Jakter på en ny fremtid – i Norge

– I Hellas jobbet jeg aldri åtte timer. Arbeidsdagen varte som regel heller 10 til 12 timer, i blant helt opp til 14 timer – uten pause og uten hviledager. En gang gikk jeg faktisk flere måneder uten en fridag. Det gjør det umulig å finne en balanse mellom arbeid og fritid. Alt du gjør er å sove og jobbe.

Det forklarer Stergios Giannos (29), en ung greker som sammen med kjæresten Dilena Sideri (22) har slått seg ned i Norge. Dilena jobber i en gresk delikatesse-butikk mens Stergios er kokk. Begge tror at loven om seksdagersuke som nettopp tredde i kraft i Hellas, legaliserer en praksis som allerede var godt etablert.

Til tross for den høye arbeidsbyrden, forklarer de to grekerne at det i Hellas er vanskelig å tjene nok til livets opphold fordi levekostnadene har skutt i været. Giannos sier også at mange grekere med høy utdanning ikke finner fast jobb i den sektoren de har utdannet seg i, men må ta til takke med strøjobber.

– Selv de som har jobb sliter fordi lønningene er lave og levekostnadene høye, forklarer Giannos, som selv har en universitetsgrad i informasjonsteknologi.

– En venn av meg jobber syv dager i uken og tjener 1500 euro i måneden, men det er ikke nok til å dekke grunnleggende utgifter, legger Sideri til.

Sideri sier at arbeidsforholdene i Norge er helt annerledes og gjør det mulig å planlegge fremtiden.

– Jeg liker tankesettet i Norge. Arbeidstakere blir respektert. Dersom arbeidsgiveren ringer på en fridag og spør om du kan komme på jobb, er det lov å si nei, uten å frykte for konsekvensene. Her har vi frihet, det har vi ikke i Hellas, sier hun.

Det var etter pandemien at Sideri bestemte seg for å sette kursen nordover. Hun klarte ikke å se for seg en fremtid i hjemlandet.

– Jeg våknet opp en dag og skjønte at jeg måtte dra. Jeg elsker hjemlandet mitt, men jeg har ingen fremtid der, sier hun.

Hun legger til at foreldrene støttet avgjørelsen hennes.

– Mamma sa at jeg burde dratt enda tidligere. Hun innså at forholdene i Hellas var for vanskelige, sier hun.

Sideri kom til Norge i 2021. Den første sommeren etter å ha flyttet dro hun til Hellas på ferie. Der møtte hun Giannos, som hun overtalte til å komme etter. Han har ikke angret et sekund og forteller at mange av vennene i Hellas ønsker å gjøre det samme.

Ifølge Giannos gjør de vanskelige arbeidsforholdene i hjemlandet at man hardner til som menneske, spesielt hvis man vokser opp i et problemfylt nabolag, slik han selv gjorde.

– Du gjør det du må for å overleve. Det er først når du blir litt eldre at du forstår hva du trenger for å kunne ha det godt med deg selv – og da innser du at Hellas ikke lenger kan tilby det, sier han.

Til tross for at de har funnet seg godt til rette i Norge og planlegger en fremtid her, er det ingen tvil om at savnet etter venner og familie i blant er tøft å bære for de to unge grekerne.

– Av og til får jeg hjemlengsel, jeg savner familien min og vennene mine. Samtidig vet jeg at jeg ikke har noen fremtid i Hellas. Jeg er bekymret for landet mitt, bekymret og sint, men samtidig føler jeg meg hjelpeløs. Jeg kan ikke gjøre annet enn å håpe på at ting skal endre seg, sier Sideri med tårer i øynene.

Selv om paret så langt trives i Norge, er Sideri og Giannos bevisste på at de har tatt en stor sjanse ved å flytte fra hjemlandet.

– Å emigrere innebærer å ta sjanser, å satse på at ting skal bli bedre der du ender opp. Men alle steder har fordeler og ulemper ved seg. Det finnes ikke noe paradis, sier Giannos.