Hvor mye koster kjønnsforskjellene?

– Det jeg ønsker er både å snu om på den herskende «testosteronpregede» kanon, forklarer Rinaldi på spørsmål om hva formålet med boken hennes er.

Rinaldi er en energisk kvinne og det gjenspeiler seg både når hun snakker og når hun skriver. Som økonom makter hun å dokumentere og tallfeste aspekter ved arbeidsfordelingen kjønnene imellom på en forfriskende og klargjørende måte.

Ofte er det også ganske sjokkerende funn hun presenterer.

For det første at kvinner er en svært underutnyttet ressurs i arbeidslivet. På verdensbasis er det bare 47,3 prosent av kvinnene som er i stand til å arbeide, som faktisk gjør det, viser tall fra Verdensbanken som Rinaldi referer til. Altså mindre enn halvparten. Rinaldi påpeker at i 1990 var det samme tallet 51,2 prosent.

Det er altså færre kvinner som jobber i dag enn for 30 år siden.

Videre er kvinner overrepresentert i ubetalt arbeid. På verdensbasis gjøres hele 75 prosent av alt ubetalt arbeid av kvinner. Slikt arbeid handler stort sett alltid om å ta seg av andre: barn, foreldre, ektemann, og å holde orden i hus og hjem. [1]

Verdien av dette arbeidet er vanskelig å tallfeste, men ifølge Oxfam, kunne hele verdens ubetalte omsorgsarbeid i 2019 produsert verdier på til sammen 11 000 milliarder dollar.

I Norge viser tall fra SSB at en av syv i den voksne befolkningen regelmessig utfører ulønnet omsorgsarbeid, og at de fleste av disse er kvinner.

Omsorgsarbeid generelt er stort sett utført av kvinner, også når det er betalt. Av de 49 millionene som jobber i omsorgsyrker i Europa, er hele 76 prosent kvinner.

Uansett hvordan vi snur og vender på det, er altså kvinner tett knyttet til omsorg. For Rinaldi skyldes det i hovedsak kultur.

– Kvinners holdning til penger er kulturelt betinget og har svært lange røtter. Det anses som vulgært for kvinner å snakke om penger. Dette kulturelle mønsteret forsterkes av at de fleste økonomiske teorier er laget av menn og basert på den såkalte «homo economicus»-tilnærmingen. Vi kvinner blir snarere lært opp til å ta vare på andre og til å være empatiske, understreker hun.

Blant annet viser Rinaldi til en studie fra organisasjonen Childwise som avslører at britiske guttebarn får 30 prosent mer i ukelønn enn jentebarn. I USA er disse forskjellene enda større. Nå vil mange hevde at dette skyldes at det forventes at unge gutter skal betale for jenter de inviterer med ut. For Rinaldi er imidlertid konsekvensen at gutter fra barnsben av læres opp til å håndtere penger, mens jenter læres opp til å spørre om dem.

Et utslag av denne kulturen er blant annet at kvinner ikke forhandler om lønnen sin. Rinaldi viser til en amerikansk studie utført på nyutdannede som viser at bare 12,5 prosent av kvinnene forhandlet om lønnen før de godtok et jobbtilbud, mot 52 prosent av mennene. Når kvinnene først gikk inn i lønnsforhandlinger, spurte de om 30 prosent mindre enn sine mannlige kolleger.

Den italienske økonomen er imidlertid opptatt av å vise at tradisjonelle kvinnelige kvaliteter knyttet til omsorg og empati, også kan være økonomisk gunstige.

Som et eksempel trekker hun frem historien om entreprenøren Betty, en andregenerasjons vietnamesisk innvandrer til Italia. Betty syr kjoler og driver sin egen kjoleforretning. Da koronapandemien lammet samfunnet, sank salget drastisk. Bettys reaksjon var å ta opp telefonen og ringe eksisterende og potensielle kunder. Formålet var å ta mål for så å sy kjoler til dem, men snart utviklet disse samtalene seg til langt mer enn kjolemål – kvinnene hadde et enormt behov for å snakke med noen. Betty tok seg tid til å gjøre akkurat det, uten vederlag.

– Resultatet er at hun skaffet seg en svært trofast kundegruppe. Nå som pandemien er over, gir det seg utslag i økonomisk gevinst og viser at en empatisk tilnærming kan være en vinnende økonomisk strategi, understreker Rinaldi.

Historien om Betty har ifølge Rinaldi også paralleller til finansverdenen. Til tross for underrepresentasjon i toppstillinger, har kvinner mye å si for bedrifters lønnsomhet.

