det på jobben, sier han.

Den dramatiske utviklingen illustreres spesielt godt i de unges vurdering av risiko for uførhet. 27 prosent melder at de har medium til høy risiko for å være uføretrygdet om fem år.

— Det er ganske spesielt ettersom det er unge mennesker vi forventer at skal jobbe lenge, og som skal være friskere enn resten av befolkningen, sier Røberg.

Røberg påpeker at gruppen “under 30” i barometeret omfatter 330 personer, som er færre enn i de andre aldersgruppene. Likevel, er tallene egnet til å vise trender, ettersom størrelsen på stikkprøven har vært den samme i løpet av den 16 år lange undersøkelsen.

Arbeidslivsbarometeret undersøker ikke hvorfor arbeidstakerne er fornøyde eller misfornøyde. Røberg fremhever derfor behovet for mer kunnskap for å forstå de underliggende årsakene til misnøyen blant arbeidstakere.

— Det kan vi ikke finne ut av med barometeret. Barometeret er for å ta temperaturen, og så er det opp til forskere å stille diagnosen, og videre til politikerne for å finne kuren, sier Røberg.

Anette Trettebergstuen, stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, trekker frem de store samfunnsendringene de siste årene som årsaker til utviklingen.

— Det er krig i Europa, og de unge har vært gjennom en pandemi. Da er det forståelig at man blir mer bekymret for å ikke få seg jobb, sier Trettebergstuen.

Hun peker på at i usikre økonomiske tider tidligere, slik som under finanskrisen i 2008, ble folk mer egennyttige og pessimistiske, som kan være en forklaring på barometerets resultater.

Trettebergstuen trekker videre frem den utbredte fortellingen om at kunstig intelligens kommer til å ta over arbeidsoppgavene våre i fremtiden.

— Det er ikke rart at folk blir redde for å havne utenfor på grunn av teknologiutviklingen. Derfor er det viktig å gi de unge håp, og prøve å fokusere på mulighetene i stedet for truslene, sier hun.

Oppdraget om å gi de unge håp, hviler i stor grad på om politikerne klarer å skape en mer positiv fremtidstro.

— Det er politikkens oppgave å dempe de negative trendene og gi ungdommene håp, sier hun.

Hans-Erik Skjæggerud, leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), peker på en annen faktor som kan påvirke unges oppfatning av arbeidslivet.

— Alt for mange unge speiler seg i ting de ser på sosiale medier. Min oppfordring er at de må se mer på sine egne venner og folk rundt seg i arbeidslivet, og ikke på glansbilder i sosiale medier, sier Skjæggerud.

Skjæggerud understreker alvoret i situasjonen og frykter konsekvensene hvis trenden ikke snur.

— Det er alarmerende, ikke bare bekymringsfullt. Vi har så mange oppgaver som skal løses i norsk arbeidsliv. Velferdsstaten kommer ikke til å ha skuldre til å bære dette, sier Skjæggerud.

Han kommer med flere konkrete forslag for å snu den negative utviklingen.

— Vi må motvirke dette med å legge til rette for godt arbeidsmiljø, og fokusere på det psykososiale miljøet. I tillegg må arbeidslivet gi bedre muligheter for kompetanseutvikling og videreutdanning, og å sikre at arbeidsplassene følger HMS-krav, sier Skjæggerud.