En ny verdensorden i Arktis

På Det grønlandske hus i København, et samlingssted for grønlendere i Danmark, har det vært mange journalister på besøk den siste tiden. Etter at Donald Trump i starten av januar på en pressekonferanse sa at han ikke kan utelukke bruk av makt for å overta den dansk-kontrollerte øya, har hele verdens oppmerksomhet rettet seg mot Grønland.

Den pensjonerte musikeren Hans Timotheussen er én av dem som tilbringer mye tid på Det grønlandske hus, og han forklarer at det har vært mye snakk om forholdet Grønland, Danmark og USA den siste tiden.

Selv er ikke Timotheussen i tvil om hva han synes er best.

– Alle har sine egne meninger og mange er ikke enige med meg, men selv synes jeg det er bedre for Grønland å være tilknyttet Danmark. Jeg vil i alle fall ikke være under USA, sier han.

Både på Grønland og i Danmark har Trumps uttalelser skapt sterke reaksjoner. På en felles pressekonferanse i København sist uke, understreket Múte B. Egede, den grønlandske statsministeren, at uansett hva som skjer, er det viktige for Grønland at det skjer på grønlendernes premisser.

– Vi vil ikke være dansker, vi vil ikke være amerikanere, vi vil være grønlendere, sa Egede.

For danskenes del forsøkte regjeringen å tone ned betydningen av Trumps uttalelser og statsminister Mette Fredriksen har vært klar på at USA fremdeles er Danmarks fremste allierte.

Det er likevel liten tvil om at Donald Trumps uttalelser endrer mye av premissene for det nordatlantiske sikkerhetssamarbeidet. Ifølge Iver Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), kan hele grunnlaget for en sikkerhetsallianse, slik NATO er, nå være borte.

– Vår viktigste sikkerhetsgarantist er med dette blitt en potensiell trussel. Hvis amerikanerne kan true én alliert, så kan de jo true alle, sier Neumann.

Neumann påpeker at USA alltid har vært interessert i Grønland, og Grønlands åpenbare strategiske betydning for amerikanerne er årsaken til at danskene allerede i 1950 gikk med på at amerikanerne opprettet en stor militærbase på øya – Pituffik-basen, tidligere kjent som Thule-basen.

Det nye nå med Trumps uttalelser er ifølge Neumann at det er meddelelser som går utenom ordinære diplomatiske kanaler – og ikke minst at de truer med bruk av militærmakt.

– Selv om man velger å ikke ta Trumps trusler på ordet, øker sjansene for en generell militarisering av nordområdene nå, sier Neumann.

For Norges del skapte Trumps utspill om Grønland også usikkerhet omkring Svalbard. Kunne Trumps trusler tenkes å også gjelde den norske øya? Statsminister Jonas Gahr Støre var derfor raskt ute med å si at Norge har full territoriell kontroll med Svalbard.

Ifølge Neumann kan trusselen mot Grønland ikke automatisk overføres til Svalbard fordi Svalbard – i tillegg til å være en del av norsk territorium – er underlagt en internasjonal traktat, Svalbardtraktaten. Traktaten regulerer blant annet mineralutvinning på øya, samtidig som den slår fast at Svalbard ikke skal brukes i krigsøyemed.

Det Svalbardtraktaten ikke regulerer, er forskningsvirksomhet. Spesielt kinesisk forskningsvirksomhet på Svalbard er en kilde til bekymring for amerikanerne og noe Norge er bedt om å holde bedre oppsyn med.

Også på Grønland har muligheten for økt kinesiske innflytelse skapt uro blant amerikanerne. Fordi Grønland ligger så nært USA har øya en vesentlig strategisk betydning for amerikanerne, og frykten for et permanent kinesisk nærvær i området, er stor.

Professor i statsvitenskap og ekspert på kinesiske interesser i Arktis ved Universitetet i Tromsø, Marc Lanteigne, mener imidlertid at frykten for Kina ikke må overdrives

Lanteigne sier at Kina var veldig interessert i mineralutviklingsprosjekter på Grønland for noen år siden, men at de aldri klarte å konkretisere et samarbeid.