Rinaldi viser blant annet til en studie utført av Deloitte, som avslører at kun fem prosent av administrerende direktører i finanssektoren er kvinner. Kun 19 prosent av de ansatte på direktørnivå (C-suite) er kvinner, og kun 21 prosent av styremedlemmer er kvinner.

Samtidig er det overveldende bevis for at kvinner oppnår svært gode økonomiske resultater når de først slipper til. En studie fra 1998 viser at kvinnelige enkeltinvestorer i gjennomsnitt oppnår 2,3 prosent mer gevinst enn sine mannlige bransjekollegaer. Videre oppnår grupper av kvinnelige investorer 4,6 prosent mer gevinst enn grupper av mannlige investorer.

Disse tallene underbygges også av mer nylige funn. Under koronanedstengningen hadde hedgefond styrt av kvinner lavere tap enn gjennomsnittet. En rapport kalt «Women in Financial Services» fra 2020 viser at flere kvinner i ansvarsposisjoner gir en samlet økning i gevinsten på hele 700 milliarder dollar. Og, i henhold til det velansette Edelman Trust Barometer, svarer over 70 prosent av de spurte at de vurderer en bedrifts likestillingspolicy før de eventuelt bestemmer seg for å investere i den.

For Azzurra Rinaldi bidrar alt dette til å underbygge hennes hovedtese, nemlig at en kvinnelig tilnærming til økonomi, ikke bare er humant, det er også lønnsomt.

– Kvinnelig økonomi er rett og slett mer lønnsomt enn den tradisjonelle «homo economicus-tilnærmingen, understreker forfatteren.

Til tross for disse tallene, er det mange hindringer i veien for kvinners yrkeskarriere. Én av dem er vold.

I boken tar Rinaldi et oppgjør med vold mot kvinner og tallfester hvor omfattende problemet fortsatt er. Blant annet viser økonomen til det som kalles «det nordiske paradoks»: til tross for at likestillingen er kommet relativt langt sammenlignet med andre steder, er vold mot kvinner fortsatt svært utbredt. Blant annet har 32 prosent av danske kvinner over 15 år og 28 prosent av svenske, vært utsatt for seksuell eller annen fysisk vold fra en mann. Det europeiske gjennomsnittet er 22 prosent.

Men Rinaldi diskuterer også en form for vold mot kvinner som det er langt mindre søkelys på: økonomisk vold.

– I Italia har mer enn en tredjedel av kvinnene ikke egen bankkonto. Jeg jobber også som konsulent i privat sektor, og det er forbløffende hvor mange menn som fortsatt mener at det ikke er nødvendig. «Hva skal min kone med egen bankkonto. Hun har bruksrett til min konto, vi er glade i hverandre og dette systemet fungerer godt for oss.» De forstår det rett og slett ikke, sier Rinaldi oppgitt.

Kvinner uten egen bankkonto står helt på bar bakke i tilfelle samlivsbrudd. De har ingen mulighet for å få lån eller økonomisk støtte, noe som gjør veien å gå til et nytt og selvstendig liv, mye lenger.

Det er også en klar kobling mellom fysisk og økonomisk vold. I Italia har bare 37 prosent av kvinner som er utsatt for vold, en stabil inntekt. I en britisk undersøkelse blant kvinner som var utsatt for vold, svarer 43 prosent av de spurte at voldspersonen også brukte ulike metoder for å hindre dem i å studere eller å jobbe.

Ifølge Azzurra Rinaldi er det altså mange og dyptgående forhold, både kulturelle og strukturelle, som legger bånd på og hindrer kvinners egenutfoldelse i arbeidslivet. Forfatterens hovedpoeng er likevel at mens dette er tragisk for mange kvinner, er det samtidig en tapssituasjon for hele samfunnet. En studie fra 2016, viser nemlig at kjønnsforskjeller i OECD-området, hadde en prislapp tilsvarende 15 prosent av områdets samlede BNP.

Hvordan kan man gjøre opp for tapet? For Azzurra Rinaldi er løsningen sammensatt. Hun mener blant annet at ubetalt arbeid må inkluderes i BNP. Samtidig understreker hun at kvinner må se på sin egen holdning til empati og omsorg som en styrke, og ikke som upassende økonomisk adferd.

– Vi må fri oss fra frykten fra hva andre tenker om oss og begynne å snakke om penger, understreker hun.

[1] I Kapp Verde bruker kvinner i gjennomsnitt mer enn åtte timer på slikt ubetalt arbeid – de er verdensledende i så måte. I Italia pleide tallet å ligge på fem timer, men i 2020, altså etter pandemien, hadde dette steget til syv timer per dag.