Trening i arbeidstiden: Velferdsgode eller ansvarsfraskrivelse?

Stadig flere har stillesittende arbeid, og omtrent seks av ti tilbringer mesteparten av arbeidsdagen i ro. Daglig fysisk aktivitet utfordres også av at mange prioriterer stillesittende aktiviteter på fritiden, ikke minst mye skjermtid.

— Vi jobber mye, og vi jobber inne. Det betyr at vi må hjelpe hverandre og minne hverandre på å bruke litt av lunsjen til å få frisk luft og dagslys, sier HMS-rådgiver og ansvarlig for treningstilbudet i DNB, Pål Christian Torvund.

Arbeidslivet er en viktig hverdagsarena for å fremme fysisk aktivitet, ifølge Handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020-2029. Selv om egen helse primært er den enkelte arbeidstakers ansvar, er det lovfestet at arbeidsgiver skal vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant sine ansatte.

Ved stillesittende arbeid bør arbeidsgiveren jobbe for å redusere effekten av inaktivitet på arbeidsplassen. Dette er et folkehelsetiltak som er lovfestet i arbeidsmiljøloven §3-4.

— Det handler i stor grad om bevisstgjøring og forebygging. Vi har ulike kampanjer hvor vi informerer om konsekvensene av for mye stillesitting. Dette kan motivere folk til å få mer fysisk variasjon inn i hverdagen, sier Torvund.

Ved de største kontorene sine har DNB pausegymnastikk. Treningsinstruktører kommer rundt i lokalene til faste tider for å inspirere ansatte til fysisk aktivitet.

— De som først prøver treningstilbudet, blir ofte engasjerte og positive til det, sier han.

I tillegg samarbeider de med lokale treningssentre og arrangerer gruppetimer for de ansatte i alt fra yoga og løping til sirkeltrening. De har også bedriftsidrettslag og aktiviseringskampanjer som fungerer som lavterskeltilbud.

— Den viktigste effekten av treningstilbudet er det sosiale. Man treffer folk på tvers av forretningsområder, noe som har stor verdi, sier Torvund.

En nordisk undersøkelse fra If, viser at 40 prosent av ansatte som har tilbud om fysisk aktivitet dekket gjennom arbeidsgiver, sjelden eller aldri bruker det. Dette gjelder både treningsabonnement, treningstid i arbeidstiden og gratis tilgang til treningsfasiliteter.

— De ivrigste brukerne er ofte de som allerede er mye i fysisk aktivitet. Utfordringen er å nå dem som har størst behov for økt fysisk aktivitet, sier Torvund.

For å nå dem trekker Torvund frem Dytt-kampanjen som var en aktivitetskonkurranse mellom avdelinger.

— Da gjaldt det å samle poeng for avdelingen ved å gå et visst antall skritt, bruke trappene eller heve pulten til stående stilling. Denne kampanjen engasjerte mange, sier han.

Til slutt påpeker han at et treningstilbud i bunn og grunn bør være et velferdsgode, ikke en kompensasjon for dårlige arbeidsforhold. Arbeidsplassen skal i utgangspunktet være så godt tilrettelagt at treningstilbudet ikke er nødvendig for å forebygge skader.

— Man ikke kan bruke et treningstilbud som en ansvarsfraskrivelse, slik at det blir den enkelte ansattes feil dersom man får helseplager fra arbeidsplassen. Vi må jobbe hver dag for at arbeidsplassen skal være et godt sted å være, avslutter Torvund.