Nyheter

Vil teknologi løse klimaproblemet?

En studie fra Universitetet i Bergen viser en betydelig teknologioptimisme i den norske befolkningen. Klimaforsker Bjørn Samset er positiv til ny teknologi, men advarer mot å tro at det er nok i klimakampen.

LINGCLIM-studien vil finne ut av hva vi snakker om og hva vi forestiller oss når det gjelder klimaspørsmålet, og hvordan det kan påvirke adferden vår. Forskningen ønsker også å finne ut av hvilke fremtidsperspektiver som dominerer i befolkningen. Gruppen samler fagpersoner fra blant annet statsvitenskap, medievitenskap, psykologi og lingvistikk.

De har tidligere gjennomført to undersøkelser på hvordan ungdom forestiller seg en bærekraftig fremtid. I sommer har de sendt ut en spørreundersøkelse, via Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen, for å kartlegge befolkningens holdninger til et bærekraftig samfunn, i et forsøk på å finne ut hvorfor folk velger å leve som de gjør.

Den første undersøkelsen om fremtidsholdningene til ungdom fra 2013 viste en sterk tro på teknologi som løsning på klimautfordringen. I den tilsvarende undersøkelsen fra 2021 hadde teknologioptimismen sunket, og respondentene var også mer pessimistiske i synet på om vi kommer til å klare overgangen til et grønt samfunn.

Resultatene fra undersøkelsen i sommer står fortsatt igjen å analysere, men Kjersti Fløttum, leder for LINGCLIM, kan presentere noen av tallene.

 

kjersti 2020

Kjersti Fløttum er professor i fransk språkvitenskap ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen.

Foto: Privat

I undersøkelsen svarer deltakerne på graden av enighet eller uenighet stilt ovenfor en rekke utsagn. Et av utsagnene er “Ny teknologi vil løse klimaproblemet”. Her har rundt 70 prosent av deltakerne svart en grad av enighet, og Fløttum sier de har observert en tilsvarende teknologioptimisme i andre og tidligere undersøkelser også.

-Vi må tro på teknologi

Bjørn Samset er forsker ved CICERO, senter for klimaforskning, og har bidratt inn i arbeidet til FNs klimapanel. Han mener teknologioptimismen egentlig er en teknologirealisme.

 

BjornHSamset_1809_V1-1-scaled-aspect-ratio-9-16
BjornHSamset_1809_V1

Bjørn Samset er utdannet fysiker og har vært med på å skrive den nyeste klimarapporten fra FN.

Foto: privat

–  Realiteten er at vi ikke har noe annet valg enn å ha troen på teknologi. Vi kommer ikke til å få til et bærekraftig samfunn uten. Vi finne opp effektive måter for karbonfangst- og lagring, og metoder for å høste sol-, vind- og bølgeenergi, forteller Samset.

Det som derimot blir feil, er å tro at det er teknologien i seg selv som kommer til å løse klimakrisen. Teknologi er kun en del av løsningen.

– Selv om det er nødvendig med teknologi, så betyr det ikke at vi kan lene oss tilbake og la teknologi løse alt, påpeker Samset.

Selv om det er nødvendig med teknologi, så betyr det ikke at vi kan lene oss tilbake og la teknologi løse alt.

Levemåten må endres

Den andre delen av løsningen er at man må endre måten man lever på. Det betyr å legge om kosthold, energiforbruk og reisevaner. Samset opplever at folk er åpne for klimaløsninger så lenge de oppfattes som et steg fremover. Et eksempel er el-biler som er raske og stilrene. Løsninger som å kutte ned på rødt kjøtt, føles mer som en invasjon av privatlivet.

unsplash1-scaled-aspect-ratio-9-16
En vindmøllepark

En studie fra Universitetet i Bergen viser en betydelig teknologioptimisme i den norske befolkningen.

Foto: unsplash

Samset tror at flere vil legge om levemåten sin når vi etter hvert ser flere og flere konsekvenser av klimaforandringene. Det vil motivere folk til livsstilsendringer.

–  Det må, og forhåpentligvis vil, komme en stor holdningsendring. Vi må forstå at vi overforbruker ressurser, uttaler Samset.

Kjersti Fløttums forskningsresultater underbygger uttalelsene til Samset. Hun forteller at et flertall av befolkningen er villige til å endre levemåten sin i et klimaperspektiv, ettersom stadig flere innser at den enkeltes utslipp faktisk har en betydning for klimaet. Dette i kontrast til tidligere undersøkelser der de individuelle klimavalgene har blitt tillagt mindre vekt.

–  Folk etterspør mer informasjon og bedre veiledning til hvordan de kan bidra til et mer bærekraftig samfunn, avslutter Fløttum.