fbpx
Nyheter

Den elskede, utskjelte firedagersuken

Er fire dagers arbeidsuke fremtiden? Svaret er en eneste lang berg- og dalbane.

JA, ropes det fra britiske forskere. I alle fall konkluderte de i 2023 med at produktiviteten i bedrifter som forsøkte fire dagers arbeidsuke, økte, og at de ansatte fikk det bedre. Studien var stor og ledet av forskere ved University of Cambridge.

Fra det norske Stortinget synges det en annen melodi. I hvert fall fra partiet Høyre.

– Produktiviteten og verdiskapningen vil gå ned. Det er et regnestykke for velferdsstaten som ikke går opp, sier stortingsrepresentant Anna Molberg (H).

 

Anna Moberg. Ny

Stortingspolitiker Anna Molberg fra Høyre vil ikke ha firedagersuke for alle. – Det blir dyrt, sier hun. Foto: Høyre.

Gjør du et søk på nettet, finner du mange saker om både firedagersuken og sekstimersdagen. Kanskje er det ikke så rart. Spørsmål der fasiten lar vente på seg, kan diskuteres nærmest i det uendelige.

Hvorfor er dette så vanskelig å bli enige om?

En gang var 48-timersuken normalen

Vi skal ikke så langt tilbake før også 37,5-timersuken kunne ses på som en utopi. I tiden etter den industrielle revolusjon på 1800-tallet var det vanlig å jobbe 11-12 timer om dagen, også for kvinner og barn, ifølge Store norske leksikon.

I 1915 ble det i Norge innført normalarbeidstid på 54 timer i uken. Fire år senere kom 48-timers uken, og den ble værende helt fram til 1958.

– Det var arbeiderbevegelsen som dyttet igjennom kortere arbeidsdager. Alle sa nei, helt til det ble ja, forteller Kjell G. Salvanes, professor i arbeidsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

professor-Kjell-aspect-ratio-9-16
Kjell G. Salvanes

Professor Kjell G. Salvanes vil ikke redusere makstimetallet i arbeidsmiljøloven per nå. – Slike store samfunnsreformer bør være basert på kunnskap, ikke synsing, mener han. Foto: Norges Handelshøyskole.

Timetallet gikk gradvis nedover, helt til det i arbeidsmiljøloven i 1977 ble slått fast at arbeidstiden ikke skulle overstige 40 timer i uken. Den nye normalen ble 37,5 timer.

Naive eller ikke?

Men kanskje har vi ikke landet der heller. Både i inn- og utland eksperimenteres det med sekstimersdager og firedagersuker. I konsulentselskapet Minus1 i Oslo får alle ansatte som ønsker det, en ekstra fridag.

– Vi blir kalt naive, forteller konsulent Max Aaasbø.

Det kan være naivt å tro at man, i en presset bransje, kan kutte inntektene med 20 prosent og ha de samme kostnadene, utdyper han. Men det er en trend der ute. Og da han og en kompis startet Minus1 for ett år siden, ønsket de å teste ut trenden.

4 dagers uke

Konsulentene Max Aasbø (foran) og Karl Ivar Helsvig aksepterer at bedriften tjener mindre enn andre. – Vi er mer presset økonomisk, men vi ønsker å tiltrekke oss de dyktigste i bransjen. Det vil gi oss en fordel som veier tungt. Foto: Silje Pileberg.

Til fjells eller på sykkeltur

Selv bruker Max Aasbø minus1-dagen, som den kalles, til faglig utvikling. Det kan være å utvikle en startup-ide eller en ny nettside. Han mener at han har utviklet seg betydelig, og at kundene nyter godt av det.

Konsulentkollega Karl Ivar Helsvig velger å gå på fjellet, sykle og gå på ski. For valget er fritt. Det eneste er at de, som konsulenter, har kunder å ivareta.

– Vi er helt tydelige overfor kundene på at vi ønsker å jobbe fire dager i uka. Men hvis vi trengs den ene dagen, trår vi til, sier Aasbø.

Selv fikk han nylig en tilbakemelding fra en av kundene, som framover i hovedsak ønsket å ha konsulenter på firedagersuker. Kunden opplevde nemlig å få mer for pengene da.

Vi er helt tydelige overfor kundene på at vi ønsker å jobbe fire dager i uka. Men hvis vi trengs den ene dagen, trår vi til.

Vanskelig å forske på

Om produktiviteten virkelig går opp ved en endring til firedagersuke, er mye diskutert. Enkelthistorier er ikke nok, mener Kjell G. Salvanes.

– Ideelt sett burde vi sette i gang 100 bedrifter som prøver ut firedagersuken og sammenligne de med 100 bedrifter som ikke gjør det, sier professoren.

Men hvor finner man 100 bedrifter som har 100 sammenliknbare dobbeltgjenger-bedrifter? Slike umuligheter gjør at det ikke finnes noe systematisk forskning på firedagersuken.

Mindre sykdom, færre oppsigelser

Andre metoder har vært prøvd. Cambridge-forskerne fikk med seg 61 britiske organisasjoner på å redusere arbeidstiden med 20 prosent i et halvt år og bevare lønnen.

Her er noen av deres nøkkelfunn:

– Det ble mindre stress og sykdom blant de ansatte, for eksempel ble sykefraværet redusert med 65 prosent.

– Den selvrapporterte mentale helsen ble bedret, og folk opplevde det lettere å balansere jobb med familie og annet sosialt liv.

– Færre sa opp.

– Produktiviteten økte.

Ifølge studien ble det gjort en del endringer i bedriftene for å opprettholde produktiviteten. Blant annet ble lange møter med mange mennesker enten kuttet ut eller forkortet betydelig.

Da testperioden var over, rapporterte hele 9 av 10 bedrifter at de ønsket å fortsette med firedagersuke.

La det være nevnt: Studien ble gjennomført av forskere, men den ble organisert av 4 Day Week Global, en organisasjon som jobber for at vi skal «jobbe smartere, ikke lengre».

shutterstock_2109008216-scaled-aspect-ratio-9-16
Diverse,Team,Of,Finance,Managers,Working,With,Statistical,Data,In

Om produktiviteten virkelig går opp ved en endring til firedagersuke, er mye diskutert. Foto: Gorodenkoff/shutterstock.

– En veldig dårlig ide

Om funnene er riktige, blir spørsmålet: Hvordan går det an å være imot?

Anna Molberg fra Høyre lar seg ikke rokke.

– Hvis bedrifter ser for seg at dette funker, må de så klart gjøre som de vil. Jeg vet at flere har testet det ut, med varierende hell, sier hun.

Det hun og hennes parti er imot, er å endre arbeidsmiljøloven.

– Det er en veldig dårlig ide, særlig nå, når vi mangler arbeidskraft i mange sektorer. Vi trenger lærere, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, folk i bygg og anlegg. Fjerner vi 20 prosent av arbeidsinnsatsen, blir det et regnestykke som ikke går opp.

I tillegg er det dyrt, påpeker hun.

– Hvis produktiviteten går ned, går skatteinntektene ned. Da må vi øke skattene.

– Hva med de bedriftene som sier at produktiviteten går opp og sykefraværet ned?

– Vi har ikke sett langtidseffektene. Jeg tror nok at en bedrift vil merke at det slår positivt ut, men spørsmålet er hva som skjer etter noen år, eller når bedriften får mer å gjøre.

Hun nevner meieribedriften Tine Heimdal, som begynte med sekstimersdag i 2007. Mange så på ordningen som en suksesshistorie, men etter en evaluering valgte konsernledelsen likevel å avslutte den i 2020.

 

Hvis bedrifter ser for seg at dette funker, må de så klart gjøre som de vil. Jeg vet at flere har testet det ut, med varierende hell.

Den ukjente slutten

Diskusjonene ruller videre. I mars gikk MDGs Lan Marie Berg ut i VG og ba om firedagersuke fordi «folk sliter seg ut og blir sykmeldte». Særlig unge mellom 25 og 39 blir utbrente, poengterte hun.

Anna Molberg er ikke enig i at mange blir utbrente.

– Undersøkelser tyder på at folk trives godt i norsk arbeidsliv. Men jeg forstår at mange opplever en tidsklemme.

I Stortinget har Høyre foreslått å utrede en ordning med en ny stillingstype kalt delvis uavhengige stillinger, slik at man kan jobbe en søndag og ta en rolig tirsdag, for eksempel, påpeker Molberg.

– Det finnes i dag mange ledere med uavhengige stillinger. Vi mener at flere må få muligheten til økt fleksibilitet.

Ønsker dere at vi skal jobbe mer, ikke mindre?

– Nei, ikke nødvendigvis. Vi vil ha mer frihet.

Max Aasbø og Karl Ivar Helsvig tror på sin side at firedagersuker kan være bærekraftig i noen bedrifter og bransjer, men ikke i alle.

– For min egen del er det ikke aktuelt å gå tilbake til femdagersuke. Jeg setter enda mer pris på minus1-dagen i dag enn jeg gjorde for et år siden. Den tiden har blitt viktig for meg, sier Aasbø.

Om det vil lønne seg for bedriften på sikt? Det avhenger av tre ting, ifølge de to gründerne:

– Hvis vi får en 10 prosent produktivitetsøkning, og dette kombineres med en halvering i sykefravær og turnover, er summen plutselig positiv.