Tradwifes – en tveegget trend

En ny trend i sosiale medier er å være hjemmeværende og dyrke husmorlivet, en såkalt tradwife.

Dagens unge er vokst opp med arbeidende mødre og bestemødre, som gjerne lever et aktivt pensjonistliv og reiser til Syden. Mye av kunnskapsoverføringen man tidligere så mellom generasjoner, skjer i større grad på nettet i dag, det har blitt et individuelt ansvar.

– På 1950-tallet hadde vi 40 prosent hjemmeværende husmødre, og de søkte kunnskap om matlaging og husholdningsarbeid ved å abonnere på «Husmorens leksikon» eller gjennom tips og oppskrifter i ukeblad, sier sosiologiprofessor Lise Widding Isaksen.

I dag er det sosiale medier plattformer som Tiktok, Instagram eller Facebook som deler kunnskap og inspirasjon i hverdagen for mange.

-Er det grunn til bekymring for denne trenden?

– Nei, mener Isaksen og legger til:

– Dette er ikke et tegn på at kvinner ønsker å trekke seg tilbake fra arbeidslivet.

Isaksen viser til en statistikk som viser at kun 10 prosent av befolkningen er registrert som hjemmearbeidende, og det er ikke på grunn av de ønsker å bake surdeigsbrød. De er hjemme på grunn av dårlig helse, språkutfordringer og at de har vanskelig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Enkelte er også hjemme på grunn av religiøse og kulturelle årsaker, hevder Isaksen.

Ifølge Isaksen er de som lager Tradwife-innhold på sosiale medier kommersielle aktører som ofte tjener mer enn mennene sine. Jobben deres er å lage innhold, og de spiller på lengselen etter et mer avslappende liv.

– Mange ønsker at de kunne vært mer hjemme med ungene, at de hadde tid til julebakst og lage mer mat fra bunnen av. Det er et hjertesukk vi alle kan kjenne på med jevne mellomrom. «Tradwifes-ene» tar tak i drømmen og det lille hjertesukket, og gjør det til en kommersiell kilde, sier sosiologiprofessoren.

Hun beskriver trenden som et mediefenomen, og er ikke bekymret for at kvinner kommer til å redusere stillingen eller slutte å jobbe som følge av dette.

–Vi har en godt bearbeidet nordisk modell som gjør at de aller fleste voksne kvinner foretrekker å ha en jobb. De har identiteten sin knyttet til det å være yrkesaktiv og delta i forsørgelsen av familien, understreker Isaksen.

Trenden kombinerer ønsket om en sunnere og mer bærekraftig livsstil. Ved å følge tradwife- profilene på SoMe, viser man at man følger med i tiden og er digitalt kompetent. Samtidig gir det raske resultater, i motsetning til mye annet i  det moderne arbeidslivet.

– Mange jobber med kunnskapsarbeid, der det tar lang tid før man ser resultater. Med mat går det derimot kjapt. Du kan sette en deig og få nybakte brød på noen timer, sier Isaksen.

Selv om mange menn deltar mer enn før, er det fortsatt kvinner som står for det meste av matlaging og er ansvarlige for kosen i heimen, ifølge sosiologiprofessoren.

Husmor-debatter har kommet og gått. Det toppet seg spesielt da kontantstøtten ble innført i 1998, fordi ordningen ble kritisert for å hindre likestilling. Men også i forskningen har disse «husmor-debattene» kommet til syne.

– Det har lenge vært en spenning i kvinneforskningen, sier Helene Aarseth, professor ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO.

Spenningen handler om at noen ser på kvinners og menns fokus på omsorg og å skape et hjem, som et alternativ til effektivisering og kommersialisering i det kapitalistiske samfunnet. Andre mener derimot at dette hindrer kvinner i å delta mer i samfunnet.

– Om kvinner skal bli mer som menn, og bli bedre på å konkurrere på mannssamfunnets premisser, eller om man skal prioritere å ta vare på det omsorgsfulle og menneskelige, er et klassisk dilemma både for kvinnebevegelsen og i feministisk teori, ifølge Aarseth.

Den nordiske likestillingsmodellen har vært basert på en tredje løsning; for å skape et likestilt samfunn er det ikke nok at kvinner skal delta i arbeidsliv, økonomi og politikk. Menn må også delta mer i omsorg og familieliv.

– I dag er denne løsningen i ferd med å bli usynliggjort til fordel for en polarisering vi kjenner fra angloamerikanske samfunn, med mindre utviklet velferdsstat og skarpere motsetning mellom marked og familie, forteller Aarseth.

I følge denne mer polariserende retningen, må kvinner kvitte seg med sin egen sårbarhet og følelser, bli mer kompetitive og instrumentelle for å vise at de kan være like gode som menn i arbeidslivet. Alternativet er en ny-konservativ omhegning av den tradisjonelle kjernefamilien.

Aarseth ser tradwife-trenden som en motreaksjon på den gjennomtrengende kapitalistiske logikken som preger flere og flere deler av samfunnslivet.

– Men dette er også et fenomen inspirert av kulturelle trender fra USA som dominerer både på SoMe, i film og TV-serier. Den nordiske modellen har blitt marginalisert både kulturelt og institusjonelt, understreker professoren.

I en urolig verden blir folk opptatt av å ha et lite privat paradis, et refugium hvor man føler seg trygg og kan dyrke det menneskelige, ifølge Aarseth.

Den amerikanske psykologen Christopher Lasch betegnet dette som et behov for «a haven in a heartless world». Selv har Aarseth gjort en studie hvor hun intervjuet finanselite-par, der kvinnen valgte å droppe karrieren for å være hjemmeværende mor. Parene uttrykte at det å støtte barna og ta vare på de menneskelige verdiene, var et ansvar uforenlig med finansbransjens etos.

– Er du bekymret for tradwife-trenden?

– Noen har prøvd å få til et samfunn der økonomisk produksjon og omsorg blir mer integrert. Jeg er bekymret for at dette blir underminert gjennom økt polarisering. Helt konkret ved at kvinner går tilbake til en romantisert hjemskaper-rolle, mens menn blir mer konkurranseorientert og hardere. Dette henger sammen med en generell, politisk polarisering som også blir kjønnet, avslutter Aarseth.