Universitetsgrad på vei

Bachelorgraden i ungdomsarbeid er i ferd med å etableres hos Universitetet i Sørøst-Norge. Den kan representere et paradigmeskifte for alle som jobber på fritidsklubber og andre fritidstilbud for barn og unge. Målet er å ha graden klar i 2025.

Island har med sine ca. 370 000 innbyggere både bachelor- og mastergrad i ungdom og fritidsarbeid, hvert år utdannes det cirka 70 studenter på bachelorkullet.

Pål Solberg er fagansvarlig for videreutdanningen i fritidspedagogisk ungdomsledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han mener det et sterkt ønske fra ungdomsarbeiderne selv om høyere utdanning.

– Island har hatt en kjempeøkning av antall unge som bruker tilbudene. Det er god forskning på det, og resultatene for feltet har vært veldig gode.

Den treårige utdanningen vil trolig omfatte fag innen ungdomskultur, samfunnsspørsmål, kreative aktiviteter, digitalt liv og hvordan utøve rollen som en profesjonell voksen. Praksis er en integrert del i studieløpet, sammen med valgfrie emner innen blant annet arrangementsledelse og friluftsliv.

Den første fritidsklubben i Norge ble etablert i Oslo i 1953. Ønsket var at fritidsklubbene skulle lede ungdommene over i nye baner, bort fra rotløshet og den stigende ungdomskriminaliteten som herjet på begge sider av byen.

– Mye er bygd opp på egenhånd, i kommunen eller av organisasjoner som oss, sier André Ruud.

Ruud er generalsekretær i Ungdom og Fritid, landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus. De representerer mer enn 2500 ungdomsarbeidere og over 120 000 ungdommer. I foreningens klubbundersøkelse fra 2023 var den varierende kompetansen blant de ansatte på fritidsklubbene et av hovedfunnene

En rapport fra NTNU Samfunnsforskning i 2023 avdekket at fritidsklubber sliter med lav status. Den lave statusen skyldes at fritidsklubber ikke er en lovpålagt tjeneste, og derfor mer avhengig av politisk vilje for å bli prioritert.

– Høyere utdanning kan bidra til tydeligere fokus på lønn, men også yrkesstatus. Det handler både om de ansattes status, status i kommunen og status overfor andre aktører.

Rapporten fra NTNU Samfunnsforskning anbefaler økt kompetanse og felles utdanning for ungdomsarbeidere. Rapporten konkluderer med at dette ikke bare vil øke feltets status, men også fremme samarbeid mellom kommunale tjenester og organisasjoner, slik at fritidstilbudene når mer effektivt ut til de som trenger dem mest.

Kompetansen hos fritidsklubb- og ungdomsarbeidere varierer fra fagbrev i barne- og ungdomsarbeid til praktisk erfaring og andre kvalifikasjoner som matcher klubbaktivitetene.

André Ruud er heller ikke redd for at fremtidens ungdomsarbeidere kan bli for uniforme hvis bachelorgraden kommer på plass.

– Feltet har godt av en bred og sammensatt kompetansebakgrunn. Nettopp fordi man skal møte barn og unge der de er. Det er ikke så lett å hjelpe en ungdom med å spille inn en plate hvis du aldri har gjort det, eller å bistå ungdommene med å rigge et LAN hvis du ikke aner hvordan du gamer, avslutter han.