Et bredt flertall på Stortinget har inngått et pensjonsforlik om endringer i folketrygdens alderspensjon. Forliket omhandler flere ulike regelendringer, men her skal vi se nærmere på den endringen som har betydning for alle, nemlig økning i aldersgrensene for uttak av pensjon.
Aldersgrensene i folketrygden øker i takt med økt levealder.
Elisabeth Østreng
Advokat og spesialrådgiver i Samfunnsviterne
Dette er en kommentar
Den gir uttrykk for debattforfatterens analyser og meninger.
Endringene i folketrygdens alderspensjon innebærer at du som er ung i dag må stå lenger i jobb. Foto: NDAB Creativity/Shutterstock
Selve ordet aldersgrense må ikke forveksles med det vi forbinder med det samme begrepet ellers i arbeidslivet. Slik begrepet brukes i arbeidsmiljøloven, handler det om hvor lenge det ordinære stillingsvernet er i behold. I lov om aldersgrenser for statens ansatte innebærer aldersgrensebegrepet en plikt til å fratre stillingen når den ordinære aldersgrensen er nådd. Når vi snakker om aldersgrenser i forbindelse med folketrygdloven, handler det ikke om retten til å være i arbeid, men om hvor lenge du kan tjene opp alderspensjon og fra hvilket tidspunkt du kan ta ut alderspensjonen.
De aldersgrensene som nå skal endres har altså ingen betydning for hvor lenge du kan ha inntekt. Allerede da pensjonsreformen ble innført i 2011 ble det å avslutte yrkeskarrieren og det å ta ut pensjon koblet fra hverandre og det ble anledning til å kombinere inntekt og alderspensjon. Fra 2021 ble denne endringen også innført for alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger for alle som er født i 1963 og senere.
Endringer i folketrygdens aldersgrenser begrunnes med at vi må jobbe lenger når vi lever lenger, til tross for at dagens aldersgrenser i folketrygdloven faktisk ikke er til hinder for å arbeide så lenge man kan og vil. Det Stortinget ønsker å oppnå er dermed bare et nytt syn på når det er naturlig å fratre fra arbeidslivet, altså en holdningsendring i befolkningen som understøttes av manglende mulighet til å velge noe annet.
Gradvis innføring av økte aldersgrenser
Endringene innføres gradvis med virkning for dem som er født i 1964 og senere. Det legges opp til at grensene økes med to tredjedeler av økningen i forventet levealder. I praksis betyr dette at aldersgrensene øker med om lag ett år per tiår, eller 1–2 måneder for hvert årskull.
Retten til korttidsytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger), samt retten til uføretrygd forlenges tilsvarende. Rett til å ta ut tjenestepensjon utsettes også i takt med endringene i folketrygden.
Hva innebærer endringene for deg?
Figuren ovenfor er laget av Statistisk Sentralbyrå og viser prognoser for aldersgrensene i pensjonssystemet for årskullene 1943–2020. Grensene fra og med 1964-årskullet er basert på framskrivninger av levealdersutviklingen. Anslagene viser at de som er født i 2020 tidligst kan ta ut pensjon fra fylte 67 år (mot i dag 62 år), den alminnelige retten til pensjon vil inntre fra 72 år (mot 67 år i dag) og opptjeningen stanser ved fylte 80 år (mot 75 år i dag).
Heving av folketrygdens aldersgrenser innebærer at man regnes for å være i såkalt arbeidsfør alder lenger og dermed får man for eksempel sykepenger og uføretrygd i en høyere alder før overgang til alderspensjon. En viss påvirkning på holdningen til pensjonering vil det også kunne ha, men Samfunnsviterne har vært skeptisk til endringene fordi fleksibiliteten svekkes. Folk har svært ulike yrker, belastninger, helse og andre rammebetingelser. Ikke alle kan fortsette å jobbe så lenge som det legges opp til nå og ikke alle er like velkomne i arbeidslivet mot slutten av karrieren.
Figuren er hentet i Meld. St. 6 (2023–2024) – regjeringen.no Figur 8.1 i kap 8.
Er du ung i dag må du stå lenger i arbeid