Velgerne ropte ja til klima og miljø, men nei til MDG: – Et paradoks

–  Stortingsvalget 2021 ble først og fremst et klimavalg, mens i 2017 var innvandring den klart viktigste saken, sier Johannes Bergh, leder av stortingsvalgundersøkelsen og valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Etter åtte år med borgerlig styre, resulterte stortingsvalget 2021 i regjeringsskifte til en rødgrønn regjering bestående av Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Det eneste uttalte miljøpartiet, MDG, gjorde det imidlertid dårligere enn ventet. På tross av at klimasaken altså var valgets viktigste sak, havnet partiet likevel såvidt under Stortingets sperregrense på 4 prosent.

–  Det er et paradoks. Mange trodde de kom til å gjøre et bedre valg, sier Bergh.

Torsdag 17. mars ble de foreløpige resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2021 publisert. I undersøkelsen blir foruten hva som var de viktigste sakene for velgerne, også sakseierskap, velgeroverganger og velgernes sosiale bakgrunn belyst.

–  MDG har lav troverdighet i andre saker enn klimasaken. Det kan være en årsak til valgresultatet, sier Bergh.

Bergh tror mange klimavelgere som også er opptatt av andre saker, ikke ser MDG som et godt nok alternativ, og dermed stemmer på et annet parti.

– Andre partier, blant annet Arbeiderpartiet, SV og Rødt, har klart å øke sin troverdighet rundt klimaspørsmålet. Dermed har MDGs konkurranse om klimavelgere blitt større, sier Bergh.

Bergh forklarer det vellykkede valget til de rødgrønne partiene som en motreaksjon til den borgerlige regjeringen som har hatt regjeringsmakt de to siste periodene.

–  Politikken fungerer som en pendel som svinger frem og tilbake. Velgerne ønsket et skifte, og da er det naturlig at resultatet nå svingte i motsatt retning, sier han.

Helt siden 1970-tallet har stortingsvalgundersøkelsen stilt følgende spørsmål til velgerne: Kan du oppgi saker som var viktige for din stemmegivning?

Ved stortingsvalget i 2021 svarte hele 30 prosent av velgerne at «miljø og klima» var den klart viktigste saken.

– Klimasaken var viktig allerede i 2017, men har blitt enda viktigere nå. 30 prosent oppslutning på en sak er et rimelig høyt tall sammenlignet med tidligere år, sier Bergh.

I 2017 var «innvandring» velgernes viktigste sak med 23 prosent oppslutning. I 2021 fikk saken kun sju prosent.

–  Vi ser betydelige endringer mellom stortingsvalgene i 2017 og i 2021. Den største endringen ser vi på velgernes syn på viktigheten av «innvandring», sier han.

Klimasaken ble omtalt som viktigst hos fem av seks aldersgrupper i 2021. Menn i 50-årene var den eneste gruppen som ikke mente at klimasaken var den viktigste.

Forskjellen i klimafokus hos kvinner og menn har minsket de siste årene, men bærer fortsatt preg av et litt større klimaengasjement hos kvinner. Samtidig vektlegger unge ikke overraskende klimasaken mer enn eldre.

–  På mange måter kan man si at Rødt og Senterpartiet vant valget, sier Bergh.

Oppslutningen til Rødt ble nærmest fordoblet fra 2017 til 2021.

–  Befolkningens syn på Rødt har nok endret seg de siste årene, og for folk flest har det utviklet seg til et mer akseptert parti å stemme på. Utad har de vært flinke på å tone ned sine mest ekstreme ideer og heller snakke på vegne av vanlige arbeidere.

I 2017 endret over halvparten av velgerne mening i løpet av valgkampen om hvilket parti de skulle stemme på . Ifølge Bergh er det en vanlig trend.

– Valgkampen spiller en stor rolle for hvilket parti folk ender med å stemme på. Ofte vipper velgerne mellom to til tre partier og ender opp med å velge ett av dem.

– Hva gjorde Rødt riktig i forrige valgkamp?

– Rødt har lenge vært et parti med en tydelig profil på tematikker som sosial ulikhet og fattigdom. Velgerne trekkes ofte mot partier som har en tydelig stemme, særlig opposisjonspartier, sier Bergh.