Er AI et tveegget sverd?

Ved et universitet i Tsjekkia, har eksamen på masternivå de siste årene blitt avlagt som digital hjemmeeksamen. Hovedgrunnen er at det er gunstig at fakultetet oppfordrer studentene til å erverve praksisplasser og relevante jobber på siden av studiet, både i og utenfor sentrum.

Ofte søker internasjonale studenter slike praksisplasser og deltidsjobber i hjemland eller hjembyer etter semesterslutt, noe som generelt medfører en vanskelig logistikk i kombinasjon med skoleeksamener. Overraskelsen var derfor stor da vi studenter returnerte for vårsemesteret og ble informert om at alle eksamenene fremover ville gjøres om til skoleeksamener – avlagt med penn og papir. Hvem var synderen for denne store endringen? Jo, ChatGTP.

Under kunngjøringen av avgjørelsen sa de med stolthet at dette var en direkte konsekvens av at en rekke studenter forrige eksamensperiode, hadde blitt tatt i fusk ved å bruke AI-programmet ChatGTP i sine eksamensbesvarelser. Frykten for fusk på eksamen spredte seg som ild i tørt gress på instituttet, og plutselig var alle fagene omgjort til skoleeksamener.

Det er flere ting som får meg til å stusse ved en slik avgjørelse, og jeg sitter egentlig igjen med flere spørsmål enn svar. Først og fremst lurer jeg på hvorfor de ikke setter i gang tiltak for å fange opp fusk på de resterende vurderingene i fagene? For hva stopper studenter fra å bruke ChatGTP på en eksamen og ikke på en semesteroppgave, som også teller på karakteren?

Det foreligger selvfølgelig ingen tvil om at fusk alltid er uakseptabelt, og bør straffes deretter. Samtidig er det også verdt å understreke her at vedkommende som fusker, kun lurer seg selv. Det er likevel noe udemokratisk med å staffe alle studentene ved det samfunnsvitenskapelige fakultet fordi noen få studenter valgte å benytte seg av AI på hjemmeeksamen.

Parallelt med dette, savner jeg en diskusjon om hvordan dette påvirker det akademiske innholdet i utdanningen vår. Den røde tråden i vårt undervisningsopplegg har vært at kunnskap bygges gjennom helhetsforståelse og ikke gjennom isolerte fakta. Ved å gå tilbake til skoleeksamener vil også spørsmålsstilen endre seg til faktabaserte spørsmål, noe som er ensbetydende med pugge-eksamener. Er dette noe som er gunstig for utdanningen vår? For den triste sannheten er at det alltid vil være noen som legger mer innsats i å finne ut hvordan de kan fuske, enn faktisk å lære seg det de skal på egenhånd.

Er det slik at vi skal møte enhver ny og moderne teknologiutvikling? Ligger svaret i å gå tilbake til gamle trakter og tilstander i utdanningsinstitusjonene? Dette signaliserer bare at nyskapning og modernisering er negativt. Bør vi ikke heller fokusere på hvordan vi kan spille på lag med slike ny oppfinninger, og dermed forbedre status quo, samt bruke det til en fordel? Den virkelige verden, og arbeidsplassen er en helt annen arena, hvor verktøy som effektiviserer og forbedrer ønskes velkommen, og ikke skys. Fremtiden kommer, om vi ønsker det eller ikke.