– Vi bør eksperimentere for å forstå sykefraværet

12 mars inngikk partene i arbeidslivet og myndighetene en ny fireårsavtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Men sykelønnsordningen ble de ikke enige om. Det de derimot signerte på, var at det de neste to årene skal hentes inn mer kunnskap om sykefravær og frafall. Kunnskapen skal blant annet belyse endringer i innretningen av sykepengeordningen.

– Kunnskapsinnhenting høres fint ut, men det er ikke sånn at det ligger masse kunnskap der ute som vi bare ikke har plukket opp, sier samfunnsøkonom Simen Markussen. Som direktør for Frischsenteret har han god oversikt over forskningen som finnes. For å få ny innsikt, mener han at det også trengs forsøk og eksperimenter.

Da den nye IA-avtalen ble presentert, sa NHO samtidig at debatten om sykelønn ikke er fredet, og at det nå er opp til Stortinget å gjøre eventuelle endringer. Markussen mener at spørsmål om endringer av sykelønnsordningen foreløpig er i overkant hypotetiske.

– Det er jo soleklart politisk flertall for å beholde full lønn under sykdom og ikke røre sykelønnsordningen, sier han.

Han øyner likevel en mulighet for at dette kan bli mindre kontroversielt: Dersom en finner måter å gjøre det på som likebehandler alle arbeidstakere. Selv synes han det hadde vært interessant å teste redusert sykelønn for langtidssykemeldte.

– Skal det være noen som helst mulighet for dette, da tror jeg at man må gi litt og ta litt. En mulighet kan være å redusere kompensasjonsgraden etter seks måneder, men samtidig forlenge muligheten til å være sykemeldt hvis man jobber gradert. Noe sånt tror jeg kunne vært lurt. Det ble jo også foreslått av sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe, sier han.

Norge har trolig verdens beste sykelønnsordning, med full lønn opp til 6G i inntil ett år.

I debatten om sykefravær blir Sverige ofte trukket frem som eksempel til etterfølgelse. I Sverige får arbeidstakerne dekket 80 prosent av lønnen, med mindre de har tariffavtaler eller forsikringer som dekker mer. Til gjengjeld kan svenskene i en del tilfeller få sykepenger i mer enn et år.

Siden 2008 har Sverige hatt en såkalt rehabiliteringskjede, hvor sykemeldte etter tre måneder vurderes for andre oppgaver på jobben. Etter seks måneder kan de miste sykepengene hvis de anses å være i stand til å jobbe i et annet yrke, ikke bare hos sin nåværende arbeidsgiver.  Målet er å få folk tilbake til arbeidslivet og motivere til omstilling. Mange går tilbake til sin opprinnelige jobb når de mister sykepengene, noen skifter yrke – og en del ender opp som arbeidsledige.

Markussen påpeker at rehabiliteringskjeden kan påvirke sykefraværsstatistikken positivt, men at den også kan ha negative konsekvenser.

– En ny studie fra Gøteborgs universitet viser at mange langtidssykemeldte i Sverige ikke finner ny jobb etter seks måneder, sier han.

Ordningen har vært omstridt i Sverige.

­– Rehabiliteringskjeden har vært heftig debattert, sier Erica Lindahl som forsker på arbeidsledighet og trygd ved det svenske forskningsinstituttet IFAU.

I 2021 kom det unntaksbestemmelser fra seksmånedersregelen. Dette har ført til en ny økning i langtidssykefraværet, og et offentlig utvalg har foreslått å stramme inn regelen igjen.

I den norske debatten blir det ofte sagt at Norge har dobbelt så høyt sykefravær som Sverige. Men med ulike ordninger er det vanskelig å sammenligne tallene. For eksempel har Sverige ikke hatt noen voldsom økning i sykefraværet etter pandemien, men derimot en kraftig vekst i antallet dager hvor arbeidstakerne er hjemme med sykt barn.

Å «vabba» kalles det i Sverige – å være hjemme for «värd av barn», altså være hjemme med sykt barn. I Norge har alle arbeidstakere rett på ti slike dager, mens Sverige har 120 dager per barn.

Lindahl tror økningen kan henge sammen med at barnehagene fortsatt har strenge regler for at barn må holdes hjemme ved symptomer på virussykdommer. Samtidig opplever ikke svenske barnehager det samme høye sykefraværet blant de ansatte som i Norge, ifølge Lindahl.

Når svenske arbeidstakere er hjemme med sykt barn, får de sykepenger fra første dag. Tar de derimot ut egne sykedager, mister de én dags sykepenger, den såkalte karensdagen. Deler av forskjellen mellom Sverige og Norge kan altså være at svenskene «vabber» der nordmenn tar sykedager.

Under pandemien fjernet Sverige karensdagen midlertidig for å redusere smittespredningen. Effekten av karensdager har blitt studert tidligere, forteller Simen Markussen. Forskerne fant det man kunne forvente: Det ble færre, men lengre sykmeldinger.

­– Med en karensdag blir terskelen for å sykmelde seg litt høyere. Men når du først har betalt en dag selv, vil du kanskje tenke at da vil du jaggu ha en dag til. Det kan jo være menneskelig å tenke sånn. I tillegg er det en risiko ved å gå tilbake på jobb før du er helt frisk, fordi du må betale for en ny dag om du blir syk igjen, sier han.

Svenske LO kjemper for å fjerne karensdagen. Hvis karensdag skulle bli aktuelt i Norge, anbefaler Erica Lindahl en differensiert løsning.

– Som forsker kan jeg jobbe hjemmefra når jeg ikke er helt frisk, så for meg er karensdagen en viktig motivasjon. Men vi ønsker ikke at en sykepleier skal gå på jobb på sykehus med virussykdommer, derfor kan det være bedre å droppe karensdager for sykepleiere, sier hun.

Hun erkjenner at en slik differensiering ikke er rett frem. For hvor skal grensen gå? Vil vi for eksempel at lærere skal gå på jobb når de er litt pjuske?

Markussen mener det kan være verdt å teste endringer i arbeidsgivers finansieringsansvar for sykefravær. I dag betaler arbeidsgivere for korttidsfravær, mens langtidsfravær ikke koster dem noe.

– Vi bør undersøke om det har effekt hvis arbeidsgiver dekker en del av kostnadene gjennom hele sykefraværet, i stedet for bare i starten, sier han.

Han foreslår å teste dette i offentlig sektor, hvor det kan være enklere å gjennomføre slike forsøk.

– Det er interessant å se om økonomisk ansvar påvirker hvor raskt folk kommer tilbake i jobb, sier han.