Oppgraderte billetter bidrar til klasseskille

Når du skal kjøpe en billett i dag er det stadig vanligere at man får muligheten til å betale mer for å få ekstra goder. Mersalg kan det kanskje kalles, men kan det være problematisk med alle oppgraderingsmulighetene? Sosiolog Aksel Tjora mener dette skaper et A- og et B-lag i mange sosiale settinger.

-Det vil jeg si, og dette er et fenomen som føyer seg inn i samfunnsutviklingen. Man har riktignok hatt førsteklasse på tog og fly i alle år, men vi ser at det å kjøpe seg ekstra goder blir mulig i stadig nye bransjer, sier Tjora, som er professor ved NTNU og stifter av Sosiologisk poliklinikk i Trondheim.

I tillegg til at flere bransjer tilbyr oppgraderinger, så er det også stadig flere goder som tilbys. De som skal fly, har ikke lenger bare tilgang på de beste setene og servering under reisen. Nå finnes det også en egen behagelig lounge med mat og drikke. Og selve påstigningen er delt opp i flere klasser, hvor de som har betalt mest for billetten får gå på først og sitte fremst i flyet.

-Forskning viser faktisk at det er mest effektivt å la alle gå ombord samtidig, så hvorfor de gjør det slik vet jeg ikke. Antakelig handler det om å skvise mest mulig penger ut av kundene. Det vil alltid være noen som er villige til å betale noen ekstra tusenlapper for ekstra privilegier, sier Tjora.

Tjora legger likevel til at det muligens også kan være positive effekter med denne trenden.

-Jeg vet ikke hvordan flyselskapene priser, men de som kjøper de dyreste billettene bidrar muligens til å holde de laveste klassene billigere, spekulerer han.

Et av de vanligste godene som tilbys er å kjøpe seg fri fra kø. På fornøyelsesparker rundt omkring i verden har dette vært mulig en stund allerede. Tusenfryd prøvde å innføre dette i fjor, noe som førte til en stor debatt i Norge, hvor det kom fram hvor problematisk denne forskjellsbehandlingen kan oppleves for barn.

-Et A- og B-lag er særlig uheldig der barn kan observere at andre barn har tilgang til flere privilegier. Her vil også de som står i køen måtte vente lengre dersom de privilegerte får suse forbi. Barn har ikke forståelse for denne differensieringen. Derfor var det gledelig at Tusenfryd snudde, men det sier en hel del at de prøvde å innføre en køfri-billett, påpeker Tjora.

Nå har også norske musikkfestivaler kastet seg på oppgraderingstrenden. Flere steder har man denne festivalsommeren hatt muligheten til å betale en ekstra sum for å få tilgang på eksklusive områder – med egen servering, behageligere toalett og ved noen tilfeller en fin scene å se konsertene fra.

-At man skal ha et A- og B-lag på festival, synes jeg er ekstra uheldig, sier Tjora – og utdyper:

-Jeg opplever at festivaler ofte er en sosial unntakstilstand. Noe av det som er så fint her er at alle sosiale lag av befolkningen samles rundt den samme opplevelsen. Dette bidrar til å fjerne skiller og bringe folk som ikke pleier å treffes, sammen. Dette er jeg bekymret for at mister sin effekt på grunn av oppgraderingstrenden.

Øyafestivalen i Oslo er et eksempel på en musikkfestival som tilbød en slik oppgraderingsmulighet i år. De kaller den Øya Ekstra, og den gir tilgang til et eget område. I sommer solgte de, ifølge Jonas Prangerød fra Øyafestivalen, noen hundre VIP-billetter per festivaldag.

-Dette området har eksistert i mange år, men ble nå åpnet opp for flere og fikk et nytt navn. Tidligere har det vært et område kun for våre samarbeidspartnere og bedriftsmarkedet. Vi har fått tilbakemeldinger om at også privatpersoner kan tenke seg å bli tilbudt denne tilgangen, så det var noe vi ønsket å teste i år. Dermed holdt vi av en del av kapasiteten til billettkjøpere utenfor bedriftsmarkedet. Øya Ekstra gir ingen spesiell tilgang til scenene, og er hovedsakelig et serverings- og avslappingsområde, i utkanten av festivalen, forteller han.

Prangerød er uenig i at Øya Ekstra skader den samlende fellesskapsfølelsen på festivalen.

-Den tror jeg man i størst grad får gjennom felles opplevelser, som konsertene. Her har alle lik tilgang, uavhengig av billettkategori, sier han.

Tjora mener alle oppgraderingsmuligheten man tilbys er et symptom på økende forskjeller i Norge.

-Vi har et klassedelt samfunn i dag, og slik jeg ser det er klasseskillene tydeligere nå enn for bare 20 år siden. Det er ikke positivt at det dannes et A- og B-lag ved enkelte arrangementer, men det største problemet er at økte priser på festivaler, konserter og andre forestillinger gjør at mange ikke kan delta i det hele tatt, sier han.

Tjora tegner til slutt opp et ekskluderende bilde av sentrumsområdene i norske storbyer.

-Jeg er over middels interessert i byutvikling, og ser en tendens til at bykjernene fylles med luksuriøse serveringssteder og kostbare butikker og arrangementer. Bysentrene våre er i ferd med å utvikle seg til å bli et eneste stort «premium»-område. Sammen med høye priser på kollektivtransport bidrar det til å ekskludere de med dårligst råd fra å bruke sentrum, sukker sosiologen avslutningsvis.