På den andre siden kan kortere arbeidstid føre til at færre må førtidspensjonere seg.
– Hvor krevende en jobb er, er ikke bare knyttet til de fysiske belastningene, men også de emosjonelle. Kombinasjonen av disse belastningene og krevende arbeidstider kan gjøre at det belastende å jobbe fullt, sier Alsos.
Kanskje ville kortere arbeidstid gjøre at flere av disse arbeidstakerne kan stå lenger i jobb.
-Men et krav om 6-timers arbeidsdag ville kreve en forent fagbevegelse, sier Alsos og påpeker at interessen for redusert arbeidstid er liten for tiden.
-Likevel er det ikke helt utenkelig at vi kan komme dit på sikt, mener Fafo-forskeren.
Globalt er det også en trend i retning kortere arbeidstider for å gjøre seg lukrative og tiltrekke seg arbeidskraft. I følge den internasjonale kampanjen 4 day work week opplever 63 prosent av bedriftene at det er lettere å tiltrekke seg arbeidstakere når de tilbyr kortere arbeidsuke.
På sikt kan dette føre til et krav fra fagbevegelsen om kortere arbeidsuke for alle.
-Da arbeidstiden ble redusert fra 40 til 37,5 timer var argumentet at funksjonærene allerede hadde kortere arbeidstid enn arbeiderne. Derfor kom kravet om at alle skulle ha samme arbeidstid, sier Alsos.
Uansett om kortere arbeidsdag er riktig medisin, så er hovedpoenget til Sara Skilbred Fjeld at vi må snakke om stresset vi opplever på jobb på en ny måte.
I dag får alt for mange beskjed om å gjøre yoga, begynne å meditere eller ta et kurs i mindfulness.
– Det hjelper ikke at alle går på kurs for å tilpasse seg et stressende arbeidsliv, sier Sara og ler. Men fra spøk til alvor: Ofte er det mer stressmestring i å snakke med noen, enn det er i et stressmestringskurs.