– Bistandsdebatten i Norge er veldig polarisert

– Bistandsdebatten i Norge er veldig polarisert. Vi trenger en informert debatt om ambisjonene vi har med norsk bistand. Det sier kunnskapssjef i Norad, Håvard Mokleiv Nygård.

Kunnskapssjefen er ikke enig i at norsk bistand ikke virker.

– Mye av bistanden virker, men vi må være åpne for diskusjoner om hva som fungerer bra og hva som derimot ikke virker så godt, for så å fokusere på det som virker, understreker han.

Nygård forklarer at norsk og nordisk bistand generelt i utgangspunktet er rettighetsbasert, i motsetning til for eksempel amerikansk bistand, som er mye mer påvirket av nasjonale sikkerhetshensyn. Og i likhet med andre nordiske land fokuserer vi spesielt på utvalgte politiske områder. Et særskilt fokus gjør det også mulig å evaluere måloppnåelse på en mer nøyaktig måte.

Svenskene har for eksempel i flere år fokusert veldig på blant annet demokratibygging, og i 2020 kom det en stor evaluering av hvor godt den bistanden har lykkes.

– Den svenske evalueringsrapporten av demokratibistanden viste klart at i land og i perioder der ting uansett går rett vei, har bistanden stor effekt. Men når forholdene er for kompliserte, er det lite av det vi gjør utenfra med bistand for å få dem på rett kjøl igjen som virker, forklarer Nygård.

Innsikt av typen som i den svenske evalueringsrapporten, mener Nygård det burde legges mer vekt på også i norsk bistandsdebatt.  Han er oppgitt over at norsk bistandsdebatt snarere er veldig følelsesladet og preget av anekdoter, som i etterkant av Riksrevisjonens rapport om norsk bistand som tok for seg et lite utvalg av Verdensbankens fond.

– Rapporten var kritisk, men den gav ikke grunn til å si at bistanden rett og slett ikke fungerer, slik noen kommentatorer gjorde, fastslår Nygård.

– Det blir ofte for svart-hvitt. Vi hadde vært langt bedre tjent med en debatt på det som kalles «outcome»-nivået, der vi tar stilling til hvor mye bedre bistanden kunne vært om vi hadde gjort den på en annen måte. Ta for eksempel direkte kontantoverføringer. Det er påvist fra mange hold at kontantoverføringer er en av de mest effektive metodene i mange sammenhenger. Det er likevel et område der Norge gjør relativt lite. Hvorfor det? Slike typer debatter finnes ikke, sier han oppgitt.

Ifølge Nygård er det også slik at mye av bistanden på den ene siden er politisk styrt, slik at prioriteringer følger politiske overbevisninger. For eksempel hadde forrige regjering hovedfokus på utdanning, mens den sittende regjeringen har fremhevet behovet for å minske ulikheter i sine føringer for norsk bistandspolitikk.

– Avgjørelser som tas om norsk bistand er ikke alltid basert på best tilgjengelig kunnskapsgrunnlag, forklarer Nygård, som også sier at det er et problem at mens det finnes bred og god forskning på utvikling, har vi langt færre forskningsmiljøer som fokuserer direkte på bistand i Norge.

Selv der vi har innsikt er det likevel ikke alltid lett å tvinge frem endringer i måten bistanden utføres på. Det skyldes på den ene siden at bistandsapparatet er preget av fastsatte strukturer som ikke har lett for å ta opp i seg og tilpasse seg endring, men også det at mange enkeltsaker har sin egen lobby og heiagjeng.

I møte med forkjempere for enkeltsaker, som alle i og for seg kan være viktige, kan det være utfordrende å foreta de rette prioriteringene, selv om vi kanskje vet at enkelte metoder og prosjekter er mer effektive enn andre.

– Det skal politisk mot til å si nei, fastslår Nygård.