Studentvloggere inntar akademia

En «vlogger», eller videoblogger, er en person som deler videoer av seg selv på internett, ofte om egen hverdag og interesser. Sandra Olsens vlogg handler om det å være student på jusstudiet i Oslo.

— Det startet med at jeg ville lage korte videoer for å romantisere min egen hverdag, forteller Olsen.

Olsen har lagt ett år bak seg som en aktiv bruker på TikTok. Kontoen hennes har håvet inn over 118 000 likes og til sammen over 1,7 millioner visninger. Hun forteller at det å produsere videoer til plattformen først og fremst har hjulpet henne med å sette pris på det hun allerede har oppnådd på veien for å nå sine akademiske mål.

— Jeg føler man alltid haster med å komme til målet. Kontoen hjelper meg med å stoppe opp og se hverdagen fra et annet perspektiv, og ikke minst, se tilbake på alt jeg faktisk har gjort og fått til, sier Olsen.

Olsen deler hovedsakelig korte videoer på rundt 30 sekunder fra studiehverdagen sin. Videoene har titler som for eksempel «En dag i mitt liv som jusstudent» og «Eksamensperioden som jusstudent». En annen video kommer med tips til hvordan man kan sette opp dataskjermen sin på en mer praktisk og estetisk måte.

— Jeg setter som oftest sammen mange små klipp fra dagen min, fra den starter til jeg drar hjem fra universitetet. Videoen redigerer jeg ved å legge på litt fengende musikk og kort tekst, forklarer studentvloggeren.

I en tid hvor digital tilknytning blir stadig viktigere, tilbyr studentvloggere som Olsen ikke bare verdifull innsikt og råd, men også en følelse av fellesskap og forståelse mellom studenter. Rapporten Livsstil til salgs: om influensermarkedsføring på sosiale medier og hvordan ungdom påvirkes beskriver nettopp påvirkningskraften til digitale personligheter.

Influensere fungerer som forbilder som enkelte unge har høy tillit til, og som de sammenligner seg med og opplever en vennskapsrelasjon til, skriver Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen i rapporten.

Rapporten forklarer at enkelte kan føle en digital tilknytning gjennom såkalte «parasosiale relasjoner». Slike relasjoner er et enveisforhold hvor en person føler en nærhet og tilknytning til en offentlig figur, som en vlogger, uten at den offentlige figuren kjenner dem personlig.

Parasosiale relasjoner finnes på tvers av sosiale medier, fra Instagram til Tiktok, og har potensiale til å forme hvordan vi forstår og engasjerer oss i verden rundt oss.

Olsen har fått positiv respons på videoene sine.  Spesielt er det mange unge som synes at videoene hennes er nyttige.

— Jeg får flest meldinger med ulike spørsmål fra yngre jenter som har lyst til å studere juss, eller som er litt usikre på hva de skal velge, sier hun.

Da hun selv skulle begynne å studere, var sosiale medier et sted hun selv søkte etter informasjon om hvordan studiehverdagen var.

— Jeg søkte også informasjon på Tiktok, Instagram og internett rundt, men fant definitivt mindre enn det som finnes nå, sier hun.

Siden har Olsen funnet et fellesskap på TikTok, hvor hun både følger med på medstudenter sine kontoer og studentvloggere ved andre studier.

— Jeg følger blant annet en medisinstudent, en eiendomsmeglerstudent og en psykologistudent, som det er spennende å få innblikk inn i hverdagen til, sier Olsen.

Studentvloggeren har også fått venner gjennom innholdet hun har laget på Tiktok.

— Det var en jente som kommenterte på en video i fjor med et spørsmål om jussen, og da hun startet på studiet høsten etter, og da ble jeg kjent med henne, sier hun.

Til tross for de positive sidene, bemerker Olsen at videoer om studentlivet også kan skape et ekstra press på studenter. Det er allerede et stort press knyttet til karakterer på jusstudiet, og hun ønsker ikke at kontoen hennes på Tiktok skal bidra til mer press.

Ingvill Rasmussen er professor i pedagogikk og leder forskningsgruppen Living and Learning in the Digital Age ved Universitetet i Oslo. Hun har jobbet med hvordan teknologi og sosiale medier forandrer måten vi lærer på og hvordan vi skaper mening.

— Mennesker skaper mening sammen, og når den digitale teknologien endrer seg så dramatisk som den har gjort de siste 20 årene, virker det inn på hvordan og hva vi lærer, forteller Rasmussen.

Hun har veiledet flere masteroppgaver om unge voksnes bruk av sosiale medier, hvor «life hacks», altså tips og hjelp til livet, har vært et sentralt tema.

Rasmussen mener at studenter ofte søker etter slike tips på sosiale medier, men påpeker at det finnes både nyttige og mindre nyttige råd i denne sfæren.

Rasmussen råder studenter til ikke å tro at det finnes en «quick fix», og understreker viktigheten av å ta seg tid til å lese, lære og spørre om hjelp når det er nødvendig.

— Ikke fortvil, ikke bli stressa og lei deg når tankene flyr og oppmerksomheten svikter. Snakk med medstudenter og spør forelesere, oppfordrer hun.