Facebooks Høyesterett: En trussel mot ytringsfriheten?

Facebooks «høyesterett», også kjent som Tilsynsrådet ble offisielt lansert i 2020. Ifølge rådets egne nettsider skal det fungere som et uavhengig organ for ankesaker, som skal hjelpe Facebook på deres plattformer med ytringsfrihetsproblematikker som har vært vanskelige for teknologigiganten å avgjøre. Rådet er økonomisk uavhengig fra Facebook og har 40 medlemmer fra over hele verden, deriblant Danmarks tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt.

Ideen om rådet ble lansert allerede i 2018 i etterkant av en særdeles tøff periode for Zuckerberg. Facebook ble kraftig kritisert etter det amerikanske presidentvalget i 2016 for å ikke ha stoppet spredningen av falske nyheter og russisk desinformasjon på deres plattformer. Selskapet havnet også i en vanskelig situasjon på nyåret 2021 da de så seg nødt til å utestenge tidligere president Donald Trump fra sine plattformer etter stormingen av den amerikanske kongressen. Slike ytringssaker har lenge vært et problematisk tema for teknologiselskapet som i all hovedsak har ønsket å unngå den politiske debatten. En av Tilsynsrådets mest publiserte saker var i starten av mai, og da valgte de å kritisere Facebooks håndtering av Trump-utestengelsen.

En av de som har lagt merke til det nye rådet er Anine Kierulf. Kierulf er utdannet jurist og arbeider som førsteamanuens ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun er en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet og har tidligere kritisert Facebooks bruk av vilkårlige håndhevelse av brukervilkårene på sine plattformer. Kierulf er i hovedsak positiv til initiativet, men understreker at det i et større perspektiv er problematisk at private medier regulerer ytringsfriheten vår.

– Alle forsøk på å bedre måten de gjør det er positivt, sier hun.

Kierulf forklarer hvorfor disse teknologigigantene har blitt så viktige i samfunnsdebatten.

– De utgjør nå store deler av infrastrukturen for vår offentlighet. De har slik blitt viktige demokratiske aktører selv om de er private selskaper, som reguleres etter private regler. De opererer ut fra vår frivillige tilslutning slik at de står svært fritt til å diktere brukervilkår, og håndhevelser av dem, forteller hun.

Hun mener det juridisk ikke er noe problem at disse selskapene håndhever vilkårene basert på sine egne regler, men peker på noen samfunnsmessige problemer.

– Jo flere politikere som er der, jo større deler av valgkampbudsjettene som brukes der og desto mer mediene bruker dem som informasjonskilder, jo mindre reell blir «frivilligheten» i vår deltagelse der. Vi må i noen grad være der når våre statsmakter outsourcer deler av samfunnssamtalen til disse alternative offentlighetene, sier Kierulf.

Hun sammenligner dem med en slags ministat i staten, som håndhever regler som ikke er demokratisk vedtatt på måter, som ikke gir noen reelle rettssikkerhetsgarantier. Hovedgrunnen er at de vil at vi skal være mest mulig på plattformene deres, for det er deres forretningsmodell, forteller hun.

Om man besøker nettsiden til Tilsynsrådet er det fort gjort å tro man har forvillet seg inn på sidene til en eller annen rettsinstans. Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg har også forklart i et tidligere intervju med Vox.com at de designet strukturen av rådet til å ligne en slags høyesterett. Dette valget tror ikke Anine Kierulf er tilfeldig.

Hun forklarer at til tross for at disse selskapene i hovedsak ønsker å oppfattes som nøytrale formidlingskanaler, har de blitt nødt til å ta innover seg mer av samfunnsansvaret de har pådratt seg. Den beste måten å løse dette på har vært å hente inspirasjon fra selve rettstaten.

– De har vel på en måte tenkt, hvordan kan vi prøve å opptre som siviliserte samfunnsaktører selv om vi er profittdrevne selskaper? Jo vi kan prøve å nyte godt av den samme typen legitimitet som en demokratisk rettsstat har. Hvordan får man det? Jo da trenger man uavhengige domstoler, forteller juristen.

Hun mener det er en naturlig grunn til at det er akkurat rettsinstansene Facebook har latt seg inspirere av.

– Dette er et amerikansk selskap, og hvem er det som har passet på ytringsfriheten i USA i de siste 70 årene, det er den amerikanske høyesteretten, sier Kierulf.

Men til tross sine amerikanske røtter skal dette rådet håndtere saker fra hele verden. Det er tydelig at Facebook har ønsket å betrygge de utenfor staten, og rådet er fullt av aktører med en klar internasjonal profil. At rådet er tuftet på amerikanske lover mener Anine Kierulf på sin side ikke er noe negativt.

– Problemet hadde vært enda større hvis Facebook hadde vært kinesisk. Fordelen sett fra Norge og Europa er at amerikansk ytringsfrihetsbeskyttelse ligger ikke så veldig langt fra europeisk. I den grad den skiller seg så er det fordi den tillater flere ytringer enn den europeiske. Bortsett fra pupper da, bemerker hun.

Hun mener det til tross for eventuelle kulturkrasj er gode grunner til å være glad for at Facebook er i amerikanske hender.

– Hovedproblemet er at disse teknologiselskapene har litt andre insentiver å drive etter enn menneskerettigheter, demokrati og rettstat. I et slikt perspektiv er det flaks at den største for tiden kanskje er Facebook, som er i USA, og som styrer etter amerikanske regler og lover, forklarer hun.

– Vi vet ikke hvor lang tid det tar før den ledende sosialmediale plattformen ikke ligger under ett regime som fremmer den type ytringsfrihet og demokrativerdier som vi mener er selvsagte, advarer ytringsfrihetseksperten.

For selv om det er gode grunner til å være kritisk innstilt til disse mediegigantene mener Anine Kierulf de har noe grunnleggende for seg.

– Ytrings- og informasjonsfriheten er blitt utrolig mye større for ufattelig mange flere. Vi bitcher fælt over Facebook og Twitter, og det er masse problemer der også. Men grunnverdiene disse selskapene står for, er ikke så kjempeforskjellige likevel, sier hun.

Kilder:
Dagbladet: https://www.dagbladet.no/kultur/facebook-nekt—skremmende/73126654