– Vi må ikke la oss styre av datoen

Ingrid Cecilie Sødal synes det er skremmende hvor mye matsvinn det er i Norge. Hun har derfor tatt opp aktiviteten hun pleide å gjøre under studietiden i Danmark. Det er det man på engelsk kaller dumpster diving og som i Norge har fått navnet søppeldykking.

Selv bruker hun uttrykket matredder. Det innebærer at man går i søppeldunkene til matbutikkene for å finne matvarer som har blitt kastet. Ofte er det varer som akkurat har gått ut på dato, eller som det er små feil med.

Med en hodelykt og et par hansker, oppsøker hun søppeldunkene rundt stengetid. Hun har vanligvis på seg et sett med regntøy, som har blitt dedikert til aktiviteten, og et par plastposer til å bære matvarene hun sannsynligvis vil finne.

– Jeg synes det er strålende hver gang jeg møter folk med dunkene. Da står vi der og kan dele og hjelpe hverandre. Da blir det både sosialt og spennende, fordi det er alltid et element av overraskelse når du finner ting, forteller hun.

Sødal er en av over 2900 medlemmer i Facebook gruppen Dumpster Diving Norge. Der kan hun bytte og dele matvarer med andre og få innblikk i hva andre matreddere har funnet.

Hun har i tillegg opprettet en egen chat-gruppe for matreddere i regionen rundt Kristiansand og Agder. Der har hun fått nye venner og bekjentskap. Til sommeren planlegger de en sommerfest med matvarer de har funnet i søppeldunker.

Etter et søppeldykk, må hun ofte beregne en stund på kjøkkenet.

– Hvis jeg har funnet masse rotgrønnsaker, går jeg kanskje hjem og lager lapskaus i en stor gryte, før jeg fryser det ned i porsjoner, sier Sødal.

For Sødal er søppeldykking en beskjeden form for aktivisme. Hun har lyst til å bevisstgjøre folk om den enorme mengden matsvinn som finnes i landet. Det er miljøet, og ikke pengene hun sparer, som hun er opptatt av.

– Jeg hadde en biologilærer som en gang sa ‘Vi arver ikke jorden av våre foreldre, men vi låner den av våre barn’ og det har hengt med meg siden, forteller hun.

For å spare miljøet mener Sødal at vi må senke standarden på mat, samtidig som vi må bli flinkere til å bruke det vi har.

– Agurken kan ha en flekk. Gulroten kan ha en bøy. Hvis leverposteien ser, lukter og smaker fint, trenger vi ikke å la oss lure av datostemplingen, fastholder hun.

I tillegg viser hun til en hendelse ved søppeldunkene. Hun fant et brett med åtte dressingflasker, der den ene hadde knust. Likevel, hadde de syv andre flaskene blitt kastet i søppelet på grunn av at de hadde søl på seg. Da ble hun forbauset over den manglende innsatsen til de ansatte, ettersom det eneste flaskene trengte var å bli vasket for å kunne selges.

Marie Hebrok er forsker ved OsloMet, og har en doktorgrad i hvordan design kan bidra til å påvirke matpraksiser og redusere matsvinn.

Hun påpeker at over halvparten av matsvinnet i Norge skjer i husholdningen. For å redusere matsvinnet finnes det ulike tilnærminger. Eksempler hun gir er kunnskapsformidling, holdningskampanjer og apper som hjelper til med planlegging og oppskrifter.

Matsvinnskampanjer har tidligere anbefalt å gjøre større ukeshandler der man planlegger måltider på forhånd. Hebrok anbefaler heller å handle mindre og oftere.

– Det gir fleksibilitet når det uforutsette skjer i hverdagene og forstyrrer måltidsplanene, sier hun.

I tillegg oppfordrer hun til å oppbevare mindre ferske råvarer hjemme om gangen og lage mindre mat til måltider slik at det blir mindre rester.

Når det kommer til søppeldykking, anerkjenner hun at man kan se på det som en form for politisk aktivisme. Da ønsker noen å sende et politisk signal om at systemene som fører til kasting av tonnevis med spiselig mat er uakseptabelt.

Hebrok tror ikke at søppeldykking er en varig løsning på problemet. Redistribusjon til matsentraler og veldedige formål er et bedre alternativ for overskuddsmat.

Sødal oppfordrer flere til å drive med søppeldykking. Hun har to klare instruksjoner hun anbefaler nybegynnere å følge. Det første er at man aldri skal bryte opp låser eller ta seg inn på lukkede områder. Det andre er at man aldri skal forsøple eller gjøre hærverk.

– Det vesentlige er at vi må våkne. Vi må ta bedre vare på ressursene våre, og ikke la oss styre av datoen, men heller stole på sansene, avslutter Sødal.