Ytringsfrihetens voktere

Kritikken har haglet mot NRK etter at Fredrik Solvang inviterte partiet FOR til TV-debatt i beste sendetid. Mange peker på at FOR aldri burde fått tilgang til den privilegerte talerstolen som NRKs aktualitetsprogrammer er. Solvang selv har slått tilbake mot kritikken, selv om han anerkjenner dilemmaet NRK stod overfor.

FOR er et norsk eksempel på noe som er blitt svært vanlig i Europa, nemlig at mennesker og nettverk som har bånd til Russland, klarer å påvirke folkeopinionen i så stor grad at de til og med er avgjørende for valgresultater. Frankrike, Tyskland, Moldova – i alle disse landene er det påvist forsøk på påvirkning, noen ganger åpenlyst, andre ganger mer subtilt.

Men hvordan bør medier, myndigheter og samfunnsdebattanter reagere?

24. november 2024. Stemmegiverne i Romania går til urnene i første runde i presidentvalget. Når stemmene telles opp, går det et gisp gjennom befolkningen – Călin Georgescu, en uavhengig kandidat, fikk over 22 prosent av stemmene og vant første runde med klar margin.

– Georgescus program var bare tull. Han hevdet at han var i direkte kontakt med den rumenske guden og at han hadde hatt møter med romvesener.

Det forklarer Andrei Taranu, professor i statsvitenskap ved Snspa-universitetet i București.

– Men, fortsetter Taranu, – Georgescu ble en slags personifisering av den enorme bølgen av falske nyheter som i dagene før valget sirkulerte på sosiale medier.

Ifølge Taranu ble en rekke sosiale medie-kontoer brukt til å spre løgner. Det var løgner om at rumenske soldater ville bli tvunget av EU til å kjempe ved fronten i Ukraina og at Ukraina vil få økt innflytelse i Romania dersom Russland ikke vinner krigen i Ukraina.

– Spesielt mennesker med lav utdannelse og store deler av befolkningen på landsbygden, trodde på det de hørte, understreker Taranu.

Noen av eierne bak de sosiale medier-kontoene har senere innrømmet at de mottok penger for å ha promotert Georgescu.

Mistanken om at russiske interesser hadde påvirket valgkampen førte til at rumensk høyesterett annullerte hele presidentvalget, noe som skapte store reaksjoner og protester både i Romania og i utlandet – både Elon Musk og andre i Trump-administrasjonen ymtet frempå at det rumenske demokratiet var i fare. Ikke minst begynte også russiske politikere å snakke høyt om Romania og om betydningen av det rumenske valget.

Da nytt valg ble satt til mai 2025, fikk ikke Georgescu delta på grunn av flere pågående kriminaletterforskninger. Leder av det ytterliggående, nasjonalistiske AUR-partiet, George Simion, annonserte derfor sitt kandidatur som Georgescus stedfortreder.

– AUR-partiet argumenterer for et Stor-Romania, de ønsker å gjenforene dagens Romania med Moldova og tidligere rumenske landområder i Ukraina. Det er et slags rumensk MAGA-prosjekt, forklarer Taranu, som understreker forskjellen på Simion og Georgescu.

Simion tjente stort på protestene som var oppstått etter kanselleringen av det første presidentvalget, og 4. mai 2025 var han den klare vinneren av presidentvalgets første runde. Frykten for at en EU-motstander og ultra-nasjonalist skulle bli president førte imidlertid til en enorm mobilisering i Romania og motstanderen, tidligere borgermester i Bucureşti, Niçusor Dan vant til slutt en knepen seier i andre runde.

Ifølge Taranu vil det imidlertid ta lang tid å lege den dype riften valgkaoset har skapt i det rumenske samfunnet.

– Kaoset knyttet til det annullerte valget bidro til å forverre en allerede vanskelig økonomisk situasjon. Ytterliggående partier gjør det alltid godt når økonomien går trått, sier Taranu.

Det narrativet som ble spredd i Romania, var ikke eksplisitt pro-russisk, snarere var det anti-europeisk retorikk som dominerte, falske påstander om EUs forhold til Romania, og om konsekvenser av euro-samarbeidet for rumensk økonomi.

To forskere ved Lunds Universitet i Sverige, James Pamment og Darejan Tsurtsumia, publiserte nylig en rapport der de analyserer det russiske Social Design Agency (SDA), som står bak mange av forsøkene på å påvirke folkeopinionen i europeiske land. Rapporten konkluderer med at SDAs fremste mål ikke er å spre russisk propaganda eller pro-russisk informasjon, men å penetrere det vestlige informasjonsbildet – uansett hvilket narrativ man bruker.

Rumenske domstoler har høstet mye kritikk for sin håndtering av valgkaoset. I Tyskland har det nå oppstått en lignende situasjon. I mai i år erklærte nemlig de tyske hemmelige tjenestene, Bundesamt für Verfassungsschutz, (BfV), at de etter å ha fulgt partiet Alternativ für Deutschland(AfD) i lengre tid, nå har grunnlag for å si at partiet er en ekstremistisk organisasjon.

I henhold til tysk partilovgivning gir slike bevis grunnlag for å forby AfD. Ikke alle politikere er imidlertid enige i at det er en god idé.

– Den tyske venstresiden bruker dette som et argument for at AfD nå bør forbys, mens høyresiden argumenterer for at det å forby AfD vil virke mot sin hensikt, og at det er bedre å bekjempe partiet med politiske midler, forklarer Nino Galetti i Konrad Adenauer-stiftelsen, som støtter fred- og demokratiinitiativer verden over.

Han legger til at også den nye tyske innenriksministeren, Alexander Dobrindt, er motstander av å forby AfD.

Galetti understreker at det ikke er noen sammenheng mellom BfVs kunngjøring og anklagene om at AfD har latt seg påvirke av Russland.

– Det er to helt separate saker. En eventuell oppløsning av AfD har å gjøre med Tysklands partilov, den såkalte «Parteiengesetz», en lov som av historiske årsaker er særegen for Tyskland, sier Galetti.

I Norge har noe av oppstyret rundt FOR-saken lagt seg, men den har likevel tydeliggjort at også norsk samfunnsdebatt er utsatt for påvirkning utenfra – med en påfølgende diskusjon om hvordan mediene bør takle dette.

Ifølge Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets Forskningsinstitutt, lyktes FOR med å skaffe seg oppmerksomhet da de nektet å oppgi hvem som hadde finansiert den mye omtalte reklamekampanjen. Det var ifølge Sivertsen et mål i seg selv.

– Ved å utnytte pressens dynamikk og insentiver, skapte de en forutsigbar, og naturlig, spekulasjon i media og blant politikere om russisk finansiering. Denne kunne FOR i neste runde spinne som bekreftelse på norsk russofobi og forsøk på kvelning av nødvendig offentlig debatt.

Sivertsen understreker likevel at det er viktig at mediene uansett dekker alle relevante sider ved partier som FOR, og det de står for.

– Men de må være bevisste på at dette kan skape dilemmaer, understreker han.