Alt du trenger å vite om årets lønnsoppgjør

I et mellomoppgjør er det først og fremst lønn som er tema mellom partene. Det kan være flere faktorer som avgjør hvilken lønn du ender opp med etter et lønnsoppgjør.

– De fleste har en årlig vurdering av lønn, der de også bør få en lønnsøkning. Det kan skje enten gjennom arbeidsgivers styringsrett, eller ved forhandlinger med tillitsvalgt med utgangspunkt i en tariffavtale, sier Birkenhagen og legger til:

– Endret lønn bør uansett forankres i saklige forhold, hvor kriterier for vurderingene er kjent på forhånd, slik at begge sider får mulighet til å argumentere for seg, sier Birkenhagen.

Utover forventningen om en ryddig prosess, er selvsagt et godt resultat det de fleste er opptatt av.

Men før lønnsoppgjøret som mange av medlemmene i Samfunnsviterne er omfattet av starter opp, forhandler frontfaget først. Frontfaget representerer den konkurranseutsatte industrien i Norge, og som setter normen for hvilken lønnsvekst man kan forvente i lønnsoppgjøret i de øvrige sektorene.

– Frontfagsoppgjøret i privat sektor, mellom LO/Fellesforbundet og NHO/Norsk Industri, er først ute med sine sentrale lønnsforhandlinger hver vår. Deretter følger andre store tariffområder som offentlig sektor med sine sentrale lønnsforhandlinger, mens de avtaler lokale lønnsforhandlinger i hovedsak på høsten, sier forhandlingssjefen og legger til:

– Når høsten er unnagjort har også privat sektor sluttført lønnsoppgjøret med sine lokale lønnsforhandlinger. Da ser man konturene av hva den reelle kostnaden forbundet med årets lønnsjusteringer vil bli, og legger dermed grunnlaget for neste års lønnsoppgjør.

Hvorfor forhandler frontfaget først?

– Bakgrunn for dette er at den delen av industrien som konkurrerer med utlandet, setter norm over tid for lønnsvekst for andre deler av samfunnet, sier Birkenhagen.

Bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse er typisk industrinæringer, dessuten bergverk, fiske og fangst samt utenriks sjøfart. Etter at frontfaget har blitt enige om forventet lønnsvekst i denne sektoren, gjennomføres andre sentrale og lokale forhandlingsløp. Årets frontfagsoppgjør ble for øvrig i mekling enig om anslag for en økonomisk ramme på 4,4 prosent årslønnsvekst, som danner norm for etterfølgende forhandlingsområder.

Det er særlig når lønnsoppgjørene nærmer seg at mange ser verdien av å være fagorganisert.

– Det organiserte arbeidslivet er en fordel for den enkelte arbeidstaker, arbeidsgiver og samfunnet i sin helhet, påpeker Birkenhagen.

– Jo flere som er organisert, jo mer kan man sikre representativitet, likebehandling, medbestemmelse, lønnsregulering og gode vilkår for øvrig for ansatte. Det bidrar til enda bedre tilbud av produkter og tjenester, ikke minst fordelaktig også for arbeidsgiver. I tillegg er det også andre goder, som faglig fellesskap og trygghet som følger med ved å være medlem i en fagforening, sier Birkenhagen.

Hva vil det innebære å være fagorganisert under et lønnsoppgjør?

– Å være fagorganisert innebærer at man er omfattet av virksomhetens tariffavtale, hvis det er en tariffavtale i virksomheten. Denne sier igjen noe om lønnsfastsetting som gjelder i virksomheten. Som uorganisert står man uten representasjon, man blir blant annet ikke ivaretatt av en tillitsvalgt hvis det er en tillitsvalgt i virksomheten.

Det er ikke alle virksomheter som har en tariffavtale, vil det lønne seg for dem å være fagorganisert?

– Om det ikke er en tariffavtale der, kan det både være aktuelt å gjøre krav på dette, og som fagorganisert få bistand av sin fagforening. Da kan en tillitsvalgt lokalt eller representant fra foreningens sekretariat bistå i lønnsforhandlingene. I tillegg får du tilgang på lønnsstatistikk og verktøy som hjelper deg i arbeidslivet, sier han.

Hvem er det som forhandler i de sentrale og lokale lønnsoppgjørene?

-Samfunnsviterne er en del av sammenslutningen Akademikerne, som ivaretar de fleste sentrale avtaleforhold gjennom dette samarbeidet. I den enkelte virksomhet som er omfattet av tariffavtaler er det de tillitsvalgte som gjennomfører lønnsforhandlingene på vegne av medlemmene, fortsetter Birkenhagen.

Hvorfor er det mest ønskelig med lokale forhandlinger, fremfor sentrale?

– Vi jobber for at det er de lokale partene som best vet hvor skoen trykker. Tillitsvalgte lokalt har innsikt i hvilken innsats som er lagt ned i virksomheten, verdiskapning som har skjedd og bedriftens tåleevne for lønnsvekst. Derfor bør også forhandlinger skje der medlemmene er, sier Birkenhagen.

Årets lønnsoppgjør vil påvirkes av urolige tider i Europa og verden. Strømpriser, matvarepriser og renteutvikling samt manglende reallønssvekst tidligere år, gjør at det skapes forventing om at lønnsveksten i år må bli høyere enn forventet prisvekst.

Hva tenker du er forventningene i årets lønnsoppgjør?

– Regnskapet for i fjor viser at de fleste opplevde en reallønnsvekst. Etter flere år uten reallønnsvekst forventer jeg at trykket på dette opprettholdes også i år. Foreløpige anslag for prisvekst og resultatet i frontfagsoppgjøret så langt tyder på at dette er mulig å oppnå. Ansvarlige forhandlingsparter må imidlertid være sitt ansvar bevisst på å unngå en lønns- og prisspiral, bemerker Birkenhagen.

I fjor var det streik i staten, vil dette ha noe betydning for årets lønnsoppgjør?

– Ja, definitivt for våre medlemmer i staten. Det er forventet at Samfunnsviterne og Akademikerne i statlig tariffområde viderefører sine ambisjoner fra i fjor. Det betyr at vi ikke kan utelukke mekling og streik i årets lønnsoppgjør. Et senere virkningstidspunkt med påfølgende overheng medfører dessuten en merkostnad som skal håndteres på hensiktsmessig vis.

Hva er den beste strategien for den enkelte i årets lønnsoppgjør?

– Hvilke ambisjonsmål har du? Hva er ditt bidrag, og hva kan du kreve under de gitte omstendighetene? Hva er et godt nok resultat for deg? Dette er enkle spørsmål du bør stille deg før en lønnssamtale, som vi anbefaler alle å avholde, i tillegg til evt. formaliserte forhandlingshjemler. Da stiller du godt forberedt.

Birkenhagen understreker viktigheten av å huske at alle ansatte har forskjellige roller. Selv om ikke alle yrker er like synlige, spiller de alle en essensiell rolle i samfunnet.

– Har du vært en del av verdiskapningen, så skal du også ha en andel av verdiskapningen i form av lønnsutvikling, poengterer Birkenhagen til slutt.