– Mellom 2013 og 2015 var kineserne involverte i hele fire gruveutviklingsprosjekter på Grønland, men ingen av dem ble satt i ut i livet. Det største av prosjektene ble stanset av grønlandske myndigheter på grunn av miljøhensyn, sier Lanteigne.

Han legger til at det også var snakk om kinesiske investeringer i utvidelsen av flyplassen i Nuuk, men at disse investeringene til slutt kom fra Danmark.

Ifølge Lanteigne er Kinas strategi i hele det arktiske området sterkt nedtonet i forhold til noen år tilbake.

– Interessen for Arktis er ikke blitt borte, men den har fått lavere prioritet, sier han.

Mye av denne endringen kan ifølge Lanteigne forklares med den økte skepsisen fra vestlige myndigheters side mot kinesiske investeringer, blant annet i infrastruktur, samt vestlig frykt for økt kinesisk-russisk samarbeid i Arktis.

– Kineserne merker nok at klimaet for investeringer i det arktiske området er mye mer fiendtlig nå enn hva det var før, sier Lanteigne.

Det spente klimaet som har utviklet seg i nord, har unektelig ført til et langt større fokus på forsvarsevne. Dersom det skulle brygge opp til en militær konflikt i Arktis, hvor godt rustet står Norge til å forsvare norske områder – Nord-Norge, Svalbard og Jan Mayen?

Njord Wegge er professor ved Krigsskolen og leder blant annet forskningsgruppen «Security and Military Power in the Arctic». Han forklarer at selv om Norge prioriterer det militære forsvarets tilstedeværelse i nord har vi likevel en begrenset forsvarsevne.

– Norge er en småstat og vi er avhengig av hjelp fra allierte land, sier Wegge, som legger til at det er veldig gunstig for Norges del at Finland og Sverige er blitt med i NATO, fordi vi blant annet kan bruke hverandres territorium dersom det skulle bli krig.

I tillegg har Norge bygd forsvaret kraftig ned siden 1990-tallet, og selv om utviklingen nå har snudd, det er et gap vi enda sliter med å tette, ifølge Wegge.

– Da krigen mot terror kom, ble det satset på lette, mobile enheter, som raskt kunne settes inn i utlandet, og først etter at Russland invaderte Krim-halvøya i 2014, kom fokuset på territorialforsvaret av Norge tilbake. Etter angrepet på Ukraina i 2022, har det fokuset selvfølgelig blitt forsterket ytterligere, sier Wegge, som forklarer at om vi skal klare å bygge opp forsvarskapasitet, fordrer det at vi bruker mer penger på Forsvaret.

– Akkurat nå bruker vi rundt to prosent av BNP på forsvarsbevilgninger, målet mot slutten av neste langtidsplan er å bruke nærmere tre prosent, sier Wegge.

I tillegg til å forberede seg på en konvensjonell krig, er Norge også tvunget til å forholde seg til trusselen om sabotasjeaksjoner – lik dem vi har sett mange av i Østersjøen den siste tiden.

Ifølge Wegge er også Norge svært utsatt for såkalte sammensatte trusler – sabotasjeaksjoner og andre skjulte aksjoner som det er lett å benekte og vanskelige å straffe – ofte kalt hybrid krigføring.

– Vi står midt i en veldig spent situasjon, som gir større rom for slike aksjoner enn det vi er vant til. Selv om det er en økt bevissthet om denne typen trusler og om risikoen de medfører, er det likevel vanskelig å gardere seg, sier Wegge.

Midt i denne spente situasjonen har altså Donald Trumps uttalelser om Grønland skapt enda større usikkerhet.

Iver Neumann ved FNI sier at han tross alt tror det er lenge igjen før Norge og Svalbard kan bli utsatt for lignende trusler, men han advarer likevel om å senke skuldrene.

– Vi lever i en ny verdensorden nå, og vi skal ikke utelukke noe, sier han